Flyenes jetmotorer brøler lavt over takene på Politiets Utlendingsinternat på Trandum. Flystripa ved Gardermoen ligger rett utenfor «stuedøra». Det er sikkerhetssluser og kontroll. Det vekker assosiasjoner til både fengsel og flyplass.
De ansatte på «Trandum» forsøker å gjøre hverdagene for de internerte så bra som mulig. Menneskene som blir brakt hit til Utlendingsinternatet, har ikke noe ønske om å være her. Det kan bli både konfliktfylt og traumatisk. Det skal de ansatte håndtere. Helst på en god måte. De innbrakte er ikke kriminelle, de har ikke brutt straffeloven, men utlendingsloven. Selv om det også kan være folk som er dømt for straffbare handlinger blant de som utvises fra Norge. De har ikke forlatt landet i tide, slik de etter loven er pålagt å gjøre. En del har heller ikke gyldig identifikasjon. Selv om mange fortsatt kaller dem innsatte, heter de nå internerte. En utredning er i gang for å vurdere om Trandum skal innlemmes i Kriminalomsorgen. Svaret skal komme i juni 2023. Allerede nå mister de ansatte.
MOTTAK OG SENTRALBORD: De første du møter er vakta. Her loggføres alt som skjer. De svarer på henvendelser, registrerer og holder oppsyn på skjerm bl.a: Til.v: Frode Nyborg, Trond Haslerud (t.h.) Foran:June Larsen.
Sissel M. Rasmussen
Dårlig rykte
Utlendingsinternatet på Trandum har dårlig rykte. På mange måter både ser det ut som – og fungerer – som et fengsel. Kritikken har haglet over Trandum i flere år, fra tilsynsråd etter tilsynsråd, fra Sivilombudsmannen og Politiets Utlendingsenhet selv. Det har vært klager på altfor strenge sikkerhetstiltak, som rutinemessig visitering og kontroll av internerte etter besøk, bruk av håndjern under transport, låste dører og liten mulighet for kontakt med venner og familie. Lite utetid, få aktiviteter og dårlig mat har vært gjengangere.
Mennesker uten oppholdstillatelse har vært her i mange år, uten at myndighetene har klart å returnere dem til noe hjemland. Her er folk fanget, ikke fanger. Men tidene forandrer seg, heldigvis også her. De ansatte er glad for endringene, men har i perioder opplevd at kritikken har vært urettferdig. For dem har sikkerheten vært viktigst.
Mykere tilnærming
I 2014 hadde 4.182 personer opphold på Trandum. I 2021 var antallet 969. Selv om de nå har 220 sengeplasser, har de ikke hatt fullt belegg. I dag driftes det for 72 plasser i ukedagene. Det er færre folk på jobb i helgene, dermed reduseres også belegget. Og utreiser planlegges før lørdag og søndag. I snitt er det til enhver tid mellom 30 og 40 personer internert.
AKTIVITETSTILBUD: Sjakk er populært, men her er det flere spill og bøker på mange språk, forteller Per Olav Grønningen, nestleder i NTL-klubben. Fritidslederne tar gjerne imot utenlandske bøker med glede.
Sissel M. Rasmussen
Døra ut til luftegården er åpen. Felles utetid har økt fra én time og 40 minutter daglig, til mellom tre og fire timer. I matpausene låses folk fremdeles inn på rommene sine. Da har de ikke nok folk til å passe på.
– Det handler om sikkerhet, sier Per Olav Grønningen. Han er nestleder i NTL-klubben ved internatet og tidligere fengselsbetjent. Blant de 150 ansatte er det mange med bakgrunn fra kriminalomsorgen.
– Innlåsingen dreier seg om at vi må være til stede dersom det skulle oppstå situasjoner og konflikter mellom de internerte. Mange er sårbare mennesker under press, sier Grønningen.
Heller ikke bruk av håndjern under transport er rutine lenger. Håndjern vurderes nå kun ved behov, som for eksempel ved aggressiv adferd eller selvskading.
Bedre enn før
Rutinene er endret, ifølge både ansatte og ledelse. Rutinemessig stripping og visitering etter besøk skjer ikke lenger. Dersom en person skal sjekkes, foregår det ved en to-trinns visitering. Det betyr at vedkommende aldri er helt naken, men kun på enten overkroppen eller underkroppen om gangen.
FELLESROM: Yasir Malik (t.h) sammen med en av de internerte ser på engelsk fotball.
Sissel M. Rasmussen
– Vi forsøker å gjøre dette så skånsomt som mulig. Det foregår i en dødvinkel for kamera, og det er kun kvinner som visiterer kvinner og visa versa. Transkjønnede får velge om de ønsker en mann eller kvinne, sier Per Olav Grønningen.
Blant de ansatte på Trandum er det mange ulike nasjonaliteter. De behersker flere ulike språk og har en mangfoldig kulturforståelse. De ansatte er en stor ressurs som bidrar til mindre konflikter og misforståelser.
Penger og politikk
Det var Fremskrittspartiets første justisminister, Anders Anundsen, som sørget for den siste utbyggingen av Utlendingsinternatet i 2013. Han mente at kapasiteten var for dårlig. Han bestilte «modul 3» etter samme modell som fengslene på Ullersmo og Indre Østfold Fengsel. Derfor har denne delen av boligmassen helt lik utforming som de to fengslene, med celledører i metall. Og eget bad med minst mulig løse deler.
– På de to fengslene derimot, har de innsatte såkalt hybellås. De kan låse sin egen dør fra innsiden når de vil ha fred for andre. Da er det kun vi med nøkler som kan komme inn om vi må. Her kan hvem som helst åpne døra di og komme inn. En del opplever det som utrygt, sier Grønningen.
De ansatte har kommet med forslag om endring, men har fått beskjed om at det ikke er økonomi til utskifting eller innstallering av slike låser. Løsningen for den som er på innsida av celledøra, er å slenge for eksempel et håndkle over dørbladet, smekke igjen døra og på den måten vise at «jeg vil være i fred».
Transportledsager
Flesteparten av NTLs medlemmer på internatet har tittelen «transportledsager». De er politiansatte med begrenset myndighet. Politimyndigheten de har gjelder bare når de er på vakt eller på oppdrag. De utfører registrering og kontroll av identifikasjon, følger folk rundt på ulike avdelinger og transporterer dem til flyplass eller til rettsal. På Gardermoen holder utreisesenteret til, Seksjon for Flyplasslogistikk, som det egentlig heter.
Sikkerheten først
Når mennesker er under mye stress og usikkerhet, kan det utløse aggresjon, redsel og utagering. Dette er situasjoner de ansatte er trent og har rutiner for å håndtere. På sikkerhetsavdelingen er rommene som fengslenes glattceller. Alt er skrudd fast, og helst skal ingenting være mulig å løsne. Men oppmykingen har hjulpet. Det er ikke ofte sikkerhetscellene er i bruk lenger. Maks tid der er 24 timer.
– Internering er belastende. Når folk utagerer, går det inn på oss også. Heldigvis er det ikke så ofte. Noen må skjermes og ha tilsyn. I spesielle tilfeller, helt ned til hvert 15 minutt. De kan ha psykiske traumer og utøve selvskading, forteller Grønningen
Retten bestemmer
Om du er internert mer enn 72 timer, må retten bestemme hva som skal skje. En interneringskjennelse betyr at du kan holdes her i inntil fire uker. Etter de fire ukene må retten på ny ta stilling til om du skal interneres for inntil nye fire uker, altså åtte til sammen. Noen blir løslatt etter en periode og blir tatt inn igjen. Ingen skal være internert mer enn 18 måneder totalt på Trandum. Ansatte på internatet er ikke med på pågripelser.
TIDTRØYTE: Utallige puslespill har blitt lagt her. Det er en god aktivitet for å få tida til å gå.
Sissel M. Rasmussen
Ingen barn kommer til Trandum lenger. Dersom familier med barn skal sendes ut, blir de nå sendt til Haraldvangen, en nedlagt leirskole i Hurdal, som PU leier til formålet. Ansatte med barnefaglig kompetanse er med og alltid i sivil.
Mer frihet – mer trivsel
Kvinneavdelingen har plass til 18 personer og en egen luftegård som de kan bruke når de vil. Olaug Granli har jobbet på kvinneavdelingen siden 2007 og trives veldig godt i jobben.
– Alle er jo fortvilte når de kommer. De kan ikke dra herfra. De har blitt fratatt telefonen sin, mistet kontakten med omverdenen. Jeg er her for å trøste, sier Granli.
Ifølge henne var det mer kaos tidligere. Nå er det mer ringetid, egne stasjoner med begrenset internetttilgang, bærbare telefoner og mulighet for videosamtaler via Ipad. Disse tiltakene har kommet etter mye ekstern kritikk.
Kriminalomsorg eller politi
For et par måneder siden fikk Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) og Politidirektoratet (POD) et oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet. De skal utrede om Politiets Utlendingsinternat skal overføres til Kriminalomsorgen. Utredningen ledes av KDI. I oktober ble det avholdt et informasjonsmøte for de ansatte.
– Kriminalomsorgens er allerede presset. Vi har vært gjennom flere nedbemanninger, og allerede nå mister vi seks personer. Vi har 10 midlertidige nyutdannede politifolk her, som snart går ut. Vi vet ikke om de blir erstattet. Stillinger blir stående ubesatt, og det er vanskelig å få avviklet ferie utenom hovedferien. I sommer hadde vi én sommervikar, forteller Per Olav Grønningen.
KUNST: En av luftegårdene har blitt dekorert med kraftige farger. Brudd på monotonien er godt.
Sissel M. Rasmussen
De ansatte frykter at de positive endringene kan stoppe opp, at saksbehandlingstiden øker og sittetiden for de internerte øker. Prioriteringene er knallharde allerede.
Trond Sebekk er sjef både for internatet på Trandum og utreisesenteret på Gardermoen. På spørsmål om hvorfor det vurderes om internatet skal overføres til Kriminalomsorgen, svarer Sebekk:
– Det blir spekulasjoner fra min side. Det nærmeste er diskusjonen om hva som er politiets kjerneoppgaver. Dersom man kommer fram til at internatdrift ikke er det, så er Kriminalomsorgen den nærmeste å spørre.
Styringsgruppa konstituerer seg og setter i gang arbeidet i midten av november. Utredningen skal være klar i juni neste år.
sissel@lomedia.no
