Tekst og foto: Martin G. Slørda • martin@lomedia.no

Ordrene hoper seg opp, sjefene river seg i håret og kundene klager. Det er også poenget.

Hos MAN Truck & Bus Norges avdeling i Trøndelag går de ansatte på halv maskin. Nærmere bestemt 45 prosent av full arbeidsinnsats.

Den første uka av aksjonen satte de ansatte seg ned og drakk kaffe etter halv arbeidsdag.

Dette var ikke i overenstemmelse med reglene for dagtidsaksjoner. Nå jobber de ansatte heller med redusert tempo hele arbeidsdagen.

Lønna til de ansatte blir også deretter. De tjener 45 prosent av full lønn.

FIKK STØTTE: De ansatte ved MAN Truck & Bus på Tiller utenfor Trondheim fikk støtte fra resten av fagbevegelsen forrige uke.

Martin Guttormsen Slørdal

Får ikke forhandle lønn

De fagorganiserte på MAN Truck & Bus Norge mener de ikke har reelle lokale lønnsforhandlinger på arbeidsplassen. Bedriften går så det suser, ifølge tillitsvalgt Jon Olav Bergem. De ansatte må få sin del av overskuddet, mener klubben på arbeidsplassen. Derfor gjennomfører de en lovlig dagtidsaksjon, bedre kjent som dagsing. På folkemunne blir det også kalt for gå-sakte-aksjon.

Ingen streikekasse

Ved sentrale lønnsforhandlinger kan arbeidstakerne gå til streik dersom de ikke er fornøyd med tilbudet fra ledelsen. I lokale lønnsforhandlinger har ikke ansatte streikerett.

Men for noen arbeidstakere finnes det likevel et ris bak speilet: Dagsing. Her er det imidlertid ikke noe streikekasse å ta av til de ansatte.

Dagsing – et gammelt kampmiddel

Dagsing er ikke et nytt fenomen i norsk arbeidsliv. Opprinnelsen til kampmiddelet finner vi fra industrien og akkordlønn. Akkordlønn er enkelt forklart at lønna blir høyere jo mer du produserer i løpet av en arbeidsdag.

I alle overenskomsters mor, Verkstedsoverenskomsten fra 1907 mellom Norsk Jern- og Metalarbeiderforbund og Norsk Arbeidsgiverforening, finner vi egne bestemmelser om akkordlønn og hvordan den skulle praktiseres. Hvis arbeidsgiverne og arbeidstakerne ikke ble enige om akkordlønnen på de gamle industriarbeidsplassene, kunne arbeiderne lokalt forsøke å tvinge fram en ny akkordlønn ved skru ned arbeidstempoet. Dette var ikke nedfelt i noen avtaler, men det skjedde.

– Når produksjonen gikk ned, ble dette kostbart for arbeidsgiverne. Dette ga dem et press, forklarer Fafo-forsker Kristine Nergaard til LO-Aktuelt.

Hun legger til at reduksjon i arbeidstempoet da naturligvis førte til mindre lønn til arbeiderne.

FAFO-FORSKER: Kristine Nergaard.

Kai Hovden

Kun ved lokale forhandlinger

I dag, nesten 120 år etter Verkstedoverenskomstens fødsel, lever aksjonsformen videre i trygge rammer. Det er stort sett i bedrifter der Fellesforbundet organiserer ansatte, at det er mulighet til «å dagse». På 70- og 80-tallet kom denne muligheten inn i overenskomstene.

Fellesforbundet har fire ulike overenskomster som kan trekke dagsing-verktøyet opp av kassa. Og det er kun ved lokale forhandlinger kampmiddelet brukes.

DAGSING I MOSS: Medlemmene i Moss cellulose og papirarbeiderforening hos M. Peterson-fabrikken klare for dagsing.

Moss Dagblad/Nasjonalbiblioteket

Ødeleggende for omdømme

I 2022 ga Fafo ut rapporten «Lokale lønnsforhandlinger i industrien». Nergaard var en av forfatterne. Forskerne intervjuet tillitsvalgte og ledere på 15 industriarbeidsplasser. Dagsing var ett av temaene.

Kristine Nergaard sier at dagsing kan ødelegge både for bedriftens økonomiske overskudd og dens rykte.

– Arbeidsgiverne synes dette er et sterkt kampmiddel. De frykter det blir kostbart på sikt når leveransene uteblir. Da blir kundene misfornøyde, og bedriften blir oppfattet som at den ikke er til å stole på, sier Nergaard.

Flere av arbeidsgiverne sier i rapporten at trusselen om dagsing kan presse fram resultater utover det bedriften mener er forsvarlig.

« … men lever du fra hånd til munn og må levere på dagen, da er dagsingtrusselen kniven på strupen. 'Enten gir du oss lønna, eller så hindrer vi kundene deres i å få det de skal ha'. Vi får dagsbøter som driver oss i ruin», sier en arbeidsgiver.

Også de tillitsvalgte opplever mulighetene for dagsing som en maktfaktor for å påvirke forhandlingene. «De er smertelig klar over at vi har den muligheten», sier en tillitsvalgt som er sitert i rapporten.

Tilfellet Kvinesdal

Utenom Fellesforbundet er det også i noen andre LO-forbund mulighet for å dagse.

Forbundet Styrke har to overenskomster hvor de ansatte kan bruke dagsing i lokal lønnskamp. Det er Landbaseavtalen og Oljeserviceavtalen. Norsk Arbeidsmandsforbund har også bestemmelser om dagsing i to tariffavtaler som dekker anleggsarbeid.

I tillegg har Styrke-medlemmene ved smelteverket Eramet i Kvinesdal en litt særegen mulighet for å legge press på ledelsen ved lokale forhandlinger.

Her har de en helt egen, lokal rettighet som kom på plass ved de første lokale forhandlingene i 1974, da smelteverket sto ferdig. De kaller det for å gå sakte. Kanskje det burde hete å smelte sakte.

GIR REELL FORHANDLINGSRETT: Bjørn Åge Nilsen (t.v) sier at muligheten til dagsing hos Eramet Kvinesdal gir de ansatte reell forhandlingsrett.

Petter Pettersen

Bjørn Åge Nilsen er tidligere leder av Kvinesdal Kjemiske fagforening (KKF) hos Eramet Kvinesdal i 18 år. Han forteller at den lokale retten de har, er veldig nyttig.

– Den ansvarliggjør både for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Det er ingen som vil ut i noen dagsing. Dette gjør at vi lettere kommer i havn med lokale oppgjør, sier han.

I Kvinesdal kan de ansatte nemlig skru ned strømstyrken på smelteovnene når den lokale avtalen er sagt opp. Skrur de ned styrken med 17 prosent, skrus også lønna til de ansatte ned med 17 prosent.

ERAMET KVINESDAL: De ansatte kan sku ned strømstyrken på ovnene.

Petter Pettersen

Kan brukes av begge sider

Bjørn Åge Nilsen forteller at i gode perioder for bedriften, er det ingen arbeidsgivere som ønsker å skru ned strømstyrken på smelteovnene. Da taper bedriften mye penger på kort tid. Samtidig kan også arbeidsgiverne finne på å bruke virkemiddelet mot arbeidstakerne i dårlige perioder.

– De kan la være å innfri lokale lønnskrav i håp om at de ansatte går ut i dagsing. Da kan de betale arbeidstakerne mindre i en dårlig periode, sier Nilsen.

De ansatte kan også gå glipp av mye penger når den lokale lønnsavtalen er sagt opp. Alle går ned til minstelønn som ligger i den sentrale tariffavtalen for elektrokjemisk industri, forklarer Nilsen.

Han forteller at fagforeningene må følge nøye med på når det er lurt å bruke kampmiddelet.

– Dette gir en fagforening reell forhandlingsrett. Jeg har aldri vært i en tvistesak med lønnsforhandlinger her. Hvis vi ikke har blitt enige om noe, så har vi sagt opp avtalen. Så har det blitt dagsing. Så har vi blitt enige, sier han.

Nilsen tror at muligheten de har til å gå sakte i Kvinesdal, er noe andre arbeidsgivere i samme bransje frykter. Dagsing som kampmiddel krever edruelige tillitsvalgte, mener han.

– Vi kan ikke kreve en haug med penger hvis markedet er nede. Vi må kunne se hele butikken før vi bruker det, sier Nilsen.

Streiket for lokalt kampmiddel

I 2022 streiket rundt 2.500 Industri Energi-medlemmer i elektrokjemisk industri for å få på plass en mulighet til å aksjonere ved lokale forhandlinger. Resultatet av streiken ble at dette skulle utredes fram mot neste oppgjør i 2024. Etter dette ble Industri Energi en del av Forbundet Styrke.

I 2024-oppgjøret ble resultatet et nytt system for lokale forhandlinger i elektrokjemisk industri i Forbundet Styrke. Det kom på plass en lønnsnemnd. Hvis partene ikke blir enige i de lokale forhandlingene, kan uenigheten nå sendes inn til nemnda. Der kan det klages både på prosessen, kriteriene og hvordan resultatet er gjennomført.