Det er lunsjpause på en byggeplass i Kambodsjas hovedstad Phnom Penh. 30 år gamle Mom Ouk Sean sitter på en seng i underetasjen på et treetasjes hus som hun og seks kolleger holder på å bygge. Hun rører rundt i en gryte på en gasskomfyr ved siden av sengen. Curryduften som sprer seg, gjør stanken fra søppelet i bakgården mindre påtakelig.
Moms mann og kollega, 31 år gamle Sin Sor Sophada, setter seg ned på sengen. Som tusenvis av andre bygningsarbeidere i Kambodsja bor de i husene de bygger.
– Vi bor her fordi vi ikke har råd til å bo noe annet sted, men det er greit. Det føles nesten som hjemme. Vi har både strøm og rennende vann. Noen ganger får vi mat og gass fra huseieren. På vårt forrige bygg fikk vi ikke engang ut lønningene våre, sier Mom.
Byggeboom
Kambodsja er en av Sørøst-Asias raskest voksende økonomier. Det viser seg ikke minst gjennom byggeboomen det siste tiåret.
I 2023 ble det investert 5,4 milliarder dollar i byggeindustrien, en økning på 84 prosent sammenlignet med året før. Omtrent 250.000 av landets 17 millioner innbyggere jobber nå i byggenæringen.
Mom og Sin har jobbet i bransjen i 15 år. De mangler formell yrkesutdanning. Som 95 prosent av bygningsarbeiderne, jobber de i den uformelle sektoren.
– Etter grunnskolen dro vi til Thailand hvor det var mange byggejobber. Der lærte vi yrket ved å praktisere det. Vi vendte tilbake til Kambodsja for fem år siden da det begynte å bygges mye her, sier Mom.
Sju dagers arbeidsuke
Paret kommer fra en landsby i Nord-Kambodsja. De jobber sju dager i uken og har bare fri noen få dager i året.
– Vi har en fire år gammel datter som bor hos sin farmor i vår landsby. Vi har ikke sett henne på ni måneder, men vi må jobbe hver dag til huset er ferdig. Ellers risikerer vi å ikke få betalt, sier Mom.
Tekstilarbeidere er den eneste yrkesgruppen som har lovfestet minstelønn i Kambodsja. Andre yrkesgrupper, som bygningsarbeidere, må forhandle lønn individuelt med arbeidsgiverne.
Mom tjener 10 dollar per dag, og mannen 15 dollar. Det tilsvarer cirka 111 og 167 kroner om dagen. Men selv om det har vært fagforeninger på noen av de større byggeplassene, har Sin aldri vurdert å bli med.
FARLIG ARBEID: Bygningsarbeiderne jobber syv dager i uken, året rundt. Ellers risikerer de å ikke få betalt. I 2019 døde 64 mennesker da uferdige bygninger kollapset. De fleste ofrene var bygningsarbeidere og deres familier.
Jesper Klemedsson Sotomayor
Ulykker
Uformelle arbeidere kan melde seg inn i et fagforbund. Men for å danne en fagforening på arbeidsplassen, kreves det at minst 10 av de ansatte melder seg inn.
Mange uformelle bygningsarbeidere jobber for underleverandører og har muntlige korttidskontrakter. Noen ganger forlenges de bare fra dag til dag. Dermed er det i praksis umulig for dem å danne – eller bli med i – fagforeninger der de jobber.
Fagforbundet for bygningsarbeidere, BWTUC, har bare 12.000 medlemmer.
– De fleste arbeidsgivere prøver å stoppe fagforeningen. De sier til arbeiderne «om dere går med i fagforeningen, så får fagforeningen betale lønningene deres, for vi kommer ikke til å gjøre det», forteller forbundsleder Sok Kin.
Samtidig er mengden av underleverandører og korttidskontrakter et hinder for etableringen av lokale fagforeninger.
– Dessuten synes mange ikke at det er viktig å være med i fagforeningen før de opplever en ulykke eller andre problemer, sier Sok Kin.
LEDER: Sok Kin er leder for Bygningsarbeiderforbundet BWTUC.
Jesper Klemedsson Sotomayor
Ordner selv verneklær
En undersøkelse fra 2018 blant 1.010 BWTUC-medlemmer viste at nesten én av fem hadde skadet seg på jobben. Av disse hadde bare 30 prosent fått kompensasjon.
Flertallet av dem som deltok i undersøkelsen, hadde aldri fått opplæring i sikkerhet.
– På store byggeplasser får de vanligvis det. Der får de også verneklær og annet sikkerhetsutstyr, men på mindre byggeplasser må de ofte ordne det selv, sier Sok Kin.
I 2019 døde 64 mennesker da to uferdige bygninger raste sammen. De fleste av ofrene var bygningsarbeidere og familiemedlemmer som bodde i husene. Etter det ble det forbudt å bo i uferdige bygninger. Arbeidsgiverne er nå forpliktet til å ordne bolig til sine ansatte, noe ingen på byggeplassen kjenner til.
Teamet jobber i sandaler. Ingen bærer hjelm eller verneklær.
– Vi har verneutstyr, men jeg bruker det bare i høye bygninger. Dette er et lite byggeprosjekt, og vi er forsiktige, sier Sin.
Utsatt bransje
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO anslår at det skjer 1,4 millioner arbeidsulykker årlig i Kambodsja. 1.070 av disse med dødelig utgang. Byggebransjen anses å være spesielt utsatt, men det mangler samlet statistikk. I mange tilfeller rapporteres aldri ulykkene.
Kun et fåtall av selskapene i bransjen er registrert hos landets trygdefond, NSSF. Flertallet av bygningsarbeiderne har dermed ikke rett til statlig pensjon, gratis helsetjenester eller kompensasjon ved arbeidsulykker.
– Men hvis det skjer en ulykke, håper vi at huseieren hjelper oss, sier 38 år gamle tobarnsfaren Sok Na, sjef på byggeplassen.
Sok Na har ingen plikt til å registrere sine «ansatte» hos NSSF. Bare selskaper med mer enn åtte ansatte har det kravet.
Vanligvis inngår byggherrer avtaler om byggeprosjekter med en hovedentreprenør. Denne formidler det videre til en underleverandør som igjen overlater det til andre underleverandører. Alle tar sin del av kaka før jobben havner hos siste ledd i kjeden, i dette tilfellet Sok Na. Det gjenspeiles i fortjeneste og lønninger.
Også Sok Na bor på byggeplassen. Han har stor gjeld og har blitt snytt for betaling for utførte jobber flere ganger.
– Hvis jeg blir snytt, blir hele byggeplassen uten lønn, sier han.
