anne.siri@lomedia.no
Ala Tsvirko var hjemme fra jobb med syk datter en novemberdag i 2021 i Minsk, Belarus' hovedstad. Da Tsvirko gikk et ærend i butikken, ble hun plutselig oppringt av datteren som fortalte at noen banket på døra deres.
– I Belarus er det å «banke på døra» et nøkkelbegrep, sier Tsvirko til LO-Aktuelt.
Etterretningstjenesten KGB hadde allerede åpnet kriminalsak mot henne. Tsvirko visste hun måtte komme seg ut av landet så fort som mulig.
AP / NTB
Folk tok til gatene
Da Alexander Lukashenko i august 2020 utropte seg selv som valgvinner etter 26 år ved makten, tok opposisjonen til gatene med beskyldninger om valgfusk.
Ala Tsvirko jobbet ved den statseide bedriften Minsk Automobile Plant. Som protest mot valgresultatet, la Tsvirko og kolleger ned arbeidet. De opprettet en egen fagforening under det uavhengige metallforbundet Free Trade Union of Metalworkers, noe som ble hardt slått ned på av regimet.
– Jeg så med egne øyne arrestasjoner og vold fra regimets side, forteller hun via tolk over Zoom fra rommet hun nå leier i den polske hovedstaden Warsawa.
Yauhen Yerchak / Zuma Press / NTB
Avslag i Sverige
Etter at KGB banket på døra, reiste Tsvirko først til Ukraina. Etter Russlands invasjon dro hun til Sverige, hvor søsteren bor. Her var hun i drøye halvannet år. Asylsøknaden hennes ble avslått hele veien til og med Høyesterett. Hun forteller at det svenske Migrasjonsverket beskrev hennes faglige aktivitet på fabrikken som sivile og ikke politiske aktiviteter. De mente det ikke fantes grunn til gi henne status som flyktning.
Avslaget har ført til protester fra de tre svenske sentralorganisasjonene LO, TCO og Saco. To av medlemmene i klubbstyret på bedriften der Tsvirko jobbet, deriblant lederen, ble dømt til flere års straffearbeid i Belarus. En tredje person har fått asyl i Polen. Ala Tsvirko, som var klubbens nestleder, venter nå på svar på søknaden om asyl fra polske myndigheter.
Vil ha flere hit
LO mener at flere mennesker som Ala Tsvirko bør få opphold i Norge. Status i dag er at få, om noen, fagforeningsledere og menneskerettighetsforkjempere blir plukket ut som kvoteflyktninger. Det er også svært vanskelig å komme seg hit på egen hånd.
Liv Tørres leder LOs internasjonale avdeling. Hun ber om en egen kvote for denne kategorien flyktninger. Det kan gjøres uten å øke det årlige antallet flyktninger som får komme hit, mener LO. Konkret foreslår Tørres en kvote med fagforeningsledere og familier på til sammen 50 mennesker i året.
Tørres forteller at undertrykkingen av verdens fagbevegelse og sivilsamfunn er omfattende og økende.
– Vi må tenke nytt rundt denne gruppen mennesker, og vi må ha med oss regjeringa på det, sier Tørres.
Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser til LO-Aktuelt at tilknytning til fagforeninger aldri har vært en prioritert gruppe i kvotebrevene fra regjeringa. Dette er uavhengig av partipolitisk ledelse, gjennom alle år. På grunn av personvern har UDI ingen statistikk over grunner til at mennesker søker beskyttelse i Norge.
Utenriksdepartementet skriver dette til LO-Aktuelt:
«Å beskytte menneskerettighetsforkjempere og fagforeninger er kritisk for å opprettholde demokrati og rettsstat. Norge engasjerer seg sterkt i dette arbeidet gjennom støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner. Vi tar også dette opp i vår dialog med andre lands myndigheter».
