Selina Berdal Feidje drar på seg verneskoa og setter seg inn i en sølvgrå pickup som det står Hæhre på. De er hovedentreprenør når det bygges ny E6 mellom Ranheim og Sveberg, nord for Trondheim.
Om et par år skal bilistene suse forbi i 110 kilometer i timen, gjennom tunneler og bondelandskap, uten å tenke over at her har det bodd og arbeidet rørleggere, lastebilsjåfører, gravemaskinførere og mange flere – for å lage en trygg vei.
I 2027 skal veiprosjektet ferdigstilles.
– Det kommer vi til å klare fordi vi har så sjukt mange dyktige fagfolk ute langs linja, sier Selina som er tillitsvalgt i Arbeidsmandsforbundet.
«Linja» er den 12,5 kilometer lange strekningen der det arbeides med å lage ny vei.
E6: «Linja» er den 12,5 kilometer lange strekningen nord for Trondheim der det arbeides med å lage ny vei. Som HMS-koordinator har Selina har ansvar for at arbeidet langs den nye veien gjøres trygt og forsvarlig.
Martin Guttormsen Slørdal
Knall med brakkeliv
Selina lever brakkelivet i Malvik, noen mil øst for Trondheim. Her bor og jobber hun fire dager i strekk, fra mandag til torsdag, før hun drar hjem til Sogndal og Feios ved Sognefjorden. Tidligere hadde hun fjorten dager på jobb før fjorten dager med fri.
Arbeidslivet hennes har alltid vært preget av å bo på brakke – helt fra hun begynte som lærling i Hæhre i 2021, forteller 22-åringen.
– Jeg har aldri hatt et prosjekt i nærheten av hjembygda mi. Jeg har alltid bodd på brakkerigg og synes dette livet er knall, sier HMS-koordinatoren.
PÅ REISEFOT: Det kan bli mye reising når du jobber på anlegg. Selina har sett mye av Norge gjennom jobb.
Martin Guttormsen Slørdal
Fikk ny familie på jobb
Selina har yrkesfaglig utdanning i vei- og anleggsfaget fra Sogndal. Læretiden tok hun hos Hæhre, på et veiprosjekt ved Mandal på Sørlandet og i Trøndelag.
Selina hadde aldri flydd før den dagen hun la Sogndal bak seg i en liten Widerøe-maskin og satte kursen sørover.
Hun var spent på hvordan det var å bo langt hjemmefra, og spent på hvordan det var å jobbe som ei av få jenter i et yrke med aller flest menn.
Det gikk bedre enn fryktet.
– Jeg ble veldig godt tatt imot. Noen jeg har møtt, har minnet meg om en bestefar, farsfigur eller en bror. Kollegene ble som min andre familie, sier hun.
FAMILIE PÅ BRAKKA: Selina tenker på kollegene på brakka som sin egen familie. Silje Funderud (til venstre) jobber som prosjektingeniør hos Hæhre.
Martin Guttormsen Slørdal
Forbilde i pappa
Faren hennes er en skikkelig praktiker, en som liker å holde på med ting ute hele tiden. Og han er elektriker.
Da Selina var liten, ble hun med faren på det meste av det han drev med. Selina har alltid hatt en god heiagjeng hjemme i Feios.
– Jeg har veldig god støtte fra familien min, forteller hun.
Da hun var lærling i Mandal, nektet Selina familien å ringe og melde henne når hun var på jobb. De fikk ikke lov til å skrive at de savnet henne eller at det nærmet seg hjemreise.
– Når jeg er på jobb, vil jeg ha fokus på det jeg gjør her. Det har hjulpet meg masse med å trives og med å skape min egen lille familie med kollegene mine, sier hun.
FULL KONTROLL: Selina er mye ute langs linja og møter kollegene. Her er hun sammen med grunnarbeider Hermann Moksnes som var Selinas fadder da hun var lærling. I bakgrunnen Knut-Ivar Botterud og Joakim Strøm.
Martin Guttormsen Slørdal
Alle skal trygt hjem
Langs det som skal bli et nytt strekk av E6, er det fullt av arbeidsfolk i ulike yrker. Her sprenges, bores, måles og løftes det i vinterkulda.
Men ingen av arbeidsoppgavene er viktigere enn at alle ansatte skal komme seg trygt hjem fra jobb, forteller Selina.
Og det er nettopp dette som er jobben hennes nå. Etter et brudd i hånda i 2025 tilrettela Hæhre for Selina, slik at hun fikk en ny stilling og nye arbeidsoppgaver.
I dag er hun ansatt som HMS-koordinator. Hun og kollegene i avdelingen skal sørge for at arbeidet med den nye veien gjøres trygt, og at alle lover og regler følges av de ansatte – også hos underentreprenører.
GODE KOLLEGER: Per Inge Osgjelten setter stor pris på ha Selina som kollega, og det er gjensidig. – De yngre er ofte smartere enn det vi er, humrer han. I «gamle dager» jobbet damene stort sett på kjøkkenet eller med renhold. Og gubbene på den tiden hadde nok en litt annen holdning til damer, forteller han.
Martin Guttormsen Slørdal
Selina er mye ute og møter kollegene langs linja. Om framdriften er bra, om de bruker verneutstyret riktig, og om de har alt utstyret de behøver, er noe av det hun ser etter.
Hun er oppriktig opptatt av hvordan kollegene har det. Det kan være tøft å være borte hjemmefra i tolv dager i strekk.
Før hun dro ut i lære som 18-åring, snakket hun mye med faren sin. Han forberedte datteren på at det kunne være tøft å jobbe i et mannsdominert miljø.
Selina ønsket å bevise at hun var god nok.
– Jeg tenkte at noen må jo brøyte vei for at de som kommer etter meg, skal få det lettere, smiler hun.
Det er ikke så mange år siden, og Selina er fortsatt ung – men det har blitt bedre siden den gang, mener hun.
TILRETTELEGGER: Selina er ambassadør for prosjektet Kvinner i anlegg i Hæhre. En av oppgavene hennes er å være med på skolebesøk. – De unge jentene kommer ofte bort til meg etter presentasjonen. De spør om de får tilpassede klær, om det er egne dametoaletter og egne garderober, forteller Selina.
Martin Guttormsen Slørdal
Sosialt på brakka
Rundt klokka åtte på kvelden er arbeidsdagen til Selina over. Rommet på brakka minner om et lite hotellrom – eget bad, seng og klesskap.
Hun kan selvfølgelig dra rett på rommet for å slappe av, men det er også muligheter til å være sosial. De ansatte har en sosial brakke med treningsrom, biljard, dart og TV-er.
Selina føler seg heldig. Hun har jobbet med prosjekter i Nord-Norge, på Sørlandet – og til og med vært på Jan Mayen.
Hun oppfordrer flere jenter til å søke seg til anleggsfag.
– Det er ingenting i disse yrkene som hindrer oss jenter i å gjøre en like god jobb som gutta, sier Selina Berdal Feidje.
SOSIALT: Det er god stemning på kveldstid på «sosialriggen». Her blir folk bli kjent på tvers av faggrupper og skift. Dette er første gang Hæhre tester ut en slik brakke på et prosjekt.
Martin Guttormsen Slørdal
