– Jeg har skrudd ned forventningene og tar ikke lengre avslagene så tungt, forteller Elin Thommessen (24).
Hun er hjemme på Bygdøy i Oslo, i det brune huset som oldefaren hennes bygde tidlig på 1960-tallet. Her ved fjorden vokste hun opp med foreldrene og tre yngre søsken. Da hun var ferdig med bachelorgraden i sosialt arbeid i juni i fjor, flyttet hun tilbake hit fra studentbyen Trondheim. Hun så for seg et kort opphold i barndomshjemmet, overbevist om at hun raskt kom til å finne relevant jobb som sosionom og et sted å bo. Hun tok feil.
Søker ikke på alt
Thommessen har satt seg ned ved pc-en som står på spisebordet i stua. Herfra har hun søkt opp mot 40 jobber siden i fjor sommer. Heltid, deltid, vikariater.
Tallet kunne vært høyere, men hun mener det er bortkastet tid å søke på «alt».
– Å skrive søknader er mye arbeid. Jeg vil føle at jeg har en reell sjanse før jeg begynner, sier hun.
SØKER: Om Elin Thommessen ikke får jobb før sommeren, starter hun trolig på en master i sosialt arbeid ti høsten. – Helst vil jeg ha arbeidspraksis først, sier hun.
Herman Bjørnson Hagen
Høyeste ledighet på 20 år
Arbeidsledigheten for unge var i fjor høst notert som den høyeste på 20 år. Med ett lite unntak: tre måneder under koronapandemien. I de tre siste månedene av fjoråret var ledigheten på 14,5 prosent for aldersgruppa mellom 15 og 24 år.
Tallene uroer LO.
– Jeg er bekymret for at arbeidsledigheten biter seg fast og øker, sa LO-nestleder Henriette Jevnaker før jul.
I næringslivsavisen E24 advarte hun mot en skjult ledighetsbombe. Det er langt flere unge som ønsker seg jobb, enn det som kommer fram av den offisielle statistikken, hevdet Jevnaker.
Samtidig melder mange virksomheter om mangel på arbeidskraft.
Rekordmange vil jobbe
– Inntrykket en kan få fra den offentlige debatten om at «unge er late», stemmer ikke med det vi finner i tallene våre.
Det sier seniorrådgiver Håvard Lien i Statistisk sentralbyrå (SSB).
Antallet jobber for unge har heller ikke blitt færre, legger han til.
Ungdomsledigheten er høy fordi flere elever og studenter enn før ønsker jobb ved siden av skolegang og studier, forklarer Lien. Enten fordi studiestøtten ikke strekker til med økte priser i samfunnet, eller fordi de unge ønsker arbeidserfaring, sier han.
SSB bruker tre kategorier: «sysselsatte», «arbeidsledige» og «personer utenfor arbeidsstyrken». Kategorien «utenfor arbeidsstyrken» har krympet blant de unge, fordi flere nå søker jobb. Dermed har kategoriene «sysselsatte» og «arbeidsledige» vokst.
– Teknisk sett er det riktig at ungdomsledigheten er veldig høy, men det er også en tabloid framstilling, sier Lien.
Vi må nemlig helt tilbake til midten av 1980-tallet for å finne en høyere yrkesaktivitet blant 15-til 24-åringene enn nå, poengterer Lien. Han understreker at bildet ikke er svart-hvitt.
– Flere unge enn tidligere prøver å finne jobb, og dermed er det også flere som både lykkes og mislykkes, sier han.
At flere studenter ikke får deltidsjobb, er ingen «samfunnsøkonomisk krise», mener seniorrådgiveren. Det er verre om folk ikke finner relevant arbeid når de er ferdig utdannet, og blant dem er det ifølge Lien ikke særlig høye ledighetstall.
Frivillig kompetanse
For jobbsøker Elin Thommessen på Bygdøy er det en mager trøst. Hun kjenner flere nyutdannede i ulike bransjer som ikke lykkes i jobbjakten. Thommessen tror hun får avslag fordi hun mangler relevant arbeidserfaring.
Selv har hun hatt sommerjobber og noe deltidsarbeid, men langt mer erfaring fra frivillig sektor. Hun sitter i sentralstyret i FO-studentene, sosialarbeidernes egen fagforening. Hun har verv i Ung Kreft og har vært aktiv i ungdomsorganisasjonen Juvente. Hun er glad hun kan engasjere seg.
– Uten frivillig arbeid hadde jeg nok hatt det mye tyngre, tror hun.
Hun forteller også om stillingsannonser proppfulle av påkrevde kvalifikasjoner. Thommessen har spurt flere arbeidsgivere om de kan begrunne avslagene, men får ikke tilbakemelding.
– Hvis unge ikke får brukt utdanningen sin, vil også kunnskapen vår forsvinne. Det er et problem som må løses på samfunnsnivå, mener hun.
Thommessen har ett konkret innspill til arbeidsgivere:
– Dere kan selv være med å forme ansatte som ikke har så mye relevant arbeidserfaring, sier hun.
Her er det en vei inn
I Oslo kommune er det nettopp det de forsøker å legge til rette for. Her får bydelene øremerkede midler fra kommunen for å hjelpe unge med å få jobberfaring og et godt første møte med arbeidslivet.
På Tøyen i bydel Gamle Oslo fylles et lite, stille lokale plutselig med liv.
– Jeg vil søke deltidsjobb!
Mohamed Said (22) rekker ikke å åpne munnen før tre tenåringsgutter har fortalt hva de har kommet for.
– Kom, kom, kom! sier Said og vinker dem til seg.
De finner hver sin stol og samler seg rundt Said og PC-en hans.
– Hva slags jobb? spør han.
– Hva som helst, svarer en av guttene.
Said smiler og lytter. Han er sosionomstudent og jobber deltid i Ungdomsteamet i bydelen. Onsdager og torsdager sitter han her på Jobbhjørnet på Tøyen. Her får ungdommene hjelp til alt fra å skrive søknader til å trene på jobbintervju. I januar satte de ny besøksrekord.
HJELPER UNGE UT I JOBB: – Nettverk betyr mye, sier Mohamed Said. Han er sosionomstudent og hjelper ungdom i bydel Gamle Oslo med å skaffe deltids- og feriejobber.
Sissel M. Rasmussen
900 jobber for unge
Prosjektet UngJobb tilbyr feriejobber og deltidsjobber til ungdom i alderen 13–24 år. I løpet av året vil de tilby 900 slike jobber til bydelens ungdommer. Noen jobber tilbyr kommunen selv, andre er i samarbeid med lokalt næringsliv.
Også for Mohamed Said var UngJobb en vei inn på arbeidsmarkedet. Nå er han sosionomstudent og jobber deltid i Ungdomsteamet i bydelen. Han har selv vært tenåring som ønsket jobb.
17 år gammel følte Said at han hadde prøvd det meste, uten en gang å få svar på søknadene.
– Jeg var så oppgitt at jeg tok en telefon til Rikke og sa: «Hva er det som skjer?»
Rikke Jørgensen er prosjektleder for UngJobb i bydelen. Den gangen i 2021 var det hun som hjalp Said med å skaffe sommerjobben i en barnehage.
FOREBYGGING: Å gi ungdommer arbeidserfaring er et viktig tiltak for å forebygge utenforskap, forteller Rikke Jørgensen som er prosjektleder for UngJobb i bydel Gamle Oslo.
Sissel M. Rasmussen
Jobber som forsvinner
For mange unge kan det føles håpløst. Hvordan skaffe arbeidserfaring når alle arbeidsgivere søker etter ansatte med erfaring fra før?
Spesielt vanskelig er det for de som er under 18 år, forteller Tomasz Gadomski.
Han er ungdomsveileder i Nav. Og sammen med Rikke Jørgensen, Lars Vibe og Mohamed Said er han en del av teamet som jobber med UngJobb i bydelen.
– Jeg tror det er sant at mange av de typiske ungdomsjobbene har forsvunnet, sier Lars Vibe.
Til butikk- og servicejobber er det ofte krav om at en må være over 18 år. De rene ryddejobbene er det få igjen av. Avisbud-jobbene er det også færre av, påpeker Vibe.
Tomasz Gadomski mener arbeidsgivere kan stille unødvendig høye krav, og nevner et eksempel.
– Da jeg var ung, klippet vi plen på sykehusene. Det var vanlig at de sommerjobbene gikk i arv mellom kompisene. Vi bare møtte opp, og så var det «vær så god, sett i gang», forteller han.
I fjor vår kom han over en tilsvarende stillingsutlysning. Her søkte de etter en ungdom over 18 år med erfaring fra vaktmestertjenester.
UNGE VIL JOBBE: Å få seg en deltidsjobb har blitt vanskeligere, ikke minst for ungdom under 18 år, forteller Tomasz Gadomski, ungdomsveileder i Nav Oslo.
Sissel M. Rasmussen
Utnytte øyeblikket
– Det er forståelig at mange bedrifter synes det er beleilig å vente på de faglærte og de med relevant erfaring istedenfor å ansette unge, når de ikke har et prekært behov for arbeidskraft, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.
Så lenge ledigheten er høy, vil dette neppe endre seg, tror han.
Bjørnstad advarer mot å bagatellisere ledighetstallene blant de yngste arbeidstakerne, samtidig som samfunnet fortsetter å bekymre seg for unge i varig utenforskap. Jobb er en viktig læringsarena for skoleelever, studenter og nyutdannede, påpeker han.
– Får de ikke innpass i arbeidslivet, kan det i neste runde føre til utenforskap og uhelse, og at de blir mottakere av helserelaterte ytelser. Systemet skaper da en sykeliggjøring av ungdom som ikke har klart å få jobb, mener han.
At de unge vil jobbe, er bra og må utnyttes. Men da må det skapes flere arbeidsplasser, mener sjeføkonomen. Til det trengs aktivitet i økonomien. Lavere etterspørsel i næringslivet er hovedårsaken til at det ikke skapes nok jobber, påpeker Bjørnstad.
NÅ: – At unge vil jobbe, må utnyttes til å skape flere arbeidsplasser nå, mener Roger Bjørnstad. Han er LOs sjeføkonom.
Jan-Erik Østlie
Ta inn ufaglærte
Han trekker fram flere ting som forsterker problemet. Som frafall fra videregående skole, som gjør den enkeltes sjanser på arbeidsmarkedet langt dårligere. En utfordring er det også at unge har en annen kompetanse enn den bedriftene ønsker seg. Det er en politisk oppgave å løse dette, mener Bjørnstad. Han peker på behovet for etter- og videreutdanning.
Bjørnstad mener at en sektor som helse- og omsorg bør kunne være en døråpner for langt flere. Han sier at selv om sektoren behøver sterk fagkompetanse, så kan en del oppgaver gjøres av ufaglærte. Flere yrker har også ordninger for å ta fagbrev i jobb.
Myndighetenes arbeidsmarkeds-politikk er et viktig virkemiddel, påpeker sjeføkonomen.
Regjeringen ba nylig Nav om å prioritere det såkalte Ungdomsløftet. Via dette prosjektet har regjeringen som mål å få 30.000 flere unge under 30 år i jobb innen 2030.
Gir en boost
Jobbsøker Elin Thommessen synes tross alt hun er heldig.
– Jeg bor gratis hjemme og klarer meg fint. Mange har ikke den muligheten, sier hun.
Nå har hun skrevet under arbeidskontrakt på barneskolen hun selv gikk på. Hun har lyd på telefonen hver morgen i tilfelle de ringer.
Et knippe intervjuer har hun da likevel vært på.
– Noen ganger har jeg vært sykt nærme å få jobben, og det har gitt en boost, sier Thommessen.
UT: Elin Thommesen bor ved sjøen og går ofte på tur for å lufte hodet. ↔
Herman Bjørnson Hagen
