JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Hva er LOs største utfordring framover? 

LO 125 ÅR:

Hva er LOs største utfordring framover? 

LO Media

Vi spurte seks mennesker som kjenner fagbevegelsen godt.

jan.erik@lomedia.no • ragnhild@lomedia.no

Gerd-Liv Valla,

tidligere LO-leder

Knut Viggen

– Hva er det første du tenker på når jeg sier LO?

– En mektig samfunnsbygger og ivaretaker av arbeidsfolks rettigheter. Jeg tenker på solidaritet, fellesskap, likeverd og rettferdighet.

Denne våren er det 23 år siden Gerd-Liv Valla ble valgt som LOs første kvinnelige leder. Før hun tiltrådte, fikk hun et råd av tidligere LO-formann Tor Aspengren.

– Jeg husker Tor Aspengren løftet en finger og sa: «Husk det, Gerd. LO skal ivareta alle sine medlemmer, men glem aldri de som sitter nederst ved bordet».

– Hva ser du på som LOs største utfordring framover?

– Å klare å organisere så bredt og så mange som man har gjort. Det er et faretegn at organisasjonsgraden har falt. I hele etterkrigstiden lå den på mellom 50 og 60 prosent. Nå er den under 50. De andre arbeidstakerorganisasjonene har en større prosentvis vekst enn LO. LO trenger den bredden framover.

Ole Erik Almlid,

direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

Jan-Erik Østlie

– Hva er det første du tenker på når jeg sier LO?

– Samarbeid!

Ole Erik Almlid mener vi er heldige i Norge som har store hovedorganisasjoner som NHO og LO. Han ser på LOs framtidige utfordringer som veldig like de hans egen organisasjon har.

– Vi må være relevante, ikke minst for det nye arbeidslivet, og vi må tilrettelegge for moderniserte tariffavtaler som passer både de ansatte og lederne. Det skal være attraktivt å være medlem.

NHO-sjefen forteller at han oppfordrer også arbeidstakere til å organisere seg.

– Vi har ulike posisjoner, men gjensidig respekt for måten vi løser uenigheter på. Der det er godt samarbeid mellom NHO og LO, er det også god fagorganisering.

Almlid påpeker at de er gjensidig avhengig av hverandre, og at det antakelig i et historisk perspektiv aldri har vært så mye og tett samarbeid som nå.

– Har du noen gode råd til LO?

– LO må akkurat som NHO stå opp for frontfagsmodellen. Og aldri ta for gitt at folk flest skjønner hva denne modellen er. Nå er den under et visst press. Da er det avgjørende at den fungerer etter hensikten.

Isak Lekve,

utreder i De Facto – kunnskapssenter for fagorganiserte, og førsteamanuensis i samfunnsvitenskap ved Universitetet i Stavanger

Håvard Sæbø

– Hva er det første du tenker på når jeg sier LO?

– Makt. Både fordi det er en organisasjon som har og har hatt stor makt historisk, men også fordi LO står overfor utfordringer som gir økende avmakt til organisasjonens medlemmer.

LO står overfor to store utfordringer, mener Isak Lekve. Det ene handler om at det skjer store, strukturelle endringer i arbeidslivet internasjonalt. Dette påvirker også Norge. Nye måter å organisere seg vekk fra arbeidsgiveransvaret på, er ett eksempel. Nye former for midlertidighet og økt arbeidsinnvandring er andre, påpeker han.

Den andre store utfordringen, mener Lekve, er at avstanden har blitt for stor mellom makteliten i Oslo og fotfolket i LO. Dette har vist seg blant annet i energipolitikken og i synet på pensjonsreformen.

– I dag setter LO seg ned sammen med Arbeiderpartiet og NHO og blir enige om at vi trenger massiv utbygging av vindkraft på land. Så reiser de rundt for å overbevise medlemmer og tillitsvalgte om at det er rett politikk. Det er motsatt av hvordan en demokratisk organisasjon skal jobbe, og det er en oppskrift på demobilisering.

– Hva er ditt råd til LO for årene som kommer?

– Mitt viktigste råd er å slutte å være reaktive og begynne å være proaktive. Ikke sitte og vente på utredninger og alle fakta på bordet, men være i forkant.

– En må løfte perspektivene nedenfra i stedet for å utvikle politikken ovenfra sammen med makteliten i Oslo og byråkratiet på Youngstorget, sier førsteamanuensen.

Caroline Wilson Iglebæk,

leder for ungdomsutvalget i Fellesforbundet

Erlend Tro Klette

– Hva er det første du tenker på når jeg sier LO?

– Samhold, kameratskap og gode venner.

Caroline Wilson Iglebæk er nyvalgt leder av ungdomsutvalget til Fellesforbundet, LOs største forbund i privat sektor.

Hun er selv utdannet kokk, og er opptatt av vilkårene for dem som skal ta et fagbrev. Det må også LO være, mener hun.

– LO må huske å favne om lærlingene. Samfunnet trenger gode og kompetente fagarbeidere framover, og da er vi nødt til å ivareta lærlingene på en god måte, sier hun.

– Hva ser du på som LOs største utfordring framover?

– En av de største utfordringene tror jeg blir å ta tilbake den fellesskapsfølelsen folk har mistet etter pandemien og i dyrtida. Vi må styrke opplevelsen av at fellesskapet er en fin ting som alle vinner på.

Nordmenn har blitt mer selvsentrerte og individualistiske, mener Iglebæk. Mange unge satt veldig mye aleine under pandemien. De opplevde å ofre ungdomstiden for fellesskapet, påpeker hun.

– Og når vi nå skal ta igjen det tapte, så har den solidaritetsfølelsen blitt litt borte.

Torbjørn Røe Isaksen,

samfunnsredaktør i E24 og tidligere arbeidsminister for Høyre

Jan-Erik Østlie

– Hva er det første du tenker på når jeg sier LO?

– Helhet. Og Arbeiderpartiet.

For 20 år siden, den gangen han var leder av Unge Høyre, ville han kanskje ha svart «maktpamper» hvis noen spurte om hva han forbandt med LO. I dag ser han på LO som en organisasjon som dekker hele arbeidslivet, og som er en kompromissmaskin. Dette mener han er godt for landet.

LO har likevel, ifølge den tidligere arbeidsministeren, en del utfordringer. Som å håndtere interessemotsetninger internt.

At Unio og Akademikerne har et annet syn enn LO i offentlig sektor, er allerede en utfordring. Frontfagsmodellen er mer truet i dag enn for ti år siden, mener samfunnsredaktøren.

– Profesjonskampen kommer til å bli tøffere framover, og sykepleiernes forhandlingsstyrke vil øke i de kommende år etter hvert som de blir flere.

– Har du et godt råd til LO?

– Det skrives altfor lite om det norske arbeidslivet i pressen. At LO derfor etter hvert har skaffet seg uavhengige medier, er det viktig at de hegner om. Dette hever kunnskapsnivået og takhøyden. Å produsere menighetsblader er ingen tjent med, de blir ikke lest av noen utenfor menigheten likevel.

Astrid Hoem,

leder av AUF

Jan-Erik Østlie

– Hva er det første du tenker på når jeg sier LO?

– Takknemlighet!

LOs største utfordring er den samme som hele arbeiderbevegelsen sliter med, mener AUF-lederen: Å rekruttere nye, unge mennesker inn i tillitsverv på alle nivåer.

– Det handler om god, gammeldags organisering som LO har holdt på med i 125 år, sier hun.

Hoem vil at LO gjør som Fagforbundet: Kommer seg raskest mulig på TikTok. Men LO må også som alltid være til stede på arbeidsplassene.

En annen utfordring er miljø- og klimakrisa. Siden den politiske høyresida etter Hoems mening ikke har den rette medisinen her, mener hun arbeiderbevegelsen må trå til.

– Det er en enorm oppgave, men det er de aller største oppgavene arbeiderbevegelsen er lagd for, sier hun.

– Hva svarer du de som mener at LO er for politiske?

– Det har alltid vært den politiske høyresidas prosjekt å begrense LOs politiske styrke, sier hun.

Hoem minner om at LO aldri må glemme det internasjonale arbeidet.

– Det er LO sammen med AUF og Norsk Folkehjelp som har vært pådrivere for at Arbeiderpartiet nå anerkjenner Palestina som egen stat.

Les flere intervjuer på Frifagbevgelse.no.

14.06.2024