– Kom inn, kom inn!
Han vinker oss inn i leiligheten på Tiller. Morgensola flommer inn i stua og lyser opp Vegard Tillerflatens blide ansikt. Håret er pikant satt opp i en «man bun», han byr på pulverkaffe og kvitrer nærmest i takt med fuglene som har våknet til liv utenfor.
Vegard Tillerflaten
ALDER: 34
AKTUELL SOM: Leder for LO i Trondheim og omegn
Hva fikk deg til å le høyt sist?
En historie om bestefaren til ekssamboeren min. Han fortalte om et kaffebesøk han var på hos en person som begynte å «rote» litt. Bestefaren fikk servert lefse, eller lems, som vi sier. Bestefaren kommenterer så at lemsa var god den, den var bare litt salt. Altså, sukkeret var blitt byttet ut med salt. Historien tok knekken på meg, jeg ler ennå.
Hva får deg til å gråte?
Tanken på å gå til lege og tannlege der jeg vet at det er en sprøyte involvert.
Hvem krangler du oftest med?
Meg selv! Skal man prioritere å betale mer ned på lånet? Eller skal man ta en pub- og fotballtur til England? Det blir nok Englands-tur.
Vær deg selv
Vi spør om han har for vane å synge foran store forsamlinger.
– Syng med det nebbet du har, vær deg selv, by på deg selv. Men snakk enkelt, bruk dine egne ord, ingen bryr seg om hva Martin Tranmæl sa på 1930-tallet, sier Tillerflaten mens han ordner litt på kjøkkenet.
Mandagen er i gang, helga forut sto han på talerstolen på et av byens hoteller iført mørkeblå Adidas-genser og sang kampsang solo. Med det hilste han også 650 tillitsvalgte fra hele Norge velkommen til Trondheimskonferansen, det årlige politiske verkstedet for LOs venstreside. I år større enn noen gang.
Han var et ganske stille og innesluttet barn, men han elsket å spille teater og opptre for familie og venner. Denne teatralske siden henter han fram nå, gjerne når han er ute og viser støtte til streikende arbeidsfolk og andre som behøver å bli sett av en LO-leder.
–Hvordan kom du selv inn i fagbevegelsen?
– Jeg gikk på et medlemsmøte og åpnet kjeften, sier han og ler.
FANER: Der han trives kanskje aller best, på fanemarkering.
Martin Guttormsen Slørdal
Skoleunge på bussen
Takket være morens iherdige innsats fikk han til slutt dreisen på både lesing og skriving. Han beskriver seg selv om en litt typisk gutt på skolen, ikke noe glad i teorifag. Men han elsket bussturene til og fra skolen. På de knappe ti minuttene turen tok, satt han og studerte sjåførene.
– Jeg så hvordan de snakket med passasjerene. De hørte på radioen, drakk litt kaffe. Jeg fikk følelsen av at jeg passet inn der, forteller han.
Nå setter han pris på samtalene med de som sitter på første passasjersete i bussen. De snakker, han lytter. Sånn vil han gjerne være som fagforeningsleder også, en som får andre til å skinne.
I Trondheim leder han Fagforbundet Buss- og Sporveisarbeidernes Forening. Som lokal LO-leder har han fortsatt én kjøredag i uka, for å fortsette å «ha en fot i bransjen».
UNG MANN: Han fikk tidlig lyst til å bli bussjåfør.
Privat
Nei til Venezuela
Vegard Tillerflaten ble valgt til leder av LO i Trondheim i fjor vår, en avdeling som er kjent for å være av den radikale sorten, plassert et stykke utpå venstresiden. Selv sitter han i styret i Senterpartiet i Trondheim og er vararepresentant på Stortinget for Sør-Trøndelag Sp.
– Radikalt lag og stødig Sp, hvordan lar dette seg kombinere?
– Jeg vil videreføre mye av det gode arbeidet fra før, jeg vil ha aktivisme og aktivitet. Jeg liker å gi plass til folk og vise bredden i lokallaget. Vi skal behandle hverandre med tillit, selv om vi er uenige. Sånn fungerer demokratiet, sier han.
Noen grep har han da gjort. Som å takke nei til middagsinvitasjonen som kom fra den venezuelanske ambassaden i Oslo i fjor sommer.
Lokallagets ledelse har i lang tid samarbeidet med fagforeninger både på Cuba og i Venezuela. I likhet med Tillerflaten hadde Venezuelas president Nicolás Maduro vært både fagforeningsmann og bussjåfør, en som kjempet for de fattiges rettigheter. I januar endte Maduro opp i fengsel i USA. En kan mene hva en vil om den operasjonen, men at regimet tok en altfor totalitær retning, det er ikke Tillerflaten det minste i tvil om.
BARN: Han elsket å kle seg ut og opptre. Ellers var han et ganske stille barn.
Privat
Politisk ledestjerne
At han valgte seg et politisk parti litt mer i midten, kan være knyttet til hendelsen for mange år tilbake. Som ung tillitsvalgt var han med på Fagforbundets sommerkonferanse, og hit var også de politiske ungdomspartiene invitert til debatt. Det som skjedde, ga Tillerflaten hakeslepp.
– Representantene fra Høyre og Fremskrittspartiet ble nærmest hånet. Jeg fikk en aha-opplevelse. Der satt vi fra fagbevegelsen på vår høye hest. Sånn vil ikke jeg ha det, sier han, og virker fortsatt ganske sjokkert.
Nå beskriver han Sp-nestoren Per Olaf Lundteigen som sin politiske ledestjerne. Lundteigen ga seg i fjor, etter over 20 år på Stortinget. Han var også kjent som en alliert av fagbevegelsen.
– Han er en herlig politiker, ærlig, direkte og med ryggrad.
I Trondheim og Trøndelag fikk Sp kritikk fra venstresiden da de valgte å støtte borgerlig side etter valget i 2023. Tillerflaten synes det var tungt, han vil ha et parti med rødgrønn profil. Ingen skal røre sykelønna.
– Jeg har bodd i Trondheim, på Kyrksæterøra, i Røyken og på Tiller. For meg er det viktig at skolen, legen og fotballbanen ligger i nærheten av der vi bor. Samfunn skal bygges nedenfra, sier han.
– Hva gjør du om Vedum og co. går til høyre i rikspolitikken?
– Melder meg ut. Sp har fått mest gjennomslag på rød-grønn side, sier han kontant.
Jævlig søte babyvideoer
Ledestjernen Lundteigen har tidligere sagt noe sånt som at et velorganisert arbeidsliv er forutsetningen for et trygt familieliv. Sitatet klinger søtere i Tillerflatens ører enn noen gang før.
– Hva skjer?
– Du kan skrive at LO-lederen er på Tinder, sier han og smiler skjevt.
Å være én i livet er greit, men det er aller best å være to, har han tenkt.
– I det siste har jeg sett noen jævlig søte babyvideoer på TikTok, og mitt 34 år gamle hjerte smelter, sier han.
Kjærligheten som var
Sola har siktet seg inn mot hylla i stuehjørnet, mot et råflott utvalg av diverse sprit. Han ble hobbybartender under pandemien og tar gjerne fredag med et par hjemmelagde cocktails. Sola kaster sitt lys over Det kommunistiske manifest fra 1848 og to eksemplarer av Godfoten fra 1999, den siste av Rosenborgs trenerlegende Nils Arne Eggen. Og helt øverst troner en god samling Mummi-kopper. De er dandert som et fargerikt minnesmerke over en ni år lang kjærlighet som var. Forholdet tok slutt sist sommer, og snart skal hun komme og hente koppene.
– Jeg var mye opptatt på kveldstid. Hun følte seg nedprioritert, og det var tøft å høre, forteller Tillerflaten.
De skiltes som venner og kan fortsatt møtes over en middag. Sommeren gikk opp i gråt, men han gjorde også noe av det skumleste et menneske kan gjøre: Han gikk innover. Kjente på egne følelser. Og så ble han overrasket over sine tre beste kompiser. Før var det et par øl og guttastemning, nå har de også snakket om krisen og det virkelige livet.
– De har vært utrolig støttende. Og jeg har lært at du ikke kan holde folk du er glad i på avstand, sier han.
LYSET: Vegard Tillerflaten har gravd innover i seg selv. Nå er han klar til å gå videre.
Martin Guttormsen Slørdal
Sjokoladekake til mor
Han mener han ikke har vært god på å bearbeide tidligere brudd. Han tok på rustningen og holdt følelsene på avstand i mange år. Kanskje spiller barndommen inn.
Han vokste opp i Trøndelag med mor, far og lillesøster, men allerede da han gikk i andre klasse, flyttet barna til Østlandet med moren. Forholdet tok slutt, det ble rettssaker. Vegard hoppet på ski og var keeper på et fotballag i Asker. Han vokste opp med hund og katt, og at likeverd og rettferdighet var viktige rettesnorer. Rett som det var disket lille Vegard opp med sjokoladekake når moren kom hjem fra jobben som spesialpedagog.
– Klart mye av det var turbulent for oss barna. Men jeg la det på en måte bak meg, det var de voksnes historier, forteller han.
Som ungdom flyttet han tilbake til Trøndelag og inn hos bestemoren. I dag bor han nært faren, og han har like god kontakt med begge foreldrene.
KEEPER: Tillerflaten bakerst til venstre. Laget var Røyken og Spikkestad Idrettslag.
Privat
Vil bli LO-leder
Vi har gått ut i snøen, han peker mot gården i det fjerne der faren vokste opp, mot Flåtten forsamlingshus og mot Tilleråsene. Han la idretten på hylla, men spaserer gjerne en tur i nærområdet. Og er selverklært sportsidiot, følger intenst med på ishockey og fotball. Selv la han fotballen på hylla da det ble for seriøst.
– Hva drømmer du om?
– Jeg har jo en livlig fantasi. Så svaret må være å bli den første LO-lederen på Youngstorget med Sp-bakgrunn!
