cathrine@lomedia.no, ragnhild@lomedia.no, anne.siri@lomedia.no
jan.erik@lomedia.no, sissel@lomedia.no
Kaja Aga Gaarder har skiftet fra støvletter til joggesko og gjort klar et bord med sakser, børste og føner. Nå er hun klar for dagens første kunde, som sitter i frisørstolen foran henne. Men den aller viktigste forberedelsen til dagens arbeidsøkt gjorde hun allerede før hun dro hjemmefra.
– Paraceten har jeg tatt. Jeg tar den alltid før jeg skal på jobb.
Tabletten tar hun for å døyve smerter etter en bilulykke hun var i for ti år siden. De statiske stillingene armer og skuldre er i når hun fikser håret til kundene, gjør vondt verre.
– For eksempel det å legge foliestriper, da får man veldig vondt i nakke og skuldre. Det er veldig mye den samme bevegelsen hele tiden, forklarer Gaarder.
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
40 prosent tar smertestillende
Frisøren ved salongen Ami Hår og Hud i Oslo er plasstillitsvalgt for Fagforbundet Frisørenes Fagforening. Hun er langt fra alene om å bruke smertestillende på jobb. Verken på hennes egen arbeidsplass eller i arbeidslivet ellers.
I en undersøkelse Opinion har utført for LO-Aktuelt og FriFagbevegelse, oppgir fire av ti arbeidstakere at de har brukt smertestillende medisiner på jobb den siste måneden. Mer enn hver tiende arbeidstaker tar smertestillende én gang i uka eller oftere.
Hva slags smerter pillene skal lindre, svarer ikke undersøkelsen på. Men av de som har tatt piller på jobb, svarer fire av ti at smertene i noen eller stor grad skyldes jobben. En klar overvekt av dem er kvinner.
– Det er et høyt tall. Det betyr jo at det er mange som har smerter når de er på jobb, og at de antakeligvis må bruke smertestillende for å fungere godt nok i jobben, sier Eirik Degerud, forsker ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami), til LO-Aktuelt.
Stami har ikke gjort egne undersøkelser av bruken av smertestillende medisiner i arbeidslivet, forteller Degerud. Men statistikken fra SSBs levekårsundersøkelse om arbeidsmiljø taler sitt tydelige språk: Mange arbeidstakere er plaget med smerter.
• Sju av ti arbeidstakere oppgir at de har hatt muskel- og skjelettsmerter den siste måneden. Av disse svarer godt over halvparten at plagene er relatert til jobben.
• Tre av ti har vært plaget av hodepine eller migrene. Rundt 40 prosent av disse svarer at hodepinen helt eller delvis skyldes jobben.
ARBEIDSVERKTØY: Paracet, Ibux og Voltaren er en nesten like naturlig del av arbeidshverdagen som saks og hårbørste for frisørene vi har snakket med.
Jan-Erik Østlie
Smertestillende i 25 år
På frisørsalongen i Oslo er det denne dagen tre kvinnelige og én mannlig ansatt som forteller at de jevnlig tar smertestillende på jobb. Hodepine og smerter i nakke, skuldre og rygg er det de sliter mest med. Tillitsvalgte Kaja Aga Gaarder synes det er trist at så mange kvinner svarer at de bruker smertestillende på grunn av jobben de har.
– Spesielt når du tenker på hva arbeidsmiljøloven sier. Du skal faktisk bli friskere av å gå på jobb, ikke sykere. Så jeg tenker jo at kvinner kanskje er dårligere til å sette grenser for seg selv, sier hun.
Selv var hun raskt tilbake i frisørsalongen etter bilulykken for ti år siden. Kanskje litt for raskt.
– Jeg turte ikke være hjemme fra jobb. Der kommer den samvittigheten, fordi du har mange gode kunder. Mange blir jo nesten som venninner, forteller Gaarder.
I dag er hun 65 prosent ufør som følge av smertene. Selv om de ikke skyldes jobben direkte, har Gaarder tatt Paracet eller Ibux så lenge hun har vært i yrket. Det har blitt 25 år.
– Jeg har tatt smertestillende omtrent fra dag tre. Før var det mer i perioder, som når jeg fikk senebetennelse flere ganger i året.
Flere typer smertestillende
Det ser ut som et lite apotek når frisørene på Ami Hår og Hud samler medisinene de bruker mot smerter. Til sammen har de et bredt utvalg av vanlige smertestillende midler som Paracet, Ibux og Voltaren, i tillegg til flere sterkere, reseptbelagte medisiner.
For Anita Hansen sin del går det mest i de vanligste pillene med virkestoffene paracetamol eller ibuprofen.
– Paracet tar jeg nok ukentlig. Og så tar jeg Ibux i perioder når jeg har mer vondt, forteller hun.
Et par vonde skuldre plager henne ekstra mye innimellom. Men da hun var i foreldrepermisjon med datteren, var hun helt fin.
– Jeg synes det er litt trist, for det betyr jo at smertene i skuldrene kommer av jobben.
Ni av ti har muskelsmerter
De ansatte ved Ami Hår og Hud har et spesielt utsatt yrke. Frisører er nemlig den yrkesgruppen som er aller mest plaget med muskel- og skjelettsmerter, viser tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt.
Muskel- og skjelettplager er en samlebetegnelse for smerter og ubehag i knokler, ledd, muskler, sener og nerver. Nesten ni av ti frisører oppgir å ha slike plager. Særlig nakke- og skuldersmerter går igjen.
Gjentakende bevegelser og statiske arbeidsstillinger, som det å jobbe med bøyd nakke eller med armene løftet over skulderhøyde, øker risikoen for slike muskel- og skjelettplager, viser forskningen. For frisører er det vanskelig å unngå.
Derfor oppgir også seks av ti frisører at muskelsmertene de har, helt eller delvis skyldes jobben. I tillegg er de over gjennomsnittet utsatt for hodepine.
Da er det kanskje ikke så rart at det går med noen pakker med Paracet?
MINI-APOTEK: Frisørene ved Ami Hår og Hud tar ulike medisiner mot smerte. Både de vanlige du får kjøpt i matbutikken og sterkere, reseptbelagte piller.
Jan-Erik Østlie
Behandler ikke årsaken
– En kan godt forstå det, fordi de har en jobb som kan gi belastningsplager. Men å ta smertestillende er å løse det akutte problemet med noe som kan gi langvarige og mer alvorlige helseproblemer, sier Siv Skarstein.
Hun er førsteamanuensis ved Fakultet for helsevitenskap på OsloMet, og forsker på blant annet stress, smertemestring og bruk av smertestillende medikamenter.
Å ta piller mot arbeidsrelaterte smerter, er å behandle symptomet uten å gjøre noe med årsaken til problemet, påpeker hun. Det gjør ikke kroppen sterkere.
– Det blir som å legge et glavalag over et varsel fra kroppen om at 'dette er mer enn jeg tåler'.
Eksplosiv vekst
Det norske folk svelger unna smertestillende som aldri før. Hvis vi ser bort fra opioider, økte forbruket av smertestillende legemidler med hele 46 prosent fra 2012 til 2021, viser tall fra Apotekforeningen.
Brukt over tid kan et stort forbruk av smertestillende ha alvorlige negative konsekvenser for kroppen, blant annet for mage, tarm, nyre og lever, advarer Siv Skarstein. Store doser paracetamol kan for eksempel gi irreversible leverskader.
Hvis du har et høyt forbruk, kan du også utvikle kronisk hodepine. Det kan skje selv om du holder deg innenfor den anbefalte dosen som står i pakningsvedlegget.
– Å ta Paracet daglig over en periode på 14 dager til én måned, kan være nok til å utvikle medikamentutløst hodepine, forklarer Skarstein og minner om at anbefalt dose som står angitt på pakken, er ment for kortvarig bruk.
Det eneste som hjelper mot belastningsplager i jobben, påpeker hun, er enten å trene slik at du får styrke til å tåle belastningen eller å bevege kroppen på en annen måte slik at belastningen reduseres.
– Kan ikke ligge og klippe
Men i en hektisk arbeidshverdag på frisørsalongen er det lettere sagt enn gjort, forklarer frisør Terje Kristian Halvorsen.
Arbeidsgiver Anett Gjone har tilrettelagt så godt det lar seg gjøre, forteller han. Gjone har søkt Nav om støtte til helsesko. Hun har skaffet massasjestol på bakrommet og en spesialstol Halvorsen kan sitte og klippe på. Han kan også styre arbeidsdagene selv.
– Sjefen gjør det hun kan. Ikke skal jeg sitte for mye, ikke skal jeg stå for mye. Men jeg kan ikke ligge og klippe, sier Halvorsen oppgitt.
UFØR I JOBB: Terje Kristian Halvorsen er ufør etter flere operasjoner i ryggen. Han tar smertestillende for å klare noen timer i salongen. – Min største angst har vært å ikke kunne jobbe, sier han.
Jan-Erik Østlie
Viktig årsak til sykefravær
For samfunnet har vonde rygger, nakker og armer en høy kostnad. Muskel- og skjelettdiagnoser troner nemlig øverst på pallen som den viktigste årsaken til sykefravær i norsk arbeidsliv. Det er også den nest viktigste årsaken til uførhet etter psykiske lidelser.
Terje Kristian Halvorsen er en del av den statistikken. Han startet i salongen allerede som 14-åring, da han hadde arbeidsuke på ungdomsskolen for snart 40 år siden. I dag er han 100 prosent ufør. En skjevhet i ryggen og flere operasjoner er årsaken.
– Jeg begynte tidlig, og har vel kanskje valgt feil yrke til en dårlig rygg. Men jeg visste jo ikke det den gangen.
Likevel jobber han det han klarer på salongen. Selv om det betyr at han må lindre smertene med medisiner. Til forskjell fra kollega Gaarder tar ikke Halvorsen smertestillende før han starter arbeidsdagen.
– Jeg er litt redd for at hvis jeg lindrer smertene før jeg begynner å jobbe, så overdriver jeg. Og så får jeg det ti ganger verre om kvelden. Så jeg jobber gjerne litt, og så tar jeg Paracet eller Ibux når det begynner å gjøre vondt, forklarer han.
– Min største angst har vært å ikke kunne jobbe.
Taper penger på pauser
Kollega Anita Hansen har fått en egen platting som hun kan stå på når hun har ekstra høye kunder. Da kommer hun høyere opp, og kan senke skuldrene litt. Men i en travel jobbhverdag er det ikke alltid hun prioriterer å bruke den tilpassede arbeidsstasjonen, som er i et annet rom enn resten.
– Du har litt dårlig tid, som regel. Og så skal du jo tjene penger, sier Hansen.
Nettopp dét er indirekte noe av årsaken til frisørenes hyppige pilleknasking, tror Kaja Aga Gaarder. Mange har provisjonslønn. Det betyr at hvis du jobber sakte, så tjener du mindre. Det betyr også at det kan være fristende å ta snarveier som går ut over HMS–en, for å tjene mer. Det er et velkjent uttrykk i frisørfaget å «presse listene» sine, forteller Gaarder.
– Det er at du tar kortere tid på hver kunde, og at du har flere kunder. Så du får mindre pauser. Kanskje du til og med dropper lunsjen din, forklarer hun.
UTSATT: Nesten ni av ti frisører oppgir å ha muskel- og skjelettplager.
Jan-Erik Østlie
Stress gir smerter
At stress og høyt arbeidstempo er risikofaktorer når det gjelder muskel- og skjelettplager, bekrefter også forsker Eirik Degerud ved Stami. Aller sterkest er sammenhengen mellom stress og nakke- og skuldersmerter.
Men stress er mer enn det å ha mye å gjøre. Konflikter, motstridende krav, lite støttende ledelse og manglende kontroll over egen arbeidssituasjon er eksempler på psykososiale forhold som kan gi fysiske utslag i kroppen.
– Alt som kan bidra til stress, vil per definisjon kunne bidra til muskel- og skjelettplager, sier Degerud.
Selv om nordmenn ser ut til å forbruke stadig mer smertestillende, er det ingenting som tyder på at jobben bidrar til flere plager nå enn før, sier Degerud. Antallet arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager holder seg nemlig temmelig stabilt.
Samtidig viser resultatene fra Opinions undersøkelse at behovet for smertelindring er større i noen grupper enn i andre. Kvinner, arbeidstakere med kort utdanning og ansatte i helse- og omsorgsyrker er overrepresentert blant dem som tar smertestillende på grunn av jobben.
– Tallene antyder at det er mange som selvmedisinerer seg, påpeker Stami-forskeren.
En quick fix
Kanskje burde flere heller tatt tak i årsaken til smertene enn å døyve dem med piller, tenker tillitsvalgte Kaja Aga Gaarder.
– Smertestillende blir en quick fix der og da. Jeg tror at hvis vi hadde blitt nektet å spise smertestillende, så hadde mange frisører blitt sykemeldt.
Denne dagen jobber Gaarder fra klokka 14 til 17. Det er omtrent så lenge kroppen tåler at hun holder på om gangen. Paraceten hun tok før jobb, blir neppe dagens siste.
– Jeg kommer nok til å være nødt til å ta en når jeg er ferdig, ja!
