TEKST: Anne Siri Renå

anne.siri@lomedia.no

FOTO: Ole Martin Wold

– Det er en utrivelig oppgave. Men så er det fryktelig trivelig når de åpner opp døra, sier sosialtillitsvalgt Kenneth Hernes.

Han snakker om de gangene han med hamrende hjerte har satt seg bak rattet og kjørt hjem til en av kollegene som ikke har dukket opp på jobb den dagen.

Kvelder i ensomhet

Kenneth Hernes skuer utover det svære industrianlegget som bader i sol. Han har mange års erfaring som sveiser ved Aker Solutions, gigabedriften som bygger installasjoner til oljeindustrien. Verdal i Trøndelag er opprinnelig ei jordbruksbygd. Det var slett ikke bare problemfritt at industrien fra slutten av 1960-tallet kom og nærmest overtok hele samfunnet, forteller Hernes. Mang en arbeider har flyttet hit alene uten nettverk. Mange slet med alkoholen på den tida, nå er det flere saker som handler om narkotika. For noen er det beintøft og kan være oppskriften på lange kvelder i ensomhet på hybelen. Noen døyver ensomheten med rus og spilling og spiller kanskje på seg både avhengighet og stor gjeld.

Tryggheten først

Fellesforbundet-klubben her har en offensiv satsing på psykisk helse. Kenneth Hernes er i sitt femte år som sosialtillitsvalgt på fulltid. Han lytter til medlemmenes bekymringer og gleder, ikke brautende, men åpent og empatisk. Og med taushetsplikt, for bak lukkede dører bygger han tillit. Sammen med han skal medlemmene føle seg trygge. Trygghet er bud nummer én. Folk skal være trygge på at det er greit å fortelle at de ikke har det bra, at de kanskje har en dårlig dag. Også for sikkerhetens skyld, for det kan være direkte farlig å føre heisekrana hvis konsentrasjonen er lik null.

I starten kunne Hernes kjøre rundt til alle døgnets tider. Han kjørte folk til rustesting, til og fra arbeid, noen ganger vekket han kolleger om morgenen.

– Jeg var på tå hev hele tiden. Vervet var altoppslukende, så jeg var nødt til å finne metoder for ikke å brenne ut selv, forteller han.

Hernes ser mange tårer som renner. Det kan handle om komplekse psykiske avhengighetsproblem, eller muskel- og skjelettplager. Ofte sklir ting over i hverandre. Han har blitt trygg på «verktøykassa», han vet hva han skal si i møte med folk som sliter. Han vet hvem han selv kan støtte seg på og hvor han kan henvise dem som ikke har det bra. Uansett om samtalen handler om selvmordstanker eller økonomiske bekymringer.

Kenneth Hernes, sosialtillitsvalgt.

Ole Martin Wold

Bamseklemmen

Han kan for eksempel få en god bamseklem av Stian Sagvold. De er kolleger, kamerater og sparringspartnere. Sagvold er hovedtillitsvalgt for Fellesforbundet hos Verdals-bedriften, og var selv sosialtillitsvalgt før Kenneth Hernes.

– Vi strekker oss enormt langt for å hjelpe enkeltmennesker. Vi legger ressurser i dette fordi vi er så store. Satsingen fra bedriften er viktig for at klubben kan jobbe grundig, forteller Sagvold.

Samfunnsansvaret for å fange opp folk som sliter psykisk og fortsatt ønske å ha dem i arbeid, er forankret i bedriften. Hos ledelse, på avdelingsnivå, blant verneombud og bedriftshelsetjeneste. Opplæring er viktig. Bedriften har også en egen avtale med Nav.

Aker Solutions har rundt 1.100 ansatte og for øyeblikket oppunder 500 innleide arbeidstakere i Verdal. Sagvold sier de har en mengde eksempler på saker hvor mennesker har slitt og hvor klubben har vært med på å snu situasjonen.

BRYR SEG: Stian Sagvold er hovedtillitsvalgt ved bedriften og brennende opptatt av psykisk helse.

Ole Martin Wold

Ensomhet og åpenhet

Verktøykassa de bruker må stadig endres og fylles opp på nytt. Bedriften har lærlinger fra 16-årsalderen, mens de eldste ansatte er rundt 70. Noen ganger kolliderer arbeidskulturen mellom generasjonene. Både Sagvold og Hernes er bekymra for dagens unge. Mobilen overtar for de sosiale møteplassene. Mange føler seg ensomme og isolerte, flere sliter med å møte opp i det virkelige liv.

– Arbeidslivet er knalltøft for de yngste. Samfunnet er under brutal utvikling, færre kjenner på at vi er en del av noe større, sier Sagvold.

Hernes mener de unge er presset fra alle kanter. Konkurransen er hardere, han ser mindre solidaritet. Skaper du vinnere, havner noen alltid på den andre siden, sier han.

Men at de unge mennene også er mye mer åpne om hvordan de har det, mener Hernes er positivt. Mange av de eldre er fortsatt tøffe industriarbeidere med litt sånn «ta deg sammen-»holdning.

BEKYMRET: Sosialtillitsvalgt Kenneth Hernes og Pål Hansen. Hansen er prosjektverneombud og opptatt av de myke verdiene på arbeidsplassen.

Ole Martin Wold

Myke verdier

En fredag på nyåret valgte en ansatt å avslutte livet. Uten forvarsel. Hendelsen viste at sikring på arbeidsplassen handler om mye mer enn glatte underlag og farlige kjemikalier. Det handler også om psykisk helse, og her kommer de myke verdiene inn. Pål Hansen er prosjektverneombud og jobbet tett på vedkommende. Han vet at en sånn hendelse kan trigge andre, og han var med på å følge opp kolleger gjennom helga. Klubben var på. På allmøtet satte de seg bakerst i rommet for å følge med på dem som var der, om noen kunne bli trigget, urolige, om noen reiste seg og gikk ut. Små tegn på at noe kan være galt.

Hansen sitter også i styret for Velferdsstiftelsen, som er styrt av bedriften. De arrangerer aktiviteter som brettspill og bowling. Hansen mener dette bare blir viktigere framover.

– Mange sitter bare på nett når de ikke er på arbeid. De er alene, og kverner og kverner. Jobben vår er å skape trygghet og relasjoner. Vi må også bli trygge i å ta samtalene, forteller Hansen.

Både ledere med personalansvar og tillitsvalgte er kurset i selvmordsforebygging. Under nære samtaler kan de føle det på stemningen i rommet, om det er riktig å spørre eller ikke. Har du tenkt på å ta livet ditt? Har du prøvd?

– Vi blir menneskekjennere, sier Stian Sagvold.

Mer enn én gang har han fått «ja» på disse svarene. Som hovedtillitsvalgt sto han på forrige årsmøte og mintes to kolleger som har avsluttet livet.

FÅ DET UT: Oppslag på en vegg hos bedriften. Snakk med noen, ikke hold problemene inni deg.

Ole Martin Wold

Tolker signaler

– Tillitsvalgte er en egen rase. Vi plukker dem vi har tillit til, sier Kenneth Hernes.

De blir gode på å tolke. De legger merke til om folk endrer adferd. At noen plutselig blir sint og oppfarende kan være tegn på noe annet, kanskje sorg. De er alltid på vakt hvis kolleger står i samlivsbrudd.

Kanskje får de en bekymringsmelding fra foreldre eller kolleger. Noen er de bekymra for hele tiden.

– Vi har verktøykassa i ryggen. Den eneste feilen vi kan gjøre, er å ikke gjøre noe, sier Stian Sagvold.