Wooops! Det blir plutselig glatt på gulvet, inne på Lerøy-anlegget på Hitra. Fotografens blå fotpose har falt av, og skosålen byr opp til ufrivillig dans på det våte gulvet.
For i lakseindustrien brukes vann til alt. Fisken spyles, redskapene spyles, transportbåndene spyles og restene på gulvet spyles.
Vannet er overalt.
Snublefaren ble enkelt fjernet av tillitsvalgt nærmest før fotografen selv rakk å oppdage den. Verre er det med det usynlige vannet, som blander seg med små laksepartikler og svever rundt i lufta. Den faren kan ikke fjernes med enkle grep.
Den kan ende opp med å ta pusten fra dem som jobber her.
RYDDING UTEN VANN: Det er lett å ta fram spylerslangen, men det er bedre for lufta og arbeiderne om det svabres rent på gulvet.
Martin Guttormsen Slørdal
Lakseastma
Det kan Tatiana Durikova bekrefte. Fotografen har fått på plass skoposene igjen, og Durikova smiler bredt når kameraet rettes mot henne.
Tror vi, da. For hun er den eneste arbeideren vi ser, som har på seg maske.
– Jeg fikk astma etter at jeg starta her. Men det går fint så lenge jeg har på meg maska, forklarer hun, før hun fyker av gårde for å svabre gulvene på det eldste av to Lerøy-anlegg på Hitra.
På St. Olavs hospital i Trondheim har lege og forsker Carl Fredrik Fagernæs og hans kolleger forsket på laksearbeidere og astma siden 2019. Derav begrepet «lakseastma». Siden studieoppstart har de årlig fått inn 8-10 pasienter med arbeidsrelatert astma på arbeidsmedisinsk poliklinikk i Trondheim.
– Fra 2012–2017 var det faktisk den gruppa arbeidere hvor flest har arbeidsastma. Vi opprettet derfor en studie for å finne ut mer, sier Fagernæs.
For selv om det er nokså kjent at arbeidere i fiskeindustri kan få luftveisproblemer, så er det ikke like godt dokumentert hva som faktisk er triggerne.
– Finner vi ut mer om hva som er årsakene, så blir det også lettere for arbeidsgiverne å gjøre tiltak, sier Fagernæs.
BLID MED MASKE: Tatiana Durikova mener hun fikk astma av å jobbe i Lerøys lakseanlegg på Hestvika. Men med maske er det null problem, sier hun.
Martin Guttormsen Slørdal
Aerosoler
Men det hersker liten tvil om at vannet spiller en nøkkelrolle.
– Vannet bidrar til en stor spredning av bioaerosoler, som arbeiderne puster ned i lungene. Det gir dem arbeidsrelatert astma, sier forskeren.
Arbeidsrelatert astma er astma som utløses eller forverres av stoffer du eksponeres for på jobb. Bioaerosoler er biologisk materiale som svever rundt i lufta. Som partikler fra laks.
To av tre laksearbeidere som diagnostiseres med «lakseastma», reagerer allergisk på ulike deler av laksen. Kroppen danner antistoffer, og du utvikler en allergi som utvikler seg til å bli astma.
Arbeiderne eksponeres for både kjøtt, slim og skinn i arbeidshverdagen. De aller fleste arbeiderne tåler det. Men noen reagerer.
Dette sier loven
Arbeidsmiljøloven sier klart og tydelig at «arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes-
og helsefarer som kan være forbundet med
arbeidet, og at arbeidstaker får den opp-
læring, øvelse og instruksjon som er nødvendig».
I tillegg har vi en egen «Forskrift om utførelse av arbeid». Her er arbeid med eksponering for biologiske faktorer nevnt, der det står blant annet:
«Arbeidsgiver skal for enhver aktivitet vurdere om det kan være fare for at arbeidstaker utsettes for biologiske faktorer. Kan aktiviteten medføre fare for deres helse eller sikkerhet, skal eksponeringen kartlegges og det skal vurderes hvordan eksponeringen finner sted»
Prioriterer HMS over inntjening
Fasiten har ikke forskerne, men det arbeiderne reagerer på, er sannsynlig ulike proteiner, som svever i lufta. Og dem er det mange av. Proteinene, altså.
Men også laks og laksearbeidere. Lakseindustrien har vokst seg stor, og ifølge matforskningsinstituttet Nofima er det i dag rundt 9.000 arbeidere som slakter og videreforedler laks. Rundt 300 av dem jobber på de to anleggene Lerøy har på øyperlen Hitra i Trøndelag. Og her tar de HMS på alvor, forsikrer de.
– HMS er nummer én i alle møter, fra tavlemøter om morgen til ledermøte i toppledelsen i selskapet. Det kommer før produktivitet og inntjening, sier fabrikksjef Pål Morten Kleven.
Nettopp derfor er de med i forskningsstudien SHInE. Fagernæs sin forskning er en del av det prosjektet, som har hovedbase på Universitetssykehuset i Tromsø.
– Det er jo fordi vi ønsker mer kunnskap om dette. Vi vil ha et trygt arbeidsmiljø for våre ansatte, sier fabrikksjef Pål Morten Kleven.
Som altså rår over to anlegg. Den eldste fabrikken har de oppdatert med nytt ventilasjonsanlegg. Den nyeste sto klar i 2018, og da forsøkte man å skape et sunt arbeidsmiljø for de ansatte, med moderne og mer lukka maskiner.
Lerøy samarbeider også med en egen yrkeshygieniker, i tillegg til sin egen bedriftshelsetjeneste.
Biologisk arbeidsmiljø
22 prosent av norske arbeidstakere har kontakt med biologisk materiale i jobben.
Biologiske materialer kan være alt fra kroppsvæske og bakterier til pollen, soppsporer eller partikler fra levende eller døde dyr.
Kontakt med biologiske stoffer kan påvirke helsa. Eksponering kan blant annet føre til irritasjon i luftveiene, kols og astma.
Fortsatt dårlig luft
Men SHInE-prosjektet viser at fiskeindustrien har en vei å gå. Så sent som i juni i år publiserte yrkeshygieniker Marte Thomassen i Tromsø forskning om lufta på fiskefabrikkene. Den viser at eksponeringen for bioaerosoler ligger på samme nivå som for drøye ti år siden.
Og noen arbeidere kan altså bli skikkelig syke. Men langt flere opplever symptomer på arbeidsrelatert astma. Ferske tall fra forskningsarbeidet til Fagernæs og hans kolleger, viser at hele en av fem opplever symptomer på astma.
Studien deres viser at alt fra pakkere til truckførere kan bli påvirket, om man jobber i områdene der bioaerosolene er.
– Det er ikke det samme som å si at alle får astma. Men de har minst ett symptom, typisk hoste, tung pust, tetthet, og som bedrer seg utenfor jobb. Men nøyaktig hvor dårlig lungefunksjon disse en av fem har må vi undersøke nærmere, sier Fagernæs.
Dataene er også tydelige på at jo lenger du har jobbet i industrien, jo større er sjansen for at du har slike symptomer.
Alle med maske?
Både forskeren, arbeidsgiverne og ansatte forventer at forskninga resulterer i anbefalinger om hva som bør gjøres med arbeidsmiljøet. Men de aller fleste vil unngå å jobbe med maske, selv om de gjør det om det blir nødvendig. Det sier tillitsvalgtduoen Jannice Hårnes og Eva Hermanstad fra Norsk Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbund.
– Vi klarte det jo under korona, men så veldig behagelig er det jo ikke, sier de to.
Men de kan ta det helt med ro. Forsker Fagernæs tror neppe det blir en generell anbefaling for alle i framtida.
– Individuelle tiltak forsøker vi å unngå. Masker brukes ofte feil, og er uansett tungt å gå med i sju-åtte timer om dagen.
Forskeren har mer tro på systematisk helseovervåking gjennom spørreskjemaer, som bedriftshelsetjenesten kan bidra med. Men enda viktigere er tekniske tiltak, som ventilasjon og mindre vannsprut. Og administrative tiltak, som rullering og god informasjon, understreker Fagernæs.
– Forskninga viser at bedriftene må gjøre mer. Men jeg har inntrykk av at industrien er opptatt av å få gjort noe med problemet, så jeg velger å være forsiktig optimist, sier Fagernæs.
