cathrine@lomedia.no
martin@lomedia.no
– Jeg var ganske tidlig inne og gjorde enkle oppgaver som å koke kaffe og servere litt mat til pasientene. Både på eget initiativ og til faste dager, forteller Unni Betten. Hun er hjelpepleier og verneombud ved Smøla sykehjem, som ligger en kort kjøretur fra fergekaien i øykommunen på Nordmøre.
Hun var nylig sykmeldt i seks måneder på grunn av en prolaps og et vondt ben. Å komme seg ut og føle at hun var til nytte, hjalp henne med å komme raskere tilbake i arbeid, mener Betten, som er medlem i Fagforbundet.
For kollegene er det gull verdt at en som er sykmeldt, likevel kan jobbe en liten prosentandel. Da kan den gjøre noe som de ansatte ofte får for lite tid til: sette seg ned og prate med beboerne. Det letter både arbeidspress og dårlig samvittighet.
Fraværet måtte ned
Å legge til rette for at ansatte i sykmelding kan jobbe noe, er en del av et stort arbeid med å få ned sykefraværet ved sykehjemmet. Lenge hadde de et sykefravær på rundt 20 prosent. Da enhetsleder Inger-Lise Lervik startet i jobben i 2017, var bestillingen klar: Sykefraværet skulle ned.
– Det er som å vedta at det skal bli fred i et krigsområde. Jeg tenkte at vi måtte bare få karensdager, forteller Lervik.
Reddende engler fra Nav
Men to rådgivere fra Nav skulle bli redningen. Siden høsten 2020 har Nina Grawert og Dagmar Landstad jevnlig tatt turen fra Kristiansund til sykehjemmet på Smøla. De er IA-rådgivere ved Nav Arbeidslivssenter Møre og Romsdal.
De satte i gang Stami sitt arbeidsmiljøvektøy «En bra dag på jobb», og fikk på plass en egen HMS-gruppe med ledere, verneombud og tillitsvalgte. HMS-gruppen har månedlige møter hvor de ser på arbeidet som er gjort siden sist, og om noe må justeres. På den måten har de satt samarbeidet mellom partene i system.
– Før var partssamarbeidet ikke helt på ordentlig, det var mer på papiret. Den reelle medvirkningen har kommet etterpå, sier enhetsleder Lervik.
Oppdaget tidstyver
Sykehjem er en av sju prioriterte bransjer i avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). På Smøla sykehjem ble de med i et eget bransjeprogram som er utviklet for å forbedre arbeidsmiljøet, redusere sykefraværet og hindre frafall.
De startet IA-bransjeprogrammet med såkalt «jobbskygging», der tre ansatte ble fulgt tett en hel arbeidsdag. Alle små og store oppgaver de utførte, ble notert ned. På den måten oppdaget de tidstyver som gjorde jobben unødvendig tungvint for de ansatte.
De ansatte fikk bestemme hva de skulle jobbe med å forbedre, gjennom flere workshops. Denne måten å jobbe med arbeidsmiljøet på har blitt til et fast opplegg kalt «Oss og vårt». Det er et tilbud som alle sykehjem i landet nå kan benytte seg av.
Tilpasset turnus
I tillegg til å legge til rette for at sykmeldte kan jobbe noe ved siden av, er det én endring de ansatte trekker fram som den aller viktigste: turnusene.
– Jeg har en tilrettelagt turnus fordi jeg har barn som jeg er alene med annenhver uke, sier sykepleier Amanda Roksvåg.
Også hjelpepleier og verneombud Unni Betten har en turnus tilpasset hennes behov.
– Jeg tror gode tilrettelegginger av turnus gjør at sykefraværet går ned. Mens en ræva turnus – det vil gi sykmeldinger. Garantert, sier Betten.
FORNØYD: Sykepleier Amanda Roksvåg har tilrettelagt turnus fordi hun er alene med barn annenhver uke.
Martin Guttormsen Slørdal
Månedens viktigste møte
De to rådgiverne fra Nav har kommet til Smøla for å bli med på månedens HMS-møte. Nå sitter de rundt møtebordet sammen med resten av HMS-gruppen. Fire år etter at de startet samarbeidet for å få ned sykefraværet, følger de fortsatt opp sykehjemmet.
– Fakta er at de drukner i hverdagen og synes at de ikke får til noe. Når vi begynner å forske litt i hva de egentlig gjør, så ser vi jo at de gjør utrolig mye bra, sier IA-rådgiver Dagmar Landstad.
På dagens HMS-møte diskuterer de enda et nytt tiltak som skal gjøre livet enklere for både ansatte og beboere. På skjermet avdeling hvor beboerne med demens holder til, hender det ofte at noen er oppe og vandrer om natten. Noen ganger tar de feil av rommet sitt, og havner i sengen til naboen. Nå har sykehjemmet bestilt et nytt låsesystem der beboerne kun kan åpne sin egen dør med et armbånd. Det er velferdsteknologi som kan minske belastningen på nattevaktene, forteller avdelingsleder Synøve Jota Gulla.
HMS-MØTE: IA-rådgiverne Dagmar Landstad (fra venstre) og Nina Grawert følger opp sykehjemmet på femte året. Avdelingsleder Synøve Jota Gulla går igjennom dagens agenda for HMS-gruppen.
Martin Guttormsen Slørdal
Avhengig av vikarer
Alt arbeidet i HMS-gruppen og endringene som er innført, har gitt resultater. I tredje kvartal i fjor var sykefraværet så lavt som 4,2 prosent ved sykehjemmet. Men til tross for at de gjør alt etter boka når det gjelder tilrettelegging og partssamarbeid, er det vanskelig å holde fraværet nede over tid. Ved starten av 2024 steg det legemeldte fraværet ved Smøla sykehjem til nesten 14 prosent.
At de er et lite sykehjem på en øy uten fastlandsforbindelse, hjelper neppe på fraværsstatistikken. Med relativt få ansatte gir det store utslag når én person er syk. Og folk står ikke akkurat i kø for å bosette seg i fraflyttingskommunen Smøla. De har stadig ledige stillinger som ikke er fylt.
Sykepleier og smølværing Amanda Roksvåg er et unntak. Da hun var ferdig utdannet, flyttet hun hjem igjen til øya for å stifte familie. Hun håper flere unge skal gjøre det samme og bli hennes kolleger på sykehjemmet.
I mellomtiden er Smøla sykehjem helt avhengig av vikarer for å holde driften i gang. I 2022 var Smøla blant de fem kommunene i Norge som brukte mest penger på sykepleiere fra vikarbyrå, regnet per innbygger. Det viste en undersøkelse som sykepleien.no presenterte i fjor høst.
Må kutte 8,6 millioner
Den siste tiden har sykefraværet på arbeidsplassen vært lavt igjen, ifølge enhetsleder Inger-Lise Lervik. Men nå har en ny utfordring dukket opp. Kommunestyret i Smøla har vedtatt at sykehjemmet og hjemmetjenesten må spare 8,6 millioner kroner. Det skal ikke tas av den økonomiske rammen, men av de ekstra utgiftene de har blant annet knyttet til vikarer, ifølge Lervik.
– Hva vi skal gjøre fremover nå, er jeg nesten litt usikker på. Hvordan skal vi klare å holde motivasjonen oppe? lurer hun.
Fagforbundets hovedtillitsvalgt Linn Hatmosø frykter at sykefraværet kommer til å stige igjen hvis de skal kutte i vikarbruken. Samtidig skal sykehjemmet innføre Helseplattformen, det nye systemet for elektronisk pasientjournal.
– Det kan bli en heftig høst og vinter. Og jeg tror ikke det blir noe mer attraktivt å jobbe her når folk får høre at de skal ta ned bemanningen, sier Hatmosø.
