I en av de minste rettssalene i Oslo tingrett sitter en ung mann på tiltalebenken. Ansiktet er blekt og alvorlig. Han har brutt loven. Siden han har portugisisk som morsmål, sitter Ellen Stokland på plassen ved siden av. Hun er statsautorisert tolk.
En vennlig stemme i retten
Om få minutter skal retten settes. Stokland forklarer mannen på tiltalebenken hvordan hun kommer til å jobbe for å oversette det som snart skal skje. Hun tester lyden fra dommers mikrofon til øreproppene hun bruker for å få med seg alt. Hun åpner notatblokken sin på en blank side og skjenker seg et glass vann. Den unge mannen ser urolig rundt seg mens Stokland prater. Men smiler kort når hun spør hvor han kommer fra.
Siden han har innrømmet skyld og strafferammen er lavere enn ti år, skal saken avgjøres som en tilståelsesdom. Det er en forenklet behandling av straffesaker der det ikke er tatt ut tiltale, med kun én dommer og et rettsvitne.
Tidligere denne uken har Stokland tolket tre dager i en rettssak i Larvik. Hun har hatt heldagsvakt for Tolkesentralen ved Oslo Universitetssykehus. Der tolket hun en legetime via telefon, før hun var med på en konsultasjon med psykolog.
PÅ OPPDRAG: Denne dagen tolker Stokland i Oslo tingrett. Dagen før tolket hun både legetime og time hos psykolog. Andre dager kan hun tolke hos barnevernet, politiet, UDI eller Nav.
Jan-Erik Østlie
Avlyste oppdrag
Dagens oppdrag i Oslo tingrett tikket inn på telefonen hennes for bare et par uker siden. Det er satt av en time til rettsmøtet. Etterpå skulle hun egentlig dratt videre til retten i Ski. Men oppdraget ble avlyst. Det er helt typisk for en tolks arbeidshverdag, forteller Stokland.
– På mange arbeidsoppdrag er det avbestillingsfrist på 24 timer. Det er stressende hvis du ikke har så mange oppdrag, sier hun.
I Nasjonalt tolkeregister er det kun tre tolker inkludert Stokland på det høyeste nivået i portugisisk. Nivå A vil si at de har både bachelorgrad og statsautorisasjon i tolking. Kvalifikasjonen gjør at Stokland stort sett får fylt kalenderen sin. Likevel krever det ofte is i magen å stole på at det kommer bestillinger for neste måned. Som selvstendig næringsdrivende har hun ingen inntekt uten oppdrag.
– Pensjon tør jeg ikke tenke på, sier hun.
Harde prioriteringer
Derfor må Stokland sikre seg så godt hun kan. Timepris og antall timer hun får betalt for et oppdrag, varierer mellom de ulike offentlige tjenestene som bruker tolk. Det kan være risikabelt å si ja til å tolke en time for de som kun betaler for den ene timen, som Nav. Disse kan blokkere for større oppdrag.
UDI, politiet og domstolene betaler en høyere timesats. Oppdragene deres varer i tillegg ofte lenger. Tolkesentralen ved Oslo Universitetssykehus har også gode betingelser, ifølge Stokland. De betaler for minst en halv dag, selv om oppdraget kun varer i en time.
– Da er det mye lettere for meg å prioritere sykehusene. Det har gjort at sykehusene får gode tolker. Mens det er risikosport å ta oppdrag for Nav, barnevern eller helse for øvrig, når de kun skal ha tolk i en time, forteller hun.
Ofte sier hun nei til de korte oppdragene. Andre ganger må hun avlyse dem, for eksempel til fordel for en rettssak over flere dager.
Tolker for rettssikkerheten
Døren til rettssal 528 går opp, og dommeren tar sin plass. De få menneskene i salen reiser og setter seg igjen. Dommeren spør om Stokland har vært tolk i en rettssak før, og om hun erklærer seg habil til å tolke i denne saken. Svaret er ja på begge spørsmål.
Så forklarer dommeren hva en tilståelsesdom er og hvordan prosessen blir utført. Han snakker rolig og med pauser, tar hensyn til Stokland som hvisketolker alt han sier, til den siktede.
– Ønsker du å avgjøre saken ved en tilståelsesdom? spør dommeren.
– Ja, tolker Stokland med klar og tydelig stemme.
Det er helt avgjørende for den siktedes rettssikkerhet at han forstår alt dommeren sier. Like viktig er det at han får mulighet til å forklare seg fritt på sitt eget morsmål.
p KOMMUNIKASJON: Tolken forklarer hvordan hun og siktede kan samarbeide for at han skal få si alt han har på hjertet.
Jan-Erik Østlie
Tolken vet «alt»
Alle offentlige organer har plikt til å bruke kvalifisert tolk når det trengs. Det sier den nye tolkeloven som trådte i kraft i fjor. Ifølge loven skal tolkene være habile, ha taushetsplikt, ha god tolkeskikk og ikke gjøre noe annet enn å tolke.
Etter mange år i yrket har Stokland møtt samme personer i mange ulike sammenhenger. Det gjør at hun sitter på mye informasjon hun selv ikke eier.
– Jeg kan vite at personer lyger hvis de sitter i avhør hos politiet. Men løgnen deres er trygg hos meg, sier hun.
Nylig fortalte Nav-ansatte til fagbladet Fontene om sine dårlige erfaringer med for lavt kvalifiserte tolker. De fortalte om tolker som sitter på T-banen mens de tolker via telefon. En Nav-ansatt opplevde til og med at en tolk sovnet under et oppdrag.
Tolking på anbud
Offentlig sektor kjøper tolketjenester for rundt 800 millioner kroner i året, ifølge tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). De fleste tolketjenestene blir kjøpt inn via private formidlingsbyråer, som ofte har fått avtale med det offentlig gjennom anbud.
Men en rapport laget for IMDi i fjor viser at offentlige organer som bruker byråer, sliter mer med å oppfylle kravet om å bruke kvalifisert tolk. Det er sammenlignet med dem som har ordninger for å skaffe tolk selv, som Tolkesentralen til Oslo universitetssykehus og UDI. Disse tilbyr gjerne bedre lønns- og arbeidsvilkår til tolkene. Det er en viktig årsak til at de lykkes med å oppfylle kravet om kvalifisert tolk, ifølge rapporten.
Avhengig av mobilen
I retten er det siktedes tur til å forklare hva som skjedde den dagen han brøt loven. Han snakker så lavt at Stokland må bøye seg nærmere for å høre. Hver gang han tar en pause, tar hun ordet og gjengir det han har fortalt.
Mens hun sitter i retten, lyses mobilskjermen hennes opp av meldinger om oppdrag hun ikke får svart på. Det er det ingen som verken ser eller hører, for nå ligger telefonen med skjermen vendt ned mot bordflaten.
Slik som tolkeoppdragene deles ut, er tolkene helt avhengige av å sjekke mobilen sin ofte, forteller hun.
– Noen oppdragsgivere sender ut forespørsler etter førstemann til mølla-prinsippet. Da er ofte oppdraget borte før du rekker å sjekke om du er ledig og besvare. Noen timer uten mobil kan være helt krise, sier hun.
LAPPETEPPE: Ulike oppdrag har fått hver sin fargekode i Stoklands kalender. Lilla for Tolkesentralen, blått for domstolene og mørkegrønt for Oslo kommune.
Privat
LO-medlem under tvil
Som en av relativt få tolker har Stokland valgt å være medlem i Fagforbundet. Hun er takknemlig for støtten fra LO da regjeringen ville kutte i salæret til rettstolkene i fjor høst. Det ble ikke noe kutt. Likevel har hun vært i tvil. Hører hun hjemme i LO som selvstendig næringsdrivende?
– Jeg ønsker meg flere rettigheter, som rett til sykepenger, dagpenger og gode pensjonsvilkår. Men de blir først utløst når du er fast ansatt. Det hjelper ikke at LO sier at alle skal ha fast ansettelse, for det kommer ikke til å skje i tolkebransjen, sier Stokland.
På tinghuset har retten tatt en pause. Dommeren kaller siktede inn igjen. Så får han sin dom. En betinget fengselsstraff og en bot.
– Da var vi ferdig her i dag, så lykke til videre. Og takk for hjelpen med tolkingen, avslutter dommeren.
Selv om hun mangler rettigheter og aldri vet om hun har full jobb neste måned, elsker Ellen Stokland jobben sin.
– Jeg bidrar til at mennesker for oppfylt menneskerettighetene sine. Det er veldig tilfredsstillende.
cathrine@lomedia.no
