En ganske mild morgen i januar begynner folk å stille seg opp utafor togstasjonen i Newcastle, en gammel industriby nordøst i England.
De slåss iherdig mot vinden for å få opp plakater, flagg og bannere. «RMT» står det på flaggene. National Union of Rail, Maritime and Transport Workers – jernbaneforbundet som nå streiker for jobbsikkerhet og lønn over prisveksten.
INNDRATT YTRINGSFRIHET: Arbeidskontraktene til RMT-medlemmene sier at de ikke har lov til å prate med pressa. David King er frikjøpt tillitsvalgt og kan prate fritt.
Martin Guttormsen Slørdal
– Under covid, mens sjefene våre satt i pyjamas og skreiv noen e-poster, risikerte vi livene våre i frontlinja for å holde toga og varetransporten gående. Hva får vi igjen for det nå, spør David King i RMT etter å ha hengt opp den siste plakaten.
Under korona gikk forbundet med på en solidarisk lønnsfrys, forteller King. Nå ligger det an til å bli reallønnsnedgang, og forbundet har fått nok.
Streikevinteren
Vinteren 2022–23 blir trukket fram som den mest omfattende streikesesongen i Storbritannia siden 1989. Flere hundre tusen arbeidere har vært i streik, og flere streiker er planlagt.
Jernbanearbeidere, grensevakter, postarbeidere, ambulansearbeidere, lærere og sjukepleiere er blant dem som har streika. Noen av dem for første gang.
TUT HVIS STØTTER OSS!:Busser og biler som kjører forbi streikemarkeringen i Newcastle bruker flittig hornet når de passerer. Amy Peters og Nicola Easter fra RMT henger opp plakaten.
Martin Guttormsen Slørdal
For flere forbund handler det om jobbsikkerhet, og å hente inn lønns-etterslep. Fagbevegelsen mener offentlig sektor har blitt skakkjørt gjennom tretten år med høyreregjeringer, kutt og privatisering.
Hovedkravet til de streikende er at lønningene må øke mer enn prisene, som fra desember 2021 til desember 2022 steig med 10,5 prosent.
Prisene skyter i været
Mange busser og biler som kjører forbi togstasjonen i Newcastle legger seg på hornet for å vise støtte til de streikende jernbanearbeiderne. De rundt 25 streikende som har møtt opp, takker ved å knytte nevene i været.
– For hver dag vi er ute i streik, skyter prisene i været den neste. Det er vanskelig for medlemmene. De er ute i streik og får ikke lønn, samtidig som mange regninger må betales – spesielt etter jul, sier David King i RMT.
King er tillitsvalgt for Nordøst-England, og sitter i sentralstyret til forbundet.
STREIKER: Jernbaneforbundet RMT har vært i konflikt i over et halvt år. De krever en lønnsøkning som er større enn prisveksten.
Martin Guttormsen Slørdal
De har vært i konflikt siden juni 2022, forteller han. Flere streikedager er planlagt, og forbundet er klare for å streike lenge.
RMT er i konflikt med Network Rail, selskapet som eier og driver jernbanenettet i Storbritannia, i tillegg til 13 jernbaneselskaper. Forbunda Aslef og TSSA er også i konflikt.
De krever en lønnsøkning som gjenspeiler de økte levekostnadene i landet. Gassprisene i Storbritannia mer enn dobla seg fra november 2021 til november 2022, ifølge det britiske statistikkbyrået. Fra desember til desember økte matprisene med 13,3 prosent, melder varehandelsforbundet BRC.
– Det er vanskelig å streike under en levekostnadskrise, men hva er alternativene våre hvis vi ikke gjør det? Da får vi aldri en lønnsøkning igjen, sier King.
Sprer løgner
Etter 20 år i jernbanen sier David King at de siste par åra er de første der de ikke har fått lønnsvekst over prisveksten – det vil si reallønnsvekst.
SINTE: Formann i RMTs lokallag i Hull, Mike Keal, er tydelig på at folk må rette sinnet sitt riktig sted: Mot den borgerlige regjeringa.
Martin Guttormsen Slørdal
– Folk sliter virkelig nå, understreker han og forteller at media og de borgerlige har spytta ut faktafeil om lønna til jernbanearbeiderne.
RMT organiserer alt fra lokførere til renholdere, og det er store forskjeller i hva de tjener. Regjeringa har gått ut og sagt at en gjennomsnittlig jernbanearbeider tjener 44.000 pund – rundt 530.000 kroner – i året. Påstanden har blitt faktasjekka av organisasjonen Full Fact, som har konkludert med at 44.000 pund er langt over det et gjennomsnittlig RMT-medlem i streik tjener.
– Jeg skulle gjerne ønske at vi tjente det, men her er det ikke en eneste person som tjener over 35.000 pund i året, sier King.
MILLIONOVERSKUDD: Togselskapene går med store overskudd. Samtidig frykter mange i RMT for å miste jobben.
Martin Guttormsen Slørdal
35.000 pund tilsvarer omtrent 420.000 kroner.
David King understreker at konflikten ikke bare handler om lønn. Ifølge RMT har Network Rail også trua med å kutte 2.500 stillinger, som forbundet mener er helt nødvendige for trygg drift av jernbanen.
Det syns King er ironisk, når regjeringa jobber så hardt for stramme inn streikeretten og sikre et minimumstilbud på jernbanen under en streik.
– Blir stillingene kutta, kommer vi uansett ikke til å ha et sikkert tilbud på jernbanen.
Arven etter Jernkvinnen
Streikene rammer offentlige tjenester. Det vil ikke den borgerlige regjeringa, med statsminister Rishi Sunak i spissen, ha noe av.
STØTTEMARKERING: Også de utafor arbeidslivet støtter streikene. Louise Castro i Unite Community, forbundet Unite the Union sin avdeling for folk som star utafor arbeidslivet, er på støttemarkering for RMT i Hull.
Martin Guttormsen Slørdal
I januar la toryene, som Det konservative partiet ofte blir kalt, fram et nytt lovforslag som skal stramme inn streikeretten til flere grupper.
Den nye loven skal sikre at viktige offentlige tjenester skal drives på et minstenivå under en streik. Arbeidsgiver skal da kunne kreve at folk kommer på jobb, selv om de streiker. Møter man ikke opp, er det brudd på arbeidskontrakta, og man kan miste jobben. Hvis ikke fagforeningene møter krava i loven, er streiken ulovlig, og de kan bli saksøkt av arbeidsgiverne.
Arbeiderpartiet, Labour, har sagt de skal jobbe for å snu loven, og vil reversere den hvis de kommer til makta. Den engelske og walisiske hovedorganisasjonen Trades Union Congress (TUC) vil bruke rettssystemet for å jobbe mot loven.
– Vi vil motarbeide alt regjeringa kommer med som truer retten til å streike. Vi kommer til å motarbeide det politisk, og vi kommer til å motarbeide det i retten, sier Paul Nowak, som i januar tok over jobben som generalsekretær i TUC, til LabourList.
Streikeretten blei også stramma inn i 2016. Da blei regelen at forbunda ikke kan gå til arbeidskamp før det hadde blitt stemt over i forbundet. I tillegg må eventuelle streikedager varsles minst to uker i forveien.
I VINDEN: En ny «misnøyens vinter» er godt i gang i Storbritannia. Hundretusener av britiske arbeidere har gått ut i streik, og det ligger an til å bli den mest omfattende streikesesongen siden 80-tallet, da Margaret Thatcher styrte landet.
Martin Guttormsen Slørdal
Politikken er en del av arven etter «Jernkvinnen», Margaret Thatcher, som var Storbritannias statsminister fra 1979 til 1990. Hun blei valgt inn etter et tiår med mye konflikt mellom fagbevegelsen og regjeringa. Konfliktene nådde en topp vinteren 1978-79 – bedre kjent som «The winter of discontent», misnøyens vinter.
Den spesielt kalde vinteren, med streiker som lamma hele Storbritannia, var med å «hjelpe» henne til makta. Thatcher, som var uttalt mot fagforeninger, innførte en rekke lovendringer som gjorde det vanskelig eller umulig å streike. Flere borgerlige regjeringer etter henne har fortsatt å stramme inn retten til arbeidskamp. Antall medlemmer i fagforeninger falt kraftig fra slutten av 70-tallet, da medlemstallene var dobbelt så høye som i dag.
Første boligkjøp
En snau halvtimes gange østover fra togstasjonen i Newcastle, der RMT holder streikevakt, står det en åpen garasjeport. Innafor er det flere biler.
FØRSTE BOLIGKJØP: Bilmekaniker Michael Jobson var heldig som fikk en god fastrente på sitt første boliglån.
Martin Guttormsen Slørdal
PRISENE ØKERr: Folk har kanskje ikke råd til å reparere bilen sin i framtida, frykter bedriftseierne og kontorkollegaene John Lawlor og Austin Main.
Martin Guttormsen Slørdal
I en krok står bilmekaniker Michael Jobson og skrur på en Toyota. Han har nettopp kjøpt sitt første hus, forteller han. Det ville vært umulig hvis han ikke hadde fått en lav fastrente før den begynte å stige kraftig.
– Jeg var heldig som fikk en lav fastrente for fem år. Sånn som renta har utvikla seg, hadde jeg ikke hatt råd til å kjøpe, sier han.
Styringsrenta i Storbritannia er nå 3,5 prosent. Et stort hopp fra 0,1 prosent gjennom pandemien.
Jobson jobber på et bilverksted litt øst for Newcastle sentrum, og har vært mekaniker i 16 år, forteller han. Medianlønna til bilmekanikere i Storbritannia er 29.500 pund i året, eller rundt 355.000 kroner med dagens kurs.
– Hva tenker du om framtida nå, sånn som ting utvikler seg?
– Jeg tenker at så lenge man kan leve, uten å måtte klore seg fast – at du kan gå ut på puben og dra på ferie en gang eller to i året – bare leve et normalt liv, da vil mange være fornøyde. Men det kan ikke folk nå. Det er for dyrt, sier Jobson.
– Vi ser lokførere, sjukepleiere, alle sammen egentlig, protestere. Det er regjeringa som er problemet.
Selv sier Jobson at det er vanskelig å si hvor han må kutte først, hvis prisene fortsetter å øke. «Bare hold ølprisene nede», legger han til med et smil.
Krise etter krise
Ute i verkstedets resepsjon sitter Jobsons sjef, John Lawlor, sammen med Austin Main. Mains og Lawlor deler lokaler, men driver to ulike bedrifter.
De har jobba sammen i 20 år nå, forteller de.
BLÅLYSs: Både sjukepleiere og ambulansearbeidere er i konflikt med den offentlige helsetjenesten NHS, og har gått til streik. Sjukepleierne krever 19 prosent lønn søkning.
Martin Guttormsen Slørdal
– Kostnadene våre øker, men vi får like mye penger inn, sier Lawlor som driver verkstedet.
Energiprisene har økt merkbart, forteller kollegaen hans, Austin Main. Selv har verkstedet en fastprisavtale på energi, i tillegg får de strømstøtte fra staten.
– Vi var ganske heldige som fikk en fastprisavtale, og ironisk nok satt vi prisen en dag eller to før Russland invaderte Ukraina, sier Main.
Likevel koster energien dobbelt så mye nå, sammenlignet med det den gjorde for et par år sia. Men det er også problemer med leveringstider og priser på deler.
– Prisene har gått gjennom taket, spesielt på ting som motorolje, som alle biler trenger, sier John Lawlor.
– Er det vanskelig å holde bedriftene gående?
– Vi må holde ting gående på grunn av de ansatte. Vi har et stort ansvar. Kundene er generelt forståelsesfulle, men hvis vi forteller noen at de må reparere bilen sin i framtida, må de kanskje betale husleia først, sier John Lawlor.
Men ingen kunne forutse at tre «kriser» skulle komme etter hverandre, understreker de. Først Brexit, så korona, så krig i Europa.
– Så dere skylder ikke bare på politikerne?
– Personlig gjør jeg ikke det. De har helt klart ikke gjort alt riktig, men mye er utafor deres kontroll, sier Austin Main.
Men ikke alle er enige med bedriftseierne.
Barnslig regjering
– Folk må rette sinnet sitt riktig sted. Det må rettes mot regjeringa, når det er de som har rattet, sier Mike Keal, formann i RMT Hull.
På togstasjonen i havnebyen Hull, et par mil fra Nordsjøen, mest kjent for fotballaget i engelsk 1. divisjon, står jernbaneforbundet på vakt for å passe på at ingen bryter streiken.
– Jeg tror regjeringa vil ta ansvar og komme til oss, for faktisk å sette seg ned og snakke i stedet for å gå til pressa. Det er sånn Tory-regjeringa tror man driver forhandlinger, sier Keal.
Støttemarkering
På streikevakta i Hull møter vi også Louise Castro. Hun kommer fra Unite Community, som er forbundet Unite the Unions avdeling som organiserer folk som av ulike grunner står utafor arbeidslivet.
DYRE HANDLEPOSER: Matvareprisene i Storbritannia har økt kraftig. Fra desember 2021 til desember 2022 blei handleturene i snitt 13,3 prosent dyrere.
Martin Guttormsen Slørdal
– Vi er her for å støtte arbeiderne i RMT sin streik, sier Castro.
Gjennom snart tretten år med konservative i regjeringer, har den offentlige sektoren gjennomgått store kutt og dårlig lønnsutvikling. Blant annet er ventetidene i det britiske helsevesenet rekordhøye.
– Sjefene våre, infrastrukturen, lønna, arbeidsforholda – alt har blitt verre. Dette handler om mer enn lønn, det handler om frarøving av arbeidsrettigheter og -forhold.
106 år uten streik
Dette har gjort at selv sjukepleierne i forbundet Royal College of Nursing (RCN) har gått til streik for første gang i forbundets 106 år lange historie. Ambulansearbeiderne i forbunda Unison, Unite og GMB har også gått til streik i konflikten med arbeidsgiveren NHS (National Health Services).
Ifølge BBC krever sjukepleierne lønnsvekst på 19 prosent, både for å sikre reallønnsvekst og å hente inn flere år med etterslep. Reallønna til sjukepleiere er 5.200 pund, eller rundt 60.000 kroner, lavere i dag enn i 2010, ifølge The Mirror.
Ambulansearbeiderne krever en lønnsvekst over prisveksten.
Det har også blitt ropt varsku om underbemanning, etterslep og dårlig finansiering i helsesektoren. «NHS-krisa» blir den kalt av britiske medier.
300.000 lyttere. Tre jobber
Bak et tappetårn i Newcastle sentrum står Conor Owen, som opprinnelig kommer fra Londons østkant. Jobben på puben er kun én av tre jobber han har for å få det til å gå rundt. Men aller mest er han musiker under navnet Ren Lawton, forteller han.
MUSIKEREN: Conor Owen satser på musikken under aliaset «Ren Lawton», men må ha tre jobber for å klare seg. Skylda gir han til Tory-regjeringa.
Martin Guttormsen Slørdal
I 2022 hadde han over 300.000 avspillinger på Spotify, og har over 1,6 millioner avspillinger på sin mest populære låt. Likevel må han altså ha flere jobber for å skrape sammen nok penger til å overleve. Det er ikke særlig godt betalt å være verken musiker eller bartender. Selv tjener Owen minstelønn – 9,50 pund, eller rundt 115 norske kroner, i timen på puben. I april blir den nasjonale minstelønna skrudd opp til 10,42 pund i timen.
– Jeg prøver å ha så mange jobber som mulig for å holde hodet over vann. Det er vanskelig, det føles som jeg jobber hele tiden.
Owen mener ikke det burde være sånn, og peker på Det konservative partiet som syndebukk. Han trekker også linja tilbake til Thatcher, og hvordan fagforeningene har mista makta. Det er ingen som har ryggen til arbeiderne lenger, mener han.
– Det føles virkelig som at man ikke har en stemme.
Owen gir Storbritannias statsminister Rishi Sunak en metaforisk finger:
– En eller annen rik kødd, som ikke aner hva vanlige folk går gjennom hver dag. Jeg tror de fleste i Nordøst-England heller ville hatt en Labour-regjering.
herman@lomedia.no
