anne.siri@lomedia.no
– Portugisere er et fredfullt folkeslag, men blir høylytte når de demonstrerer, sier Carlos Echeverri.
Han har bodd i Lisboa i to og et halvt år og føler høye leiepriser på kroppen.
Mer enn 80 prosent av en snittlønn kreves nå for å leie en toroms leilighet i land som Portugal, Bulgaria, Irland, Polen og Spania, ifølge EU-byrået Eurofound. Problemet er like stort i deler av Østerrike og Italia.
Eurofund mener krisen kan påvirke velferden og framtidsutsiktene for en hel generasjon.
Lever som en munk
Carlos Echeverri ble «lisboeta» da han flyttet til Lisboa fra Madrid i Spania. Han ønsket seg roligere og rimeligere omgivelser.
Han er opprinnelig fra Colombia, og kom til Europa for over 20 år siden på grunn av politisk uro og forfølgelse i hjemlandet. Han bodde i flere latinamerikanske land, som Argentina, der det også var boligkrise.
– Det er som om problemet har nådd Europa, sier 42-åringen.
I Europa for øvrig har leieprisene i snitt økt med over 20 prosent det siste tiåret.
Echeverri jobber deltid som resepsjonist på et vandrerhjem og leier en hybel i Lisboas sentrum.
Han tjener 800 euro i måneden og betaler 500 euro i husleie. Da har han 300 euro igjen til mat og andre nødvendigheter. Noen ganger jobber han ekstra som dj.
– Innimellom klarer jeg å sende 50 euro til moren min som bor i Madrid. Ellers lever jeg som en munk, forteller han.
Blir boende hjemme
Leieprisene stiger mye raskere enn lønningene, fastslår Eurofound. Etterspørselen etter boliger i byer øker kraftig, mens det bygges færre nye og rimeligere boliger.
Krisen rammer unge voksne hardest, og mange må ta til takke med boliger med lav standard. Om de da ikke blir boende i barndomshjemmet mens de studerer eller jobber. For mange unge er det vanskelig å komme i gang med et selvstendig voksenliv, noe som igjen kan gi psykiske vansker. Boligproblemer kan også føre til at de velger vekk ønsket karrierevei, og at de utsetter eller dropper å få familie, ifølge Eurofound.
Langt fra jobben
Europeisk fagbevegelse engasjerer seg også.
– Arbeidsfolk betaler prisen for Europas boligkrise, ettersom boligkostnadene «svelger lønninger og dytter familier ut til randen». Mens arbeidsgiverne strever med å få tak i folk, fordi potensielle ansatte ikke har råd til å bo der jobbene finnes, sier Esther Lynch i en uttalelse.
Hun er generalsekretær i organisasjonen ETUC.
EU prøver å svare på krisen med en plan for boligbygging. Bygging av flere rimelige boliger og innstramming på korttidsutleie i såkalte pressområder, skal være noen av tiltakene.
EU har også fått en egen boligkommisær som skal drive fram boligpolitikken.
DEMO: «Du er rik eller du er føkka» står det på plakaten som jenta holder. 21. mars var det demonstrasjoner over hele Portugal mot skyhøye boligpriser. Bildet er fra Lisboa.
Pedro Nunes/Reuters/NTB
Investeringsobjekt
– Politikerne makter ikke å gjøre noe med gapet mellom skyhøyt prisnivå og folks inntekt, sier Rita Silva.
Hun har vært en av Portugals ledende boligaktivister i over 20 år. Snart er hun ferdig med sin doktorgrad i politisk økonomi, som også handler om bolig. Nylig var hun med og arrangerte nye demonstrasjoner i opp mot 20 portugisiske byer, via den brede plattformen Casa para Viver. Det betyr «Hus å leve i». Portugisisk fagbevegelse støtter også opp om plattformen.
Rita Silva hevder at det ikke er boligmangel i landet, men at bolig har blitt til et investeringsobjekt. Etter finanskrisen i 2008 og 2009 har portugisiske regjeringer forsøkt å berge en slunken økonomi ved å tiltrekke seg utenlandske investorer.
– De fattigste, og migranter og romfolk har alltid strevd med å få leie. Etter finanskrisen inntok problemet middelklassen, sier hun.
Selv bor hun i huset etter sine avdøde foreldre.
– Jeg bor bra fordi de er døde. Dessverre er det sånn.
Bedre regulering
Silva og kritikere krever en nasjonal plan som skal regulere markedet. Hun mener investorenes store skattefordeler skviser lokalbefolkningen og sårbare grupper ut av boligmarkedet.
Golden Visa-ordningen er ett eksempel på dette. Via programmet kan borgere fra utenfor EU få opphold ved å investere en viss sum i landet.
– Airbnb og korttidsutleie tvinger også lokalbefolkningen ut, sier Silva.
Ordfører Carlos Moedas i Lisboa har lovet mer kommunal boligbygging og offentlige subsidier, men kritikerne mener tiltakene er trege og utilstrekkelige.
Kan aldri eie
– Jeg bekymrer meg for hvordan framtiden skal bli, for meg selv og særlig for de unge, sier Carlos Echeverri.
Han kunne bodd billigere utenfor Lisboas sentrum, men det er i byens kjerne han har sitt sosiale liv. Han slipper også transportutgifter. Han trives i byen med de karakteristiske og fargerike flisene og utsikten mot de vakre åsene.
Å bli huseier kan han bare glemme.
– Så lenge du ikke har en «pappa» som hjelper deg, er det nesten umulig for alle, sier Echeverri.
