JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Slik snudde sykehjemmet fravær til nærvær

SYKEFRAVÆR:

Slik snudde sykehjemmet fravær til nærvær

SYKENÆRVÆR: Da Unni Betten var for dårlig til å jobbe på sykehjemmet som vanlig, dro hun innom og pratet med Åse Eckhoff og de andre beboerne. Slik lettet hun arbeidspresset på kollegene.

SYKENÆRVÆR: Da Unni Betten var for dårlig til å jobbe på sykehjemmet som vanlig, dro hun innom og pratet med Åse Eckhoff og de andre beboerne. Slik lettet hun arbeidspresset på kollegene.

Martin Guttormsen Slørdal

På Smøla sykehjem lå sykefraværet jevnt rundt 20 prosent. Så tok de noen uvanlige grep.

cathrine@lomedia.no

martin@lomedia.no

– Jeg var ganske tidlig inne og gjorde enkle oppgaver som å koke kaffe og servere litt mat til pasientene. Både på eget initiativ og til faste dager, forteller Unni Betten. Hun er hjelpepleier og verneombud ved Smøla sykehjem, som ligger en kort kjøretur fra fergekaien i øykommunen på Nordmøre.

Hun var nylig sykmeldt i seks måneder på grunn av en prolaps og et vondt ben. Å komme seg ut og føle at hun var til nytte, hjalp henne med å komme raskere tilbake i arbeid, mener Betten, som er medlem i Fagforbundet.

For kollegene er det gull verdt at en som er sykmeldt, likevel kan jobbe en liten prosentandel. Da kan den gjøre noe som de ansatte ofte får for lite tid til: sette seg ned og prate med beboerne. Det letter både arbeidspress og dårlig samvittighet.

Fraværet måtte ned

Å legge til rette for at ansatte i sykmelding kan jobbe noe, er en del av et stort arbeid med å få ned sykefraværet ved sykehjemmet. Lenge hadde de et sykefravær på rundt 20 prosent. Da enhetsleder Inger-Lise Lervik startet i jobben i 2017, var bestillingen klar: Sykefraværet skulle ned.

– Det er som å vedta at det skal bli fred i et krigsområde. Jeg tenkte at vi måtte bare få karensdager, forteller Lervik.

Reddende engler fra Nav

Men to rådgivere fra Nav skulle bli redningen. Siden høsten 2020 har Nina Grawert og Dagmar Landstad jevnlig tatt turen fra Kristiansund til sykehjemmet på Smøla. De er IA-rådgivere ved Nav Arbeidslivssenter Møre og Romsdal.

De satte i gang Stami sitt arbeidsmiljøvektøy «En bra dag på jobb», og fikk på plass en egen HMS-gruppe med ledere, verneombud og tillitsvalgte. HMS-gruppen har månedlige møter hvor de ser på arbeidet som er gjort siden sist, og om noe må justeres. På den måten har de satt samarbeidet mellom partene i system.

– Før var partssamarbeidet ikke helt på ordentlig, det var mer på papiret. Den reelle medvirkningen har kommet etterpå, sier enhetsleder Lervik.

Oppdaget tidstyver

Sykehjem er en av sju prioriterte bransjer i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). På Smøla sykehjem ble de med i et eget bransjeprogram som er utviklet for å forbedre arbeidsmiljøet, redusere sykefraværet og hindre frafall.

De startet IA-bransjeprogrammet med såkalt «jobbskygging», der tre ansatte ble fulgt tett en hel arbeidsdag. Alle små og store oppgaver de utførte, ble notert ned. På den måten oppdaget de tidstyver som gjorde jobben unødvendig tungvint for de ansatte.

De ansatte fikk bestemme hva de skulle jobbe med å forbedre, gjennom flere workshops. Denne måten å jobbe med arbeidsmiljøet på har blitt til et fast opplegg kalt «Oss og vårt». Det er et tilbud som alle sykehjem i landet nå kan benytte seg av.

Tilpasset turnus

I tillegg til å legge til rette for at sykmeldte kan jobbe noe ved siden av, er det én endring de ansatte trekker fram som den aller viktigste: turnusene.

– Jeg har en tilrettelagt turnus fordi jeg har barn som jeg er alene med annenhver uke, sier sykepleier Amanda Roksvåg.

Også hjelpepleier og verneombud Unni Betten har en turnus tilpasset hennes behov.

– Jeg tror gode tilrettelegginger av turnus gjør at sykefraværet går ned. Mens en ræva turnus – det vil gi sykmeldinger. Garantert, sier Betten.

FORNØYD: Sykepleier Amanda Roksvåg har tilrettelagt turnus fordi hun er alene med barn annenhver uke.

FORNØYD: Sykepleier Amanda Roksvåg har tilrettelagt turnus fordi hun er alene med barn annenhver uke.

Martin Guttormsen Slørdal

Månedens viktigste møte

De to rådgiverne fra Nav har kommet til Smøla for å bli med på månedens HMS-møte. Nå sitter de rundt møtebordet sammen med resten av HMS-gruppen. Fire år etter at de startet samarbeidet for å få ned sykefraværet, følger de fortsatt opp sykehjemmet. 

– Fakta er at de drukner i hverdagen og synes at de ikke får til noe. Når vi begynner å forske litt i hva de egentlig gjør, så ser vi jo at de gjør utrolig mye bra, sier IA-rådgiver Dagmar Landstad.

På dagens HMS-møte diskuterer de enda et nytt tiltak som skal gjøre livet enklere for både ansatte og beboere. På skjermet avdeling hvor beboerne med demens holder til, hender det ofte at noen er oppe og vandrer om natten. Noen ganger tar de feil av rommet sitt, og havner i sengen til naboen. Nå har sykehjemmet bestilt et nytt låsesystem der beboerne kun kan åpne sin egen dør med et armbånd. Det er velferdsteknologi som kan minske belastningen på nattevaktene, forteller avdelingsleder Synøve Jota Gulla.

HMS-MØTE: IA-rådgiverne Dagmar Landstad (fra venstre) og Nina Grawert følger opp sykehjemmet på femte året. Avdelingsleder Synøve Jota Gulla går igjennom dagens agenda for HMS-gruppen.

HMS-MØTE: IA-rådgiverne Dagmar Landstad (fra venstre) og Nina Grawert følger opp sykehjemmet på femte året. Avdelingsleder Synøve Jota Gulla går igjennom dagens agenda for HMS-gruppen.

Martin Guttormsen Slørdal

Avhengig av vikarer

Alt arbeidet i HMS-gruppen og endringene som er innført, har gitt resultater. I tredje kvartal i fjor var sykefraværet så lavt som 4,2 prosent ved sykehjemmet. Men til tross for at de gjør alt etter boka når det gjelder tilrettelegging og partssamarbeid, er det vanskelig å holde fraværet nede over tid. Ved starten av 2024 steg det legemeldte fraværet ved Smøla sykehjem til nesten 14 prosent.

At de er et lite sykehjem på en øy uten fastlandsforbindelse, hjelper neppe på fraværsstatistikken. Med relativt få ansatte gir det store utslag når én person er syk. Og folk står ikke akkurat i kø for å bosette seg i fraflyttingskommunen Smøla. De har stadig ledige stillinger som ikke er fylt.

Sykepleier og smølværing Amanda Roksvåg er et unntak. Da hun var ferdig utdannet, flyttet hun hjem igjen til øya for å stifte familie. Hun håper flere unge skal gjøre det samme og bli hennes kolleger på sykehjemmet.

I mellomtiden er Smøla sykehjem helt avhengig av vikarer for å holde driften i gang. I 2022 var Smøla blant de fem kommunene i Norge som brukte mest penger på sykepleiere fra vikarbyrå, regnet per innbygger. Det viste en undersøkelse som sykepleien.no presenterte i fjor høst.

Må kutte 8,6 millioner

Den siste tiden har sykefraværet på arbeidsplassen vært lavt igjen, ifølge enhetsleder Inger-Lise Lervik. Men nå har en ny utfordring dukket opp. Kommunestyret i Smøla har vedtatt at sykehjemmet og hjemmetjenesten må spare 8,6 millioner kroner. Det skal ikke tas av den økonomiske rammen, men av de ekstra utgiftene de har blant annet knyttet til vikarer, ifølge Lervik.

– Hva vi skal gjøre fremover nå, er jeg nesten litt usikker på. Hvordan skal vi klare å holde motivasjonen oppe? lurer hun.

Fagforbundets hovedtillitsvalgt Linn Hatmosø frykter at sykefraværet kommer til å stige igjen hvis de skal kutte i vikarbruken. Samtidig skal sykehjemmet innføre Helseplattformen, det nye systemet for elektronisk pasientjournal.

– Det kan bli en heftig høst og vinter. Og jeg tror ikke det blir noe mer attraktivt å jobbe her når folk får høre at de skal ta ned bemanningen, sier Hatmosø.

– Må regne med et høyere sykefravær

Det er urealistisk at sykefraværet skal være like lavt i helse- og omsorgsyrker som i andre bransjer, mener forsker Solveig Osborg Ose.

Privat

– Jeg tror vi bare må regne med et høyere sykefravær i de jobbene her enn i andre deler av arbeidslivet, sier Ose.

Hun er seniorforsker ved forskningsinstituttet Sintef og ekspert på sykefravær.

Ansatte innen helse og omsorg jobber med folk. Det gir en ekstra belastning sammenlignet med mange andre yrker, påpeker hun.

– Ethvert møte mellom to mennesker er potensielt bra eller dårlig. Det handler om emosjonen og tilstanden den enkelte er i, når de møtes.

På sykehjem tar de ansatte vare på de kanskje aller mest krevende personene vi har i befolkningen, sier forskeren.

– Veldig mange har adferdsproblematikk knyttet til demenssykdommen, fordi dette er en vanlig årsak til at de ikke kan bo hjemme, og derfor får sykehjemsplass, forklarer hun.

Mye av arbeidet med HMS i offentlig sektor er basert på erfaringer fra mannsdominerte yrker i industrien, ifølge Ose. Vi mangler forskning på hva som kan virke forebyggende i typiske kvinneyrker, mener hun.

– En har alltid tenkt at kvinneyrker ikke er så veldig risikofylte. Men jeg mener at kvinneyrker holder på å bli de tyngste yrkene i arbeidslivet.

06.09.2024