anne.siri@lomedia.no
For et drøyt år siden holdt finsk fagbevegelse storstilte og langvarige politiske streiker i protest mot regjeringens varslede arbeidslivsreformer. Nå er politiske streiker som varer i mer enn 24 timer, forbudt i Finland.
– Vi kaller det en kaldblodig strategi. Først begrenser de streikeretten. Deretter gjennomfører de alle de andre reformene som vil være negative for arbeidsfolk, sier den finske LO-lederen Jarkko Eloranta.
Raske reformer
Statsminister Petteri Orpo og hans høyreregjering kom til makten i juni 2023. De fire borgerlige partiene lanserte snart omfattende arbeidsmarkedsreformer.
I plattformen skriver de at synkende folketall og mindre arbeidskraft utfordrer velferdsstaten.
I sin fireårsperiode vil de øke antallet som er i arbeid med 100.000. De sier de skal gjøre det mer attraktivt for folk å jobbe, og forenkle trygdesystemet.
Forslagene førte til omfattende streiker fra fagbevegelsen.
– Jeg synes streikene er overdrevne og uforholdsmessige i denne situasjonen, sa statsministeren i et intervju med statskringkasteren Yle.
Regjeringen har hittil gjennomført dette:
• Forbud mot fagforeningers sympatistreiker og politiske streiker over 24 timer. Hver enkelt streikende risikerer en bot på 200 euro når streiken anses som ulovlig.
• Arbeidsgiver kan tilby midlertidige kontrakter uten spesifikk grunn. Før krevdes en årsak, som et vikariat. Regjeringen mener det blir enklere å ansette folk. Arbeidstakersiden mener arbeidsmarkedet blir mer utrygt.
• Før het det at det skulle være «relevante og alvorlige grunner» for en oppsigelse. Ordet «alvorlig» er nå fjernet fra loven.
• Kutt i økonomiske stønader til arbeidsledige. Varigheten på stønadene begrenses.
• Andelen lokale forhandlinger om lønn og andre arbeidsvilkår økes.
En ny reform står for tur: karensdagen, altså at første sykedag for arbeidstaker blir ubetalt.
Ripe i lakken
Finland falt i en internasjonal rangering i fjor. Hvert år vurderes arbeidsvilkårene i de fleste av verdens land av den internasjonale fagbevegelsen, ITUC.
Regjeringens arbeidslivsreformer ble beskrevet som et «enestående» angrep på den nordiske modellen.
Reformer for bedriftene
– Målet med reformene er å gjøre det enklere å drive forretningsvirksomhet i Finland, sier Markku Sippola.
Han forsker på arbeidslivsspørsmål ved Universitetet i Helsinki.
Sippola mener hovedtanken er at når landet legger bedre til rette for bedrifter, så vil sysselsettingen også øke. Ingen store studier sier at dette automatisk skjer, fortsetter han.
Sippola beskriver reformene som radikale, og noe som ingen av de andre nordiske landene har gjennomført.
– Dette er en systemendring. Flere steg bort fra en arbeidslivsmodell med kollektive forhandlinger, fagforeningsmakt og solidaritet med lavtlønte.
Organiserer
Det er tidlig å si hvordan reformene påvirker fagforeningenes makt, fortsetter Sippola.
50–60 prosent av den finske arbeidsstyrken er fortsatt organisert. Nesten 90 prosent av arbeiderne omfattes av tariffavtale.
Sippola beskriver årets tarifforhandlinger som ganske ordinære. Det har vært flere streiker for bedre lønns- og arbeidsvilkår.
På riktig side
Jarkko Eloranta er fortsatt en motivert fagforeningsleder.
– Jeg motiveres av å jobbe for grunnpilarene i demokratiet. Vi er på den riktige siden av historien i en tøff verden. Finsk fagbevegelse har mye støtte i samfunnet, og vi må beholde energien og fortsette kampen, sier Eloranta.
