ragnhild@lomedia.no
sissel@lomedia.no
Emilie Strømmen er på korøving. De andre i koret øver på en medley av Coldplay-låter, men Emilie synger ikke. Hun sitter ved et bord nær de andre sopranene og lytter. Følger notene med blikket mens tonene fra de andre fyller rommet.
Det er 2022, og gjennom flere måneder har korøvingen på onsdager vært den ene dagen i uka da hun kommer seg ut av huset.
På dagtid er hun hjemme i leiligheten. Hun går ikke ut mer enn det hun må. Men til korøvelsen går hun.
Enda hun ikke kan synge. For hun har ikke krefter igjen.
Saken
Når Emilie Strømmen (29) nå forteller sin historie, har hun brukt nesten to år av livet sitt på en kamp for å bli trodd av Nav.
Fra hun ble sykmeldt 23. november 2021, skulle det gå ett år og ni måneder før hun fikk utbetalt sykepengene som Nav til slutt kom til at hun hadde krav på. I mellomtiden måtte alenemoren tømme alt av oppsparte midler og søke sosialstønad for å overleve.
– Jeg ble sykmeldt fordi jeg skulle prøve å ta vare på meg selv, sier Emilie.
I stedet ble hun enda sykere.
Fjordenes Tidende omtalte Emilie Strømmens sak først.
Den nye jobben
I august 2020 får Emilie jobb ved et bakeri og cateringfirma i hjembygda Måløy. Hun skal bake, stå i kafeen og lage cateringmat til kundene.
Hun får stor frihet i jobben og trives godt, samtidig som det er hektisk. Og da sjefen brekker beinet og blir sykmeldt noen måneder senere, er det Emilie som får hovedansvaret for det meste.
Hun starter på arbeidet i sjutiden. Siden hun er alenemor, er det bestemor som må levere sønnen på skolen om morgenen. Ofte må Emilies mamma også hente, for det er ikke alltid hun rekker å være på SFO til stengetid.
I tillegg til eneansvar for sønnen og hektiske dager på jobb, har Emilie en sykdom som setter henne kraftig ut flere dager i måneden. Hun vet det ikke ennå, men hun skal senere få diagnosene adenomyose og endometriose. Endometriose er en kronisk tilstand som gir kraftige smerter ved mensen.
Blir bedt om å ta Paracet
Emilie Strømmen får raskt inntrykk av at sjefen ikke setter pris på sykefravær.
Om hun sier at hun trenger å gå hjem, kan hun få beskjed om å ta en Paracet. Ved én anledning får hun høre at hun helst ikke bør gå hjem fordi det kan «smitte over» på de andre på arbeidsplassen.
Derfor går hun ofte på jobb, selv om smertene kan være nesten uutholdelige.
Selvmordsforsøket
En fredag i oktober 2021 skjer det noe som skal påvirke henne sterkt.
På torget i Måløy blir Emilie vitne til et selvmordsforsøk. Hun er førstemann på stedet og ringer politiet. Men etter at kvinnen har fått hjelp, må også Emilie på legevakta. Hun er i sjokk og trenger helsehjelp.
På legevakta får hun beskjed om at hun trenger ro og ikke skal på jobb på noen dager. Men fordi hun har ansvar for en stor barnedåp på søndagen, påtar hun seg å gå på jobb likevel.
Når Emilie ringer sjefen på mandag og forteller at hun ikke kan komme på arbeid, blir det ikke godt mottatt, forteller hun.
– Hun klikket i vinkel, hevder Emilie.
Møter veggen
I tre og en halv uke fortsetter hun å gå på jobben. Så sier det stopp.
Ifølge Emilie er det mange ting som får begeret til å flyte over. Det er pandemi i Norge, hun er alenemor for en liten gutt, og har levd med høyt arbeidspress og mye stress både på jobb og privat gjennom lengre tid. I tillegg er hun mye dårlig. På jobb opplever hun å møte lite forståelse.
– Jeg møtte veggen, forklarer Emilie.
Hun sykmeldes den 23. november med hoveddiagnose «depresjonsfølelse» og bidiagnosene «utmattelse» og «konflikt med arbeidsledelse».
PERMER: Emilie Strømmen har systematisert all dokumentasjon i store permer. Om nettene når hun ikke fikk sove, kunne hun sitte oppe og jobbe med saken. – Jeg tror jeg kunne alle dokumentene på rams, forteller hun.
Sissel M. Rasmussen
Bestridelsen
En drøy uke senere blir hun kalt inn til et møte med sjefen. Her forteller arbeidsgiveren at hun ikke vil godta sykmeldingen hennes.
I brevet som er sendt til Nav, skriver sjefen at Emilie har gitt uttrykk for at sykmelding benyttes som et «våpen» mot arbeidsgiver, «siden arbeidsgiver bare tenker på å tjene penger», og at Emilie vil «straffe» arbeidsgiver siden hun ikke ble møtt med nok sympati under forrige sykmelding.
Den tidligere arbeidsgiveren sier til LO-Aktuelt at hun ikke kjenner seg igjen i Emilies beskrivelse av hva som skjedde i samtaler og møter dem imellom. Utover det ønsker hun ikke å kommentere saken.
Arbeidsgiveren forteller at hun tok kontakt med Nav etter at Emilie leverte sykmeldingen i november, og at hun valgte å bestride sykmeldingen etter veiledning fra Nav.
Navs feil
Når sjefen ikke vil godkjenne sykmeldingen, betyr det i praksis at Emilie blir stående uten sykepenger. Ifølge Emilie får hun beskjed om at hun må «ta resten med Nav».
Men i Navs saksbehandling skjer det flere feil. Først blir ikke Emilies søknad om forskuttering av sykepenger registrert i systemet. Dermed må hun søke på nytt, og det blir januar før Nav i det hele tatt tar fatt på saksbehandlingen.
I februar – på datoen tre måneder etter at hun ble sykmeldt – får hun det første avslaget. Nav vil ikke forskuttere sykepengene. Avslaget gjelder «så lenge du er sykmeldt», slår Nav fast.
I avslaget legger saksbehandler stor vekt på at det skal ha vært en arbeidskonflikt mellom Emilie og hennes sjef. Nav finner det ikke «tilstrekkelig dokumentert» at Emilie har utviklet en uavhengig psykisk lidelse som følge av konflikten som kan begrunne en full sykemelding, skriver etaten.
Emilie sender klage på vedtaket i mars. Men først to måneder senere – i begynnelsen av mai – får hun beskjed om at klagen er mottatt. Saksbehandlingstiden er 38 uker, skriver Nav.
På dette tidspunktet er Emilie Strømmen svært langt nede.
Alenemoren har ikke hatt noen form for inntekt siden desember året før. Sparepengene er oppbrukt, og hun må bruke kredittkortet for å dekke nødvendige utgifter. For å ha mat og klær til sønnen, må hun ty til hjelp fra foreldrene.
I løpet av de første månedene tør hun knapt å vise seg ute. Hva vil folk tenke? «Jaså, du klarer å gå tur, men du klarer ikke å gå på jobb». Emilie kjenner på skam og skyldfølelse.
– Det skjer noe med deg når du har holdt på sånn så lenge. Man klandrer gjerne seg selv, sier hun.
For Emilie er det i dag vanskelig å huske hvordan hun kom seg gjennom denne perioden. Hun er deprimert, og sliter med å sove om natta. Selv enkle aktiviteter som håndarbeid og det å stelle plantene hjemme, kjennes blytungt.
Må søke sosialstøtte
I mai 2022 får Emilie hjelp av sin Nav-veileder til å søke sosialstønad slik at hun har et minimum å leve for. I juni får hun innvilget arbeidsavklaringspenger.
Men svaret på klagesaken lar vente på seg.
I mellomtiden blir helsa bare dårligere og dårligere.
Nav avslår igjen
I midten av februar 2023 mottar hun et nytt brev med beskjed om at saksbehandlingstiden er utvidet. Det er nå 52 ukers behandlingstid på klager, skriver Nav. Videre står det at Nav har regnet saksbehandlingstiden fra mai 2022, ikke fra mars da klagen ble sendt.
– Vi ringte Nav hele tiden og pushet på, forteller Bjørn Martin Kormeseth, leder i Fellesforbundet avdeling 19, som bisto Emilie i saken.
Over et år etter at Emilie klaget på det første vedtaket, får hun nytt avslag fra Nav. Ifølge Nav har det ikke kommet nye opplysninger i saken som tilsier at vedtaket skal omgjøres.
Emilie må sende enda en klage, denne gangen til Nav Klageinstans. Saksbehandlingstiden skal være 12 uker, får hun opplyst.
SOM EN STRAFF: Sjefen mente Emilie brukte sykmeldingen for å straffe henne.
Sissel M. Rasmussen
Kontakter Nav-direktøren
17. august i fjor bestemmer Emilie Strømmen seg for at nok er nok.
– Det gikk en faen i meg. Jeg var så lei. Jeg hadde fått så nok. Jeg var bare nødt til å gjøre noe.
På mobilen skriver hun en e-post adressert til Navs øverste leder, Nav-direktør Hans Christian Holthe. I e-posten forteller hun hva hun har vært igjennom de siste par årene.
«Jeg har snart ikke mer krefter igjen og har mistet all tiltro til systemet etter denne opplevelsen. Håper å høre fra dere.»
Så trykker hun på send.
Endelig medhold
– Jeg har aldri opplevd kjappere behandlingstid, sier Emilie i dag.
Tidlig om morgenen 29. august ringer Emilies veileder i Nav. Han lurer på om hun har sett brevet hun har mottatt.
I brevet hun finner på «Min side» hos Nav, står det at hun er innvilget ett år med sykepenger, og at pengene vil være på hennes konto «senest innen fem virkedager».
– Jeg kunne ikke helt tro at det var sant.
Nav beklager
I etterkant av vedtaket mottar Emilie en beklagelse fra avdelingsdirektør Bjørn Hassel i Nav Arbeid og Ytelser Romerike.
«La meg (...) på vegne av etaten beklage at vi brukte så lang tid på å fatte et riktig vedtak, og for de saksbehandlingsfeilene som vi gjorde i saken din på veien dit», skriver avdelingsdirektøren.
Når LO-Aktuelt nå kontakter Nav på nytt, skriver Morten Svenkerud, avdelingsdirektør Nav Arbeid og ytelser Innlandet, at det ikke er vanskelig å forstå at dette har vært en veldig krevende situasjon.
«I Emilie Strømmen sin sak skjedde det dessverre flere feil, og det har vi beklaget til Strømmen i møte med Bjørn Hassel, avdelingsdirektør Nav Arbeid og ytelser Romerike. Det er heller ikke vanskelig å forstå at hun har en negativ opplevelse med Nav, særlig fordi vi brukte lang tid på klagebehandlingen og fordi ulike deler av Nav vurderer saken ulikt», skriver Svenkerud i en e-post.
Begynt i jobb
Snart tre år etter at Emilie Strømmen ble sykmeldt fra sitt arbeid i bakeriet, er hun fortsatt langt fra frisk. Fortsatt mottar hun arbeidsavklaringspenger, men den siste tiden har hun begynt i en stilling som ekstrahjelp på Thon-hotellet på Måløy.
Nå håper hun at det å fortelle sin historie, kan være til hjelp for andre.
– Jeg har en brennende stemme inni meg som bare må ut. Å få bruke min sak til å hjelpe slik at ikke andre skal havne i samme knipa.
TUNG TID: – På flere tidspunkt var jeg så langt nede at jeg bare hadde krefter til å puste, forteller Emilie Strømmen.
Sissel M. Rasmussen
