ragnhild@lomedia.no
brian@lomedia.no
5.–9. mai var delegater fra alle LOs forbund samlet for å vedta LOs politikk for de kommende fire årene. Ett av de aller viktigste spørsmålene på LO-kongressen handlet om avtalefestet pensjon (AFP), og hvordan AFP-ordningen skal utformes for framtida.
– AFP er veldig bra – for dem som får AFP. Men dagens ordning har svakheter som må løses, sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik på kongressens første dag.
En av dem som ikke får AFP, er Laila Espenes (58).
I 1991 startet Espenes å jobbe på det som den gang var sportskjeden Gresvigs lager i Askim i Østfold. I over 32 år var dette arbeidsplassen hennes.
Men da den tidligere arbeidsgiveren la ned driften i Askim og flyttet lageret til Jessheim, ble hun ikke med på flyttelasset. For Espenes har det straffet seg økonomisk.
38 år i AFP-bedrift
Avtalefestet pensjon (AFP) er knyttet til tariffavtalen. Det er bare ansatte som jobber i bedrifter med tariffavtale, som tjener opp pensjon gjennom AFP-ordningen.
Laila Espenes har til sammen jobbet 38 år i en bedrift med tariffavtale. Først seks år på Stabburets lager i Askim. Deretter 32 år på lageret til Gresvig og senere Intersport.
Gjennom 38 år har arbeidsgiver dermed spart opp AFP-pensjon for henne. Likevel får hun ikke en krone i AFP-pensjon. Årsak: Espenes ble nødt til å bytte jobb, og hennes nye arbeidsgiver har ikke tariffavtale.
– Jeg føler det er urettferdig rett og slett, sier Espenes.
Avtalefestet pensjon (AFP)
Du kan ta ut AFP fra du er 62 år, og ytelsen varer livet ut.
AFP-pensjonen kommer i tillegg til pensjon fra folketrygden og tjenestepensjon fra arbeidsgiver.
For å ha rett på AFP må du jobbe i en bedrift som har tariffavtale. I tillegg må du oppfylle visse vilkår. Blant annet må du ha jobbet i en tariffbedrift i minst sju av de ni siste årene før du fyller 62 år.
Siden 1. januar 2025 har AFP i offentlig sektor blitt gjort om til en ordning etter mønster av privat sektor.
Kilder: Norsk Pensjon, Fellesordningen for AFP
Konkurs og flytting
I 2020 gikk Gresvig-kjeden konkurs. Flere ansatte måtte gå, men Espenes fikk beholde jobben.
En stund ble virksomheten driftet videre med nye eiere. Men så kom beskjeden: Lageret i Askim skulle legges ned, og et nytt etableres på Jessheim. For Laila Espenes ville det betydd godt over én times reisevei til jobb, og betydelig mer i rushtiden på vei hjem igjen. Samtidig hadde Espenes' samboer alvorlige helseproblemer med flere hjerteinfarkt, utposning på hovedpulsåren og nyresvikt.
– Jeg ringte hjem hver dag for å høre om han levde, forteller hun.
URETTFERDIG: Laila Espenes (58) mistet AFP-pensjonen da hun ikke ble med på flyttelasset da bedriften flyttet til Jessheim. – Jeg føler det er urettferdig rett og slett, sier hun.
Brian Cliff Olguin
Valgte familien
Tanken på betydelig lengre reisevei og flere timer i bil hver eneste dag, føltes umulig. Espenes ville ha tid til å være der for samboeren og for barnebarna. Men uten et arbeidsforhold i en bedrift med tariffavtale, visste hun at AFP-pensjonen sto i fare. Hun valgte ikke å bli med på flyttelasset til Jessheim. Hensynet til familien ble viktigst.
Samtidig håpet hun det skulle dukke opp en annen jobbmulighet, forteller Espenes.
– Du trodde at du skulle få deg ny jobb i en bedrift med tariffavtale?
– Ja, jeg tenkte vel egentlig det.
AFP-strid på kongressen
Fram til nå har AFP-ordningen vært en kvalifiseringsordning. Kravet til å få AFP-pensjon er at du har jobbet i en bedrift med tariffavtale i sju av de siste ni årene før du fyller 62 år. Hvis du selv velger å bytte jobb, hvis du blir arbeidsledig, uføretrygdet eller hvis du blir overført til et annet firma uten AFP-ordning, mister du retten til AFP. Da spiller det ingen rolle hvor mange år du har jobbet i en AFP-bedrift tidligere.
Innad i LO er det bred enighet om at ordningen slår urettferdig ut for mange. Så mange som 7 av 10 som jobber i en AFP-bedrift i løpet av yrkeslivet, får ikke AFP-pensjon, ifølge LO. Av dem som jobber i en AFP-bedrift som 53-åring, eller kommer inn som 54- eller 55-åring, har mer enn én av fire ramlet ut av ordningen før de fyller 62 år, viser tall fra forskningsstiftelsen Fafo.
Uenigheten har handlet om hvordan ordningen kan forbedres. Det var dette LO-kongressen skulle komme fram til et samlet vedtak om.
Her har frontene vært steile mellom de forbundene som ønsker en opptjeningsordning og de som fortsatt ønsker en kvalifiseringsordning.
KOMPROMISS: – Vi fattet et vedtak om AFP på forrige kongress som ikke sto seg, erkjente avgått LO-nestleder Steinar Krogstad. Nå har kongressen samlet seg om et nytt kompromiss.
Jan-Erik Østlie
Mange får ikke AFP
LOs mål har lenge vært at flere sikres AFP. Ettersom staten står for en tredel av utbetalingene, er det avgjørende at ordningen treffer bredt, mener LO.
Allerede i tariffoppgjøret i 2018 var LO og NHO enige om å utrede alternativer til dagens AFP-ordning. Ett av målene var å få bedre samsvar mellom tiden man har jobbet i en AFP-bedrift og hva man får utbetalt i pensjon.
LOs største forbund, Fagforbundet, og flere store LO-forbund, har ønsket å gjøre ordningen om til en opptjeningsordning. Med en opptjeningsordning vil alle år du har jobbet i en tariffbedrift, gi deg pensjonsopptjening. I Laila Espenes' tilfelle ville hun altså hatt 38 år med AFP-opptjening «i banken» i det hun startet pensjonisttilværelsen.
Fellesforbundets standpunkt
På motsatt side i AFP-striden står Fellesforbundet, LOs største forbund i privat sektor. De har ikke ønsket en opptjeningsordning.
Dersom flere skal få AFP, må det enten mer penger inn i potten, eller så må pengene smøres tynnere utover. Fellesforbundets frykt har vært at det vil bety lavere AFP-utbetaling på hver enkelt.
Derfor ønsket Fellesforbundet å beholde AFP som en kvalifiseringsordning, men å forbedre ordningen ved å tette noen av hullene som gjør at mange arbeidstakere, som Laila Espenes, faller ut av ordningen på tampen av yrkeslivet.
INGEN DETALJER: Anne Green Nilsen i Fagforbundet og Steffen Høiland i Fellesforbundet understreket at de ikke presenterer en fiks ferdig AFP. Nå starter jobben.
Per Flakstad
Kompromisset
Under LO-kongressen ble det redaksjonskomiteens jobb å snekre sammen et kompromiss forbundene kunne samles om.
– Kompromisset er ingen detaljert løsning og har ingen timeplan, sa LOs andre nestleder, Steinar Krogstad, da han presenterte komiteens forslag for kongressen.
Det enstemmige vedtaket sier at:
• LO vil jobbe for en opptjeningsordning.
«LO vil videre styrke AFP-ordningen gjennom at arbeidstakere i tariffbundne virksomheter opparbeider rett til AFP, basert på antall år i virksomheten», heter det i vedtaket.
• Arbeidstakere som har fylt 50 år, får beholde rettighetene de har etter dagens kvalifiseringsordning. Arbeidstakere som har minst 18 års opptjening i en AFP-bedrift, og minst sju av disse årene etter fylte femti, skal også få rett på AFP.
Dette vil sikre at nivået på AFP-ytelsen opprettholdes for de eldre arbeidstakerne. Om dette er ment som en overgangsordning eller om også framtidige 50-åringer får samme sikring, sier vedtaket ingenting om.
• Også uføre skal få rett til AFP, basert på opptjeningen fram til det tidspunktet en blir ufør.
FORNØYD: Nyvalgt LO-leder Kine Asper Vistnes presenterte vedtaket fra kongressen som en gladnyhet for unge: De vil få en AFP basert på opptjening.
Erlend Tro Klette
AFP-en er borte
– Vi skal tette hullene – og vi skal ha en opptjeningsordning, slo nyvalgt LO-leder Kine Asper Vistnes fast på kongressens siste dag.
Nå starter jobben med å forhandle med NHO og staten om detaljene i den nye ordningen og hvordan den skal finansieres.
Men for Laila Espenes er AFP-pensjonen i alle tilfeller tapt.
I oktober 2023 stengte lageret i Askim dørene. Selv om hun skulle få seg jobb i en bedrift med tariffavtale på et senere tidspunkt, er det ikke mulig å oppnå kravet om å ha jobbet sju av de siste ni årene i en tariffbedrift før hun fyller 62 år. 38 år med AFP-opptjening har dermed ingen betydning.
Espenes har ikke selv regnet på hva hun har tapt. Men med en gjennomsnittlig norsk inntekt, er verdien av AFP-ordningen om lag 1,5 millioner kroner.
– Hva tenker du om det nå?
– Jeg tenker at det er mye penger.
