ragnhild@lomedia.no
red.loaktuelt@lomedia.no
I 26 år har Vigdis Skaugvoll (63) jobbet deltid på Vinmonopolet på Finnsnes i Troms. Mesteparten av denne tiden har hun jobbet ufrivillig deltid.
– Da jeg begynte i polet, hadde jeg 15 timer i uka. Det går ikke an å forsørge seg på det, sier Skaugvoll.
Så ble timeantallet økt til 22, senere til 26, før hun i fjor fikk 30 timer i uka. Det tilsvarer en 80 prosent stilling.
Gjennom alle årene hun har vært ansatt i Vinmonopolet, har hun tatt ekstravakter når hun har fått muligheten. I enkelte perioder har hun jobbet opp mot full stilling.
– Hvis jeg blir forespurt, så takker jeg ja, forteller Skaugvoll.
DELTIDSANSATT: Da Vigdis Skaugvoll begynte å jobbe i Vinmonopolet for 26 år siden, startet hun med 15 timer i uka. Hun har gradvis fått økt timeantallet.
Marius Fiskum
Dagens regelverk
Hvis Vigdis Skaugvoll tar en ekstravakt i dag, får hun vanlig timelønn. Overtidsbetaling får hun først dersom hun jobber ut over det antallet timer som tilsvarer 100 prosent stilling.
Slik er nemlig reglene i dag. En ansatt i full stilling får betalt overtid dersom hun jobber mer enn 40 timers arbeidsuke – eller 37,5 timer dersom hun jobber i en bedrift med tariffavtale.
En ansatt i en 50 prosent stilling vil på samme måte måtte jobbe mer enn 40 – eller 37,5 timer i en tariffbedrift – for å få overtidsbetalt.
Terskelen for når overtiden tikker inn, er altså den samme enten du jobber deltid eller heltid – med dagens regelverk.
Overtid og mertid
Overtid er arbeid utover lovens grense for alminnelig arbeidstid. Som hovedregel betyr det arbeid ut over 9 timer i løpet av 24 timer eller 40 timer i løpet av 7 dager.
Dersom du er deltidsansatt og jobber ut over din avtalte arbeidstid, men innenfor alminnelig arbeidstid, kalles dette mertid eller merarbeid.
Nye EU-dommer
Men dette kan det nå komme en endring på. To nye EU-dommer utfordrer nemlig den norske praksisen med at deltidsansatte ikke får overtidsbetalt når de jobber ekstra. I dag må de jobbe mer enn 100 prosent stilling for å få overtidstillegg.
Om regelverket endres, kan det få stor betydning for alle som jobber deltid i Norge.
De to EU-dommene konkluderer med at det er diskriminering av deltidsansatte dersom de må jobbe like mye som fulltidsansatte for å utløse tillegg på lønna.
EU-domstolen mener dette er i strid med deltidsdirektivet, som blant annet skal sikre deltidsansatte samme rettigheter som heltidsansatte.
Domstolens konklusjon har betydning for Norge fordi deltidsdirektivet er tatt inn i norsk lov gjennom EØS-avtalen.
Dermed er spørsmålet om norske arbeidsgivere må begynne å betale overtid når deltidsansatte jobber mer enn avtalt arbeidstid.
EU-dommene
Lufthansadommen:
19. oktober 2023.
Gjaldt en pilot ansatt i 90 prosent stilling.
Pilotene fikk lønnstillegg når flytiden oversteg visse terskler – 106, 121 og 136 timer per måned.
Piloten mente dette var forskjellsbehandling av deltidsansatte og krevde lønn ut fra forholdsmessig reduksjon av tersklene.
Domstolen kom til at disse tersklene for når lønnstilleggene ble utløst, utgjorde en større byrde for deltidsansatte enn for heltidsansatte.
Fordi deltidsansatte sjeldnere ville nå disse tersklene, utgjorde regelverket en forskjellsbehandling av ansatte i deltidsstillinger i strid med deltidsdirektivet, konkluderte dommerne.
Dialyse-dommen:
29. juli 2024.
Gjaldt to sykepleiere i 40 og 80 prosent stilling.
I likhet med norsk rett fikk sykepleierne ikke overtidstillegg før de hadde jobbet tilsvarende full stilling.
Sykepleierne krevde overtidstillegg for arbeid ut over sine stillinger.
Domstolen fant at det var ulovlig forskjellsbehandling i strid med deltidsdirektivet at de ikke fikk overtidsbetaling når de jobbet ut over sin stillingsprosent.
– Uoverskuelige konsekvenser
EU-dommene tilsier at deltidsansatte i Norge skal få rett til overtidsbetaling når de jobber utover sin avtalte arbeidstid. Det mener en samlet arbeidstakerside, forteller Henriette Jevnaker, første nestleder i LO.
LO mener dagens regelverk er diskriminerende, og at praksisen må endres i tråd med EU-domstolens avgjørelser.
Det får NHO og resten av arbeidsgiversiden til å steile.
– Dette vil etter NHOs vurdering kunne få omfattende og til dels uoverskuelige både rettslige, økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser, advarer Nina Melsom, direktør for arbeidsliv og tariff i NHO.
Dyrere for bedriftene
Om reglene blir endret også i Norge, vil deltidsansatte få overtidsbetalt fra første time de jobber ut over stillingsbrøken sin.
Vigdis Skaugvoll vil for eksempel kunne få overtidsbetalt idet hun jobber utover de 30 timene hun i dag har i sin kontrakt.
Å få ekstra betalt når en jobber ekstra, hadde vært fint, mener Skaugvoll. Samtidig vil en slik endring innebære ekstra kostnader for bedriften.
– Det vil helt klart bli en merkostnad for dem, sier hun.
I Vinmonopolet er andelen deltidsansatte høy. Det samme er bruken av mertid, altså at deltidsansatte påtar seg ekstra timer.
Ved Vinmonopolet på Finnsnes er de fire ansatte, hvorav to jobber deltid, forteller Skaugvoll. Om polet hadde måttet betale full overtid på merarbeid, tror hun bedriften hadde vurdert å tilby større stillinger.
– Hvis de øker stillingsprosenten, så slipper de jo masse overtidsbetaling. Det kunne også gjort det enklere å holde på folk lenger, sier Skaugvoll, som er medlem i Handel og Kontor.
HK-MEDLEM: Vigdis Skaugvoll tror Vinmonopolet ville vurdert å tilby større stillinger dersom de måtte betale full overtid for ekstravakter.
Marius Fiskum
Et gjennombrudd
Og nettopp dette er et sentralt poeng for LO. EU-domstolens avgjørelser kan bety et gjennombrudd i kampen mot ufrivillig deltid, mener organisasjonen. Når det blir dyrere å ha ansatte som jobber deltid, vil flere arbeidsgivere tilby hele stillinger, tror Jevnaker.
Mange deltidsansatte ønsker en større stillingsbrøk, og må shoppe ekstravakter for å få det til å gå rundt. Om arbeidsgiver blir nødt til å betale overtid for disse ekstravaktene, kan det bli mindre attraktivt å lyse ut små stillinger, påpeker LO-nestlederen.
– Du mener at dette vil være positivt for norske arbeidstakere?
– Ja, det mener jeg absolutt. Jeg mener at dette er et viktig og positivt insentiv til en heltidskultur, og da særlig i helse- og omsorgsyrkene hvor vi har behov for mer arbeidskraft.
LO-NESTLEDER: – Vi mener at dagens regler er diskriminerende, sier Henriette Jevnaker i LOs ledelse.
Alf Ragnar Olsen
– Mer lønnsomt med deltid
NHO derimot kommer til stikk motsatt konklusjon. En slik endring kan svekke motivasjonen for å jobbe heltid og vil påføre offentlig og privat sektor milliarder i økte kostnader, frykter NHO.
– Dette handler i bunn og grunn om hva slags arbeidsliv vi skal ha i Norge, sier Melsom.
En slik ordning kan gjøre det mer lønnsomt å jobbe deltid enn heltid, fordi en deltidsansatt som jobber ekstra vil få mer betalt per time enn en som jobber 100 prosent stilling, påpeker hun.
– Og det er stikk i strid med hva partene i norsk arbeidsliv har vært enige om i årevis, hvor normen er hele og fulle stillinger, sier Melsom.
Frykter at flere vil jobbe mindre
NHO viser til en undersøkelse som Opinion har utført for arbeidsgiverorganisasjonen Spekter. Her svarer 26 prosent av de som i dag jobber heltid, at de vil vurdere å redusere stillingen sin dersom de får overtidsbetalt for arbeid utover avtalt arbeidstid.
– Det betyr at mer enn en halv million arbeidstakere kan komme til å gå ned i stillingsprosent med et eventuelt nytt regelverk. Dette viser hvor stor effekt dette kan få på arbeidskraftstilbudet, uttaler Bjørn Skrattegård, forhandlingsdirektør i Spekter, i en artikkel på organisasjonens hjemmesider.
En slik endring av regelverket vil dessuten føre til at ansatte vil få ulik lønn for samme arbeidsmengde. Det vil kunne skape uro og konflikter ute på arbeidsplassene, mener NHO-direktøren.
Og akkurat dette gjør også Vigdis Skaugvoll betenkt.
– En som har høy deltidsstilling, kommer dårligere ut enn en med lav deltidsstilling. Det kan skape unødvendig bråk innad i bedriften, påpeker hun.
NHO-DIREKTØR: – Dette handler i bunn og grunn om hva slags arbeidsliv vi skal ha i Norge, sier NHOs Nina Melsom.
Kasper Holgersen
Ikke i strid med EØS-retten
Ifølge EU-domstolen er det altså ulovlig forskjellsbehandling i strid med deltidsdirektivet at deltidsansatte ikke får overtidsbetalt når de jobber utover stillingsprosenten sin.
Deltidsdirektivet er allerede tatt inn i norsk lov gjennom EØS-avtalen og er noe norske virksomheter må forholde seg til. Likevel mener arbeidsgiverorganisasjonene at det ikke er behov for å endre på dagens regler.
På oppdrag fra NHO, KS, Virke og Spekter har Hilde Ellingsen i advokatfirmaet Lund & Co utredet hvordan EU-dommene påvirker norsk rett. Her konkluderer advokatfirmaet med at dagens praksis i Norge ikke er i strid med EØS-retten.
– Vi leser ikke avgjørelsene slik at arbeidstakere nå har rett til overtidsbetaling. Selv om det skulle være indirekte forskjellsbehandling, så kan man opprettholde status quo dersom det er objektive, saklige grunner som tilsier det. Det er det vi faller ned på, sier Melsom.
Hun viser til at det er tverrpolitisk enighet i Norge om at det er viktig å legge til rette for at flest mulig jobber heltid.
Uenige
LO er ikke enig i arbeidsgivernes konklusjon.
– Vi registrerer at NHO ønsker at vi skal leve videre med dagens praksis. Det mener LO at vi ikke kan gjøre. Vi er rettslig uenige om det, svarer LOs Henriette Jevnaker.
Tidligere arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna uttalte tidligere i år i at det ikke er sikkert at det norske regelverket må endres.
Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, som nå skal vurdere hvordan EU-dommene skal håndteres i Norge.
Arbeidsgruppen skal legge fram sin rapport neste sommer.
