Prisveksten denne høsten har vært rekordhøy. Fra oktober i fjor til oktober i år steg prisene med 7,5 prosent. Det er den høyeste årsveksten på 35 år.
Prisene går opp på nesten alle varer. Strøm, matvarer og transportkostnader har økt kraftig. Bare siden oktober i fjor har prisene på mat økt med mer enn 13 prosent.
På toppen kommer en kraftig renteøkning. Styringsrenta fra Norges Bank er nå på 2,5 prosent, og det er ventet at renta skal videre opp i desember.
Forventet en prisvekst på 3,3 prosent
Da LO og NHO hadde forhandlet ferdig i lønnsoppgjøret i vår, var de blitt enige om en økonomisk ramme på 3,7 prosent. I oppgjøret hadde de forutsatt at prisveksten skulle bli på 3,3 prosent i hele 2022. Lønnsoppgjøret skulle altså sikre arbeidstakerne en økning i kjøpekraften på 0,4 prosentpoeng.
– Vi har fått et økonomisk resultat som gjør at vi får økt kjøpekraft for våre medlemmer, sa Fellesforbundets leder, Jørn Eggum.
Det var i april. Men det tok ikke lang tid før anslaget for prisveksten slo sprekker. Bare to måneder etter at partene var blitt enige, måtte Statistisk sentralbyrå skru opp sitt anslag for prisveksten til 4,7 prosent.
Og prisene har fortsatt å øke utover høsten.
Dårligere kjøpekraft
Hva prisveksten for 2022 vil ende på til slutt, er det for tidlig å si. Men de fleste arbeidstakere i Norge må regne med å miste kjøpekraft i år. Prisstigningen vil rett og slett overstige lønnsøkningen.
Statistisk sentralbyrå (SSB) har regnet ut at en gjennomsnittlig husholdning har fått 9000 kroner mer i disponibel inntekt i år enn forventet. Samtidig har de gjennomsnittlige utgiftene økt med 27.000 kroner i 2022. Det betyr at en gjennomsnittshusholdning får 18.000 kroner mindre å rutte med i året enn forventet. Det tilsvarer 1 500 kroner i måneden i økte utgifter.
UNDERSØKELSE: Nordmenns strategier for å få endene til å møtes. Kilde: Dyrtid under oppseiling II, Forbruksforskningsinstituttet SIFO
Colourbox.com/Eva-Lill Bekkevad
Flere sliter økonomisk
At mange nordmenn nå har fått dårligere råd, kommer tydelig fram i en undersøkelse fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Her har forskerne delt husholdningene inn i fire kategorier ut fra deres økonomiske situasjon. For ett år siden var to av tre husholdninger det forskerne definerte som «økonomisk trygge». I august i år hadde denne andelen falt til under 50 prosent.
Det er særlig lavinntektsfamilier, barnefamilier, uføre, arbeidstakere på usikre kontrakter og de som tapte inntekter under koronaen, som sliter nå.
5 prosent av husholdningene er «ille ute», ifølge SIFO-forskerne. Det vil si at de befinner seg i alvorlige økonomiske problemer. Av disse oppgir to av tre at det å betale regninger er et konstant problem.
I tillegg kommer «sliterne», som sliter betydelig med å få endene til å møtes. De utgjør 11 prosent – en dobling sammenlignet med året før.
ragnhild@lomedia.no
