merete.jansen@lomedia.no
ole@lomedia.no
John Dinkelman hadde jobbet 37 år i USAs utenrikstjeneste da det poppet opp en beskjed på PC-en om at han måtte pakke seg ut av kontoret samme dag. Klokken 17 gikk skjermene til 246 ansatte i svart, og mobilene deres ble tømt for innhold.
– Det er utrolig at man skal bli behandlet på den måten, slår Dinkelman fast når han møter LO-Aktuelt på sitt nye kontor, like over gaten for Utenriksdepartementet i Washington.
Han er imidlertid ikke mest opptatt av egen skjebne, for sammenliknet med mange andre lider han slett ingen nød. Da oppsigelsen kom 11. juli i år, var han allerede valgt til leder i fagforeningen for ansatte innen diplomati og bistand, AFSA. Der sitter han trygt til han går av med pensjon om to år.
– Det er én ting at dette skjer med en 64-åring, jeg kan takle det for jeg har hatt et fint liv. Men tenk på de flere hundre kollegene mine som fikk sparken samme dag som meg, og ytterligere flere tusen i månedene som fulgte. De ble vilkårlig utestengt midt i sin yrkeskarriere, det var vondt å være vitne til – og jeg mener det er et stort tap for USA, sier Dinkelman.
Rundt ett hundre tusen statlig ansatte mistet jobben de første månedene etter at Donald Trump tok over styringen av landet igjen. Godt hjulpet av milliardæren Elon Musk og den nye etaten DOGE (departementet for offentlig effektivisering), fikk han blant annet stengt etaten for bistandsprogrammer og Utdanningsdepartementet. Andre etater måtte kutte kraftig i bemanningen.
NY DEKOR: Bygningen til arbeidsdepartementet i Washington fikk i sommer ny «pynt» i anledning 250-årsjubileumet for den amerikanske uavhengighetserklæringen. Bygget er oppkalt etter Frances Perkins, den første kvinnelige arbeidsministeren, men de enorme bannerne viser president Donald Trump og tidligere president Teddy Roosevelt.
Ole Palmstrøm
Ingen hadde sett for seg dette
Også for fagforeningene til ansatte i offentlig sektor, har dette fått store konsekvenser. Nevnte AFSA har gått fra 17.000 medlemmer i august til 12.000 i midten av september. American Federation of Government Employees (AFGE), som organiserer i alle deler av statlig sektor, har hatt 820.000 medlemmer. De sier de ikke har oversikt over hvor mange de har mistet, men det er i hvert fall nok til at de har måttet kutte kraftig i sin egen stab. Fram til 2. august jobbet over 300 for dem, over hele USA. Nå ligger tallet i overkant av 200.
Everett Kelly, som leder AFGE, sier at de aldri hadde sett for seg at situasjonen skulle bli fullt så ille da Trump overtok.
– Det var ventet at det ville skje ting etter presidentskiftet, men ikke i dette omfanget og med denne styrken, understreker han.
Det samme sier Cathy Feingold, lederen for internasjonalt arbeid i AFL-CIO, som er USAs mektige parallell til LO i Norge.
– Det er mer ekstremt enn det jeg tror noen kunne sett for seg. Vi hadde diskutert ulike scenarioer etter valget, og vi trodde vi var godt forberedt.
Men det var de altså ikke, konstaterer kvinnen med samme type stilling som LOs internasjonale sekretær, Liv Tørres.
Mistet den viktigste rettigheten
Et av de største slagene for fagforeningene, var at de mistet retten til å drive kollektive forhandlinger for store grupper av offentlig ansatte. Donald Trump signerte en presidentordre i mars, der han fjernet denne rettigheten for over en million offentlig ansatte amerikanere, blant annet de som jobber i Forsvaret, justissektoren og utenrikstjenesten. Samtidig ba presidenten departementene om å avslutte alle avtaler med fagforeningene. Han mente dette var nødvendig med tanke på nasjonal sikkerhet.
En av konsekvensene er at fagforeningene ikke lenger kan trekke medlemskontingenten over lønnsslippen. Hvert enkelt medlem må selv sørge for at pengene blir betalt. En ting er at det nå er færre til å betale inn disse pengene, siden så mange har mistet jobben og ikke har råd til medlemskapet. Noe annet er at det er mye vanskeligere å få inn pengene når betalingen ikke går automatisk.
John Dinkelman i AFSA forteller at mange ikke engang vet at betalingen er stoppet opp.
– De ringer og spør hvorfor de ikke har fått medlemsbladet i posten. Dette er en stor utfordring for oss.
SAGT OPP PÅ DAGEN: John Dinkelman hadde jobbet i Utenriksdepartementet i 37 år da han fikk beskjed om å pakke seg ut av kontoret samme dag.
Ole Palmstrøm
Går rettens vei
Fagforeningene har på ingen måte slått seg til ro med denne løsningen. De prøver å få rettsvesenet til å reversere vedtaket.
Allerede i april leverte AFSA et søksmål mot regjeringen. Andre fagforeninger har gjort det samme. To andre søksmål fra AFSAs side går på om regjeringen lovmessig kunne stenge ned hele arbeidsplasser, blant annet USAID, det amerikanske motstykket til Norad.
Sakene gjelder altså det formelle og overordnede og er sånn sett ikke et krav om at de som har fått sparken, skal få jobbene tilbake.
– Som amerikanere tror vi at vi kan saksøke andre for alt mulig. De som mistet jobben i UD, ønsket å gå til et felles søksmål. Men de er nødt til å saksøke staten hver for seg, og det blir det for dyrt og tidkrevende for oss å hjelpe dem med, sier Dinkelman.
Det han og kollegene kan tilby enkeltmedlemmer, er rett å slett en prat på kontoret. Både de som har mistet jobben og de som frykter for at den kan bli tatt fra dem, er velkommen.
– Det er mange på andre siden av gaten som føler at de ikke kan snakke om dette på arbeidsplassen. Så da kommer de heller hit. De er frustrerte og redde og spør «Dink, hva skal vi gjøre?»
Mange er på fornavn med den ferske presidenten i AFSA, han har vært med med på å rekruttere og lære opp rundt 3000 ansatte i utenrikstjenesten.
Kaotiske tider
Everett Kelley er langt mer erfaren i rollen som fagforeningsleder. Han ble valgt til president for AFGE i 2020 og er inne i sin andre periode. Når vi spør hvordan det har vært å jobbe under Trump, prøver han først å svare diplomatisk:
– Det har vært … en erfaring. For å si det mildt.
Så føyer han til:
– Det har vært kaotisk. Ikke minst for de medlemmene jeg representerer. Ikke å vite fra den ene dagen til den neste om du fortsatt har en jobb. Se kolleger få sparken helt uten grunn.
Kelley har ikke noe tall på akkurat hvor mange medlemmer de har mistet, men økonomien i forbundet har i hvert fall fått seg et kraftig skudd for baugen.
– Vi er veldig heldige som hadde en sunn økonomi i forkant av det som nå skjer. Men vi kan ikke fortsette å opprettholde normal drift når medlemmene forsvinner i hopetall.
Om man ser alle avdelingskontorene under ett, står nå en av tre ansatte i AFGE uten jobb.
– Hva sier medlemmene til deg når du møter dem ute på arrangementer?
– De er veldig frustrerte! Noen forteller at de til og med har stemt på «denne presidenten», svarer Kelley.
REDUSERT STAB: Everett Kelley er president i AFGE, den største fagforeningen for statlig ansatte med rundt 800.000 medlemmer. Han forteller at de har vært nødt til å si opp en av tre medarbeidere etter at Trump overtok som president i januar.
Ole Palmstrøm
Mange skjebner, ingen vil snakke
Kelley har lyttet til mange med hjerteskjærende beretninger. Noen familier er ekstra hardt rammet fordi begge de voksne jobbet i statsapparatet.
– Folk lurer på hvordan de skal klare å skaffe familien mat. En jeg selv kjenner, hadde jobbet seg oppover i systemet gjennom mange år, og hadde endelig fått råd til et flott hus til seg og sine. Så mistet han jobben over natten.
John Dinkelman i AFSA har lignende beskrivelser.
– Mandag ble jeg ringt opp av en kvinne som forklarte at hun selv er midt i kreftbehandlingen og har en partner som er ufør. Jeg skjønner jo at staten ikke er noen veldedighetsorganisasjon, men det regjeringen nå gjør, får grusomme følger.
Før LO-Aktuelt reiste til USA, snakket vi med flere som sa de kunne sette oss i kontakt med noen som hadde mistet jobben nylig. Men ingen har villet stille til intervju. Ikke en gang anonymt. Så sterk er frykten for konsekvensene.
– Bryter ned samfunnet
John Dinkelman ser for seg at denne frykten blant de ansatte i verste fall kan skade hele nasjonen USA. Han påpeker at om de på toppen skal kunne styre landet på en fornuftig måte, må de vite hva som beveger seg på ulike nivåer, både hjemme og ute i verden.
– I en normal situasjon vil man fortelle det til sjefen hvis noe ikke fungerer på arbeidsplassen, for man har tillit til at sjefen ordner opp. Men hvis du frykter straff eller gjengjeldelse, holder du heller kjeft om det du har observert, sier han.
Dinkelman beskriver en lignende situasjon innen diplomatiet, der de som jobber ved ambassadene, ikke våger å formidle misnøye i et annet land fordi de vet at budskapet vil bli dårlig likt på toppen.
– Det kan føre til at viktige avgjørelser blir tatt på sviktende grunnlag og i verste fall skade forholdet mellom USA og andre land og komme i veien for gode løsninger.
NASJONALGARDEN: Soldater fra Nasjonalgarden patruljerer i parkområdet utenfor kongressen etter ordre fra den amerikanske presidenten.
Ole Palmstrøm
Demokratiet i fare
Kathy Feingold i AFL-CIO forteller at det dukker opp nye utfordringer hver eneste dag. Ikke bare på fagforeningsnivå, men for USA som demokrati.
Hun nevner blant annet det at nasjonalgarden er utplassert i gatene i hovedstaden samt Trumps forsøk på å ta kontroll over den i utgangspunktet uavhengige sentralbanken. I tillegg til det at regjeringen flytter på grensene for valgdistriktene for å sikre seg flertall i Kongressen.
– Det er som tatt ut av oppskriften på et totalitært samfunn. Alt som er viktig for et levende demokrati, som frie og rettferdige valg, en uavhengig sentralbank, rettigheter for arbeidstakere og forbrukere, det blir nå angrepet, slår Feingold fast.
Hun understreker at AFL-CIO har protestert mot alt som har skjedd.
– Vi har utfordret det gjennom rettsvesenet, vi prøver å påvirke folkevalgte og vi har hatt aksjoner over hele landet.
Vil ikke la seg kue
Selv om 2025 beskrives som frustrerende og kaotisk, er det ingen av forbundslederne som har tenkt å gi etter for presset fra landets øverste ledelse.
– Vi kommer ikke til å bøye oss eller gi etter, sier Everett Kelley, med bortimot 800.000 medlemmer i ryggen.
– Vi skal fortsette å slåss, det ligger i DNA-et vårt, slår han fast.
Både Kelley og Feingold har fortsatt tro på at en sterk mobilisering av befolkningen kan bidra til å snu trenden man nå er vitne til.
– På Arbeidernes dag i september hadde vi over tusen arrangementer, det er ny rekord. Folk deltok over alt, også på steder som tradisjonelt er republikanske, sier Feingold.
