En vårdag i 2024 åpnet drosjesjåfør Vegard Arntzen Lundemo fra Trondheim et brev fra Sparebank 1. Der var kontoutskriften som viste hva arbeidsgiver hadde betalt inn til ham i tjenestepensjon. Null kroner, sto det på papiret for ett av årene.
Beløpet som først var betalt inn, var trukket tilbake igjen. Lundemo stusset og ønsket å sette seg inn i pensjonsopptjeningen fra alle årene han hadde jobbet som drosjesjåfør for drosjeeieren.
Han logget seg inn på pensjonskontoen sin og begynte å regne.
– Jeg oppdaget at det var flere ting som ikke stemte, sier den tidligere drosjesjåføren.
FLERE SAKER: Midtnorsk Transportarbeiderforening forteller at de jobber med flere saker med medlemmer fra drosjenæringen som har fått for lite i obligatorisk tjenestepensjon. Drosjene på bildet er ikke knyttet til saken.
Martin Guttormsen Slørdal
Synes pensjon er vanskelig
Alle arbeidsgivere i privat sektor er pålagt å spare minst 2 prosent av lønna i tjenestepensjon til sine ansatte. Dette kalles obligatorisk tjenestepensjon (OTP).
Vegard Arntzen Lundemo jobbet som drosjesjåfør fra 2015 til 2023. Han var hele tiden fast ansatt hos samme drosjeeier knyttet til Trøndertaxi i trondheimsområdet.
For halvannet år siden var Lundemo på vei ut av arbeidsforholdet på grunn av en skulderplage. Han hadde vært sykmeldt over en lengre periode og gått over på arbeidsavklaringspenger fra Nav.
Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
Ekstra pensjonssparing i tillegg til folketrygden, som arbeidsgiver betaler inn.
Gjelder i privat sektor.
Arbeidsgiver plikter å spare et beløp på minst to prosent av din lønn. Mange betaler inn mer.
Fra 2022 gjelder ordningen fra første krone du tjener.
All lønn, også feriepenger, skal regnes med. Noen unntak finnes.
Det finne tre ulike ordninger for privat sektor. Arbeidsgiver bestemmer hvilken ordning som opprettes.
Banker og forsikringsselskaper tilbyr ulike løsninger for arbeidsgiverne.
Kilde: Skatteetaten, Sparebank 1, LO
Mener det mangler 43.000 kroner
Lundemo synes det har vært vanskelig å sette seg inn i og få oversikt over tjenestepensjonen. Han regnet først på pensjonen sin alene, og så sammen med Midtnorsk Transportarbeiderforening.
Sammen kom de frem til at arbeidsgiveren hadde betalt inn 24.151 kroner for lite i pensjon fra 2015 til 2023. Hovedgrunnen er at feriepengene har blitt utelatt i beregningsgrunnlaget.
All lønn du mottar, er i utgangspunktet pensjonsgivende. Også feriepenger.
Lundemo kontaktet Sparebank 1 for å finne ut hvor mye pengene kunne ha vokst hvert år hvis arbeidsgiveren hadde innbetalt riktig. Den årlige avkastningen ble satt til 4,6 prosent.
Ifølge fagforeningens beregninger skylder drosjeeieren Vegard Arntzen Lundemo dermed rundt 43.000 kroner.
– Jeg kaller det et regelrett tyveri, sier Lundemo.
Fellesforbundet region Midt-Norge har også sett på saken til Lundemo og regnet seg frem til samme sum. De har tatt utgangpunkt i 10 års foreldelsesfrist.
KJENNER TAXIBRANSJEN: Lundemo jobber ikke som drosjesjåfør i dag. Men han kjenner mange sjåfører og bransjen godt etter mange år i yrket.
Martin Guttormsen Slørdal
Flere saker på bordet
Roy Einar Nilsen er organisasjonsarbeider i Fellesforbundet. Han har bistått Lundemo underveis.
Nilsen forteller at Midtnorsk Transportarbeiderforening nå også bistår to andre medlemmer fra drosjenæringen i Trondheim som mener de ikke har fått den pensjonen de har krav på. Begge sakene likner på Lundemo sin sak, forteller Nilsen.
Han tror ikke dette handler om at arbeidsgiverne ikke kjenner til regelverket.
– Jeg har sett dette så mange ganger nå, og regelverket er ganske klart. For meg virker det som arbeidsgiverne gjør seg dummere enn de er, sier Nilsen.
Han legger til at han også tidligere har blitt kontaktet av medlemmer fra drosjenæringen som ikke har fått OTP innbetalt.
Vegard Arntzen Lundemo er medlem av Fellesforbundet og sitter i styret i Midtnorsk Transportarbeiderforening. Han kontaktet fagforeningen for bistand i saken. Sammen utformet de et krav mot drosjeeieren. Partene møttes i forliksrådet i Trondheim i august.
Kravet er foreldet
Drosjeeieren innrømmer at pensjonsbeløpet som har vært betalt inn, ikke har vært riktig. Dette beklager han.
«Arbeidsgiver erkjenner at grunnlaget for beregning av pensjonspremie har vært feil, ettersom feriepenger ikke har blitt inkludert,» står det i tilsvaret sendt til forliksrådet.
Arbeidsgiveren avviser likevel kravet fra Vegard Arntzen Lundemo. Hovedargumentet er at kravet er foreldet etter den generelle foreldelsesfristen på 3 år for lønnskrav.
Arbeidsgiveren er heller ikke enig i størrelsen på kravet fra Lundemo. Han mener nemlig han kan ha betalt inn for mye i OTP da Lundemo ble sykmeldt senere.
LO-Aktuelt har gitt drosjeeieren anledning til å svare på kritikken fra Lundemo. Han ønsker ikke å kommentere saken fordi Lundemo har varslet at han vil bringe den videre i rettssystemet.
ADVARER: Vegard Arntzen Lundemo oppfordrer andre til å følge med på hva arbeidsgivere betaler inn i obligatorisk tjenestepensjon.
Martin Guttormsen Slørdal
Må følge med selv
Om den tidligere arbeidsgiveren regnet feil med vilje eller har slurvet, er Lundemo usikker på.
– Men jeg frykter at det er gjort med vilje for å spare utgifter, sier han.
Lundemo forteller at han har hatt et godt forhold til sin tidligere arbeidsgiver frem til han fant ut at det manglet innbetalinger.
– Jeg har hele tiden håpet på at han skulle betale. Dette er penger som er mine, og som skulle stått på en konto.
Han ønsker at hans historie skal gjøre andre arbeidstakere bevisste på at de må følge med på hva arbeidsgivere betaler inn i obligatorisk tjenestepensjon.
– I mine øyne handler dette om noen som prøver stikke av fra regninga. Jeg stolte på at dette skulle være i orden fra arbeidsgivers side, sier Lundemo.
Frykter mørketall
Vidar Sagmyr jobber i Byggebransjens Uropatrulje med å avdekke useriøse aktører i byggebransjen i Trøndelag. Å rydde opp i smutthullene som gjør at arbeidsgivere ikke betaler pensjon som de skal, har vært et hjertebarn for Sagmyr siden 2016.
– Manglende innbetaling av OTP dukker opp i veldig mange saker jeg jobber med, sier han til LO-Aktuelt.
Eksempelet med drosjesjåfør Lundemo viser at det sannsynligvis er store mørketall på bedrifter som betaler inn for lite OTP, mener Sagmyr.
– Både ansatte i Norge og det norske samfunnet har tapt store summer på dette, hevder han.
I 2018 hentet Skatteetaten ut tall fra Statistisk sentralbyrå. Tallene viste at et sted mellom 50.000 og 90.000 norske arbeidstakere ikke fikk den pensjonen de hadde krav på. Summene som ansatte i norske bedrifter gikk glipp av, lå på et sted mellom én til to milliarder kroner dette året, ifølge Skatteetaten.
Slik lovverket er i dag, må ansatte følge nøye med, mener Sagmyr.
– Her kan man ikke stole på noen andre enn seg sjøl, sier han.
Arbeidsgivere betaler ikke
I januar er det 20 år siden loven om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft. Loven gjorde det lovpålagt for private bedrifter å opprette en tjenestepensjonsordning.
Fra juni 2021 er det Skatteetaten som har hatt ansvaret med å føre tilsyn for at loven blir fulgt. Siden den gang har etaten ført tilsyn med nesten 32.000 foretak med grunnlag i OTP-loven. Av disse har 7.756 fått pålegg om å opprette pensjonsordning, og 4.231 selskaper fått tvangsmulkt, opplyser Skatteetaten til LO-Aktuelt.
Skatteetaten har sendt ut krav på litt over 309 millioner kroner i tvangsmulkt fra 2022 til august i år. Rundt 20 prosent av dem er betalt.
OTP-loven er ikke akkurat noe å feire slik den er nå, mener Vidar Sagmyr i Uropatruljen.
– Problemet er at ingen blir straffet. For kriminelle aktører blir det mer lukrativt å drive med dette enn narkotikahandel, sier han.
BEGYNTE Å REGNE PÅ PENSJONEN: Vegard Arntzen Lundemo logget seg på pensjonskontoen sin for å sjekke hva arbeidsgiver hadde satt over.
Martin Guttormsen Slørdal
Shopper pensjonsavtaler
Et av de store smutthullene er at useriøse aktører kan hoppe fra pensjonsavtale til pensjonsavtale hos ulike leverandører, forteller Vidar Sagmyr.
– Problemet er at Skatteetaten kun kontrollerer at avtalen er opprettet, ikke om pengene faktisk blir betalt inn, sier Sagmyr.
Han forteller at de som utnytter systemet, gjør det på følgende måte:
1. Arbeidsgiver oppretter en pensjonskonto hos en bank eller tilbyder av dette, men lar være å betale inn.
2. Skatteetaten kontrollerer at kontoen er opprettet.
3. Banken eller pensjontilbyderen purrer på manglende innbetaling fra arbeidsgiver.
4. Etter gjentatte purringer blir avtalen kansellert.
5. Arbeidsgiveren kan gå videre til en ny tilbyder.
6. Skattebetalerne kan ende opp med regninga.
Staten går glipp av penger
Vidar Sagmyr viser til et eksempel med et byggefirma som gikk konkurs i 2023. Firmaet hadde 13 ansatte, deriblant flere håndverkere fra Litauen.
Pensjonstilbyderen her sendte ut fakturaer for pensjonsinnbetalinger til firmaet på over 170.000 kroner. Det ble betalt inn null kroner i OTP til de ansatte.
Saken endte opp med at staten og skattebetalerne måtte ta regninga gjennom Navs lønnsgarantifond.
Vidar Sagmyr mener myndighetene stadig blir hengende etter når kriminelle aktører utnytter systemet. For den enkelte arbeidstaker er det snakk om mindre summer, men hvis du ser på helheten, er det veldig mye penger som går tapt, sier han.
– Det blir også konkurransevridende når seriøse bedrifter som følger lover og regler, må konkurrere om oppdrag med de useriøse eller kriminelle aktører, sier han.
Han legger også til at fordi det skattes av pensjonsinntekter, går staten glipp av store inntekter.
– Det finnes en quick fix
Vidar Sagmyr mener han har løsningen som vil gjøre det enkelt å tette hullet der pensjonspengene forsvinner.
– Det finnes en quick fix. Og dette har jeg varslet politikerne på Stortinget om, sier han.
I dag er det en frivillig ordning der arbeidsgiverne gjør en avtale med pensjonsleverandøren når de får nye ansatte. De registreres rett inn i Arbeidsgiver- og arbeidstakerregisteret (Aa-registret). En A-melding sendes av arbeidsgiver hver måned for å oppdatere pensjonsavtalen.
En A-melding er en månedlig rapport til Skatteetaten, Nav og Statistisk sentralbyrå om ansattes lønn og ytelser, status på arbeidsforhold og skattetrekk.
Dette kobles rett mot bankens pensjonssparing, og nye ansatte vil få riktig pensjon, fra riktig dato og med riktig beløp, sier Sagmyr.
– Kriminelle aktører vil aldri gå med på en frivillig ordning. Denne ordningen må gjøres tvungen, mener Sagmyr.
Vidar Sagmyr, Byggebransjens Uropatrulje.
Martin Guttormsen Slørdal
Oppdager ikke feil
Ståle Nerland er pensjonsrådgiver i Sparebank 1 Forsikring. Han sier banken er avhengig av at arbeidsgiverne gir korrekte opplysninger om pensjonsgrunnlaget:
«Hvis arbeidsgiver oppgir feil pensjonsgrunnlag, har vi ingen andre kilder å hente opplysningene fra. For at pensjonsinnbetalingene skal bli korrekte, er vi avhengig av å motta riktige opplysninger fra arbeidsgiver,» skriver Nerland i e-posten.
Hvis en arbeidsgiver ikke betaler inn til pensjonskontoen, purres det automatisk to ganger. Etter noen manuelle purringer opphører avtalen, ifølge Sparebank 1.
De ser store fordeler med å benytte A-meldingen for oppdatering av pensjonsavtalen. Ordningen er som nevnt frivillig.
Ståle Nerland skriver at de har mål om at alle pensjonskundene deres benytter A-meldingen. Det er både bra for banken, og det vil gi mange ansatte et riktigere pensjonsgrunnlag, mener han.
En rapport fra Skatteetaten i 2019 viste at over en periode på ti år kan bruk av A-meldingen redusere kostnadene for forsikringsbransjen med 319 millioner kroner.
KARTLEGGER OTP: TrønderTaxi har sendt ut spørreskjema til sine drosjeeiere for å kartlegge om de følger lovverket rundt OTP.
Martin Guttormsen Slørdal
Kartlegger OTP-rutiner
Bjørn Aas Farbu er direktør for marked og kommunikasjon i TrønderTaxi AS. Han ønsker ikke å kommentere saken med drosjesjåfør Vegard Arntzen Lundemo og hans tidligere arbeidsgiver. De har ikke nok informasjon til å si om kravet eller beregningen er riktig, skriver han i en e-post.
Han legger til at konflikter eller uenigheter i konkrete arbeidsforhold heller ikke er deres direkte ansvar.
Ifølge Farbu har drosjesentraler som TrønderTaxi ikke noen lovpålagt plikt til å kontrollere den enkelte drosjeeiers arbeidsgiverpraksis. Men fra juli 2026 innføres det nye krav om internkontroll for drosjesentraler. Dette vil gjelde for tilknyttede løyvehavere.
«Selv om kravene om internkontroll ikke har trådt i kraft, jobber vi aktivt med tilsyn og oppfølging. I opplæring og skolering informerer vi drosjeeierne om hvilke plikter som gjelder,» skriver Farbu i e-posten.
Nylig sendte TrønderTaxi ut en undersøkelse til drosjeeiere i selskapet med følgende spørsmål: «Betaler du inn OTP til dine ansatte slik loven sier?»
Farbu skriver at resultatet derfra «viser at løyvehaverne som kjører for oss, så langt har god kontroll og følger reglene for OTP-innbetaling».
Den tidligere arbeidsgiveren til Vegard Arntzen Lundemo henviser til Kristian Nilsen for kommentar. Nilsen leder Norges Taxiforbund, avdeling Trøndelag. I en e-post skriver Nilsen at de er opptatt av at medlemmene deres følger lover og regler. Ellers vil han ikke kommentere saken eller påstandene til Lundemo av samme grunn som drosjeeieren.
