Tidligere var det kulde, mørket og hjemlengselen som dominerte for søringene i nordnorsk militærtjeneste.
Det sies at Jegerbataljonen GSV (Garnison Sør-Varanger) har en hakket hvassere tjeneste enn de andre i Hæren. Det er mye gåing med tungt utstyr i finnmarksvær.
Bataljonens soldater har som sin hovedoppgave å patruljere og overvåke den 197,7 kilometer lange riksgrensen mot Russland. De skal verne om Norges suverenitet.
– Etter at krigen brøt ut, har det blitt et større alvor over det å være soldat. Mitt inntrykk er at de som er her, ser alvoret og at det gir mening det de gjør. De er ikke redde, men ser behovet og skjønner ansvaret i tjenesten. Vi får seriøse ansvarsfulle soldater, sier Brede Brandskognes.
Han er løytnant og troppsjef på GSV, og avdelingstillitsvalgt i Norsk Offisersforbund (NOF).
SOSIAL PATRULJE: Vilde Strand og Máté Oresteró er en del av Jarfjordkompaniet og kontrollerer og sjekker om turistene har fotografert militære anlegg eller langs grensa mot Russland. De sjekker og sletter bilder fra turistenes mobiler.
Sissel M Rasmussen LO Media
KLARGJØRING: Utstyr testes og samband sjekkes. Snart er de klare for felt-øvelse.
Sissel M Rasmussen LO Media
Hjemmebasen
På den åpne plassen midt mellom bygningene på Høybuktmoen leir, hjemmebasen for GSV, samles det utstyr som snart skal være med ut på feltøvelse.
I leiren skal alle de unge soldat-ene gjennom en seks måneders utdanning i Utdanningskompaniet, før de slippes ut langs grensa. Deretter er det grunnleggende patrulje-
tjeneste, før de blir jegere. De lærer å operere i mindre grupper ute i felt, noe som gjør dem rustet til å overleve i villmarka over tid.
OPPTELLING: Alt utstyr skal registreres og telles. Det er viktig med oversikt over troppenes lager. På de skiene vinner du ikke konkurranser, men de kan brukes som byggemateriale.
Sissel M Rasmussen LO Media
FULLT?:Er det plass til mer her, tro? Bilene stues fullt opp.
Sissel M Rasmussen LO Media
Vil beholde ansatte
Noe av det viktigste for både forsvarsansatte og soldater i tjeneste er øving. Det er der de lærer og holder kunnskap ved like.
I februar meldte forsvarssjef Eirik Kristoffersen at 2025 vil bli et år med lavt antall øvingsdøgn i Hæren. Han ville prioritere forsyningsberedskap.
Etter at Sp, SV og Ap ble enige om revidert budsjett rett før sommeren, ble det bevilget 184 millioner kroner i ekstra midler for å opprettholde øvingsaktiviteten i Forsvaret.
NOF-tillitsvalgte Brede Brandskognes er likevel bekymret for at mindre øving kan føre til at Forsvaret mister personell. Det er under øving personellet har best betalt.
– Det er ugunstig med mer fri, og mindre øvelse. Forsvaret trenger folk på jobb, sier Brandskognes.
VELFERDEN: Når lunsjen er ferdig inntatt er det sosiale prioritert. Jentene har samlet seg i en krok før videre undervisning.
Sissel M Rasmussen LO Media
BELTEVOGNER: Soldatene i Jegerkompaniet kjører ut på feltøvelse i beltevogner. Soldaten som står, er skytter.
Sissel M Rasmussen LO Media
Finnmarksbrigaden
Å opprette en ny brigade i nord er en del av langtidsplanen for Forsvaret.
Det som i dag er Finnmark landforsvar (FLF), skal bygges opp til å bli Finnmarksbrigaden. Den nye brigaden skal bli en stående styrke som skal kunne operere på egenhånd over tid.
Finnmarksbrigaden er planlagt å være mer eller mindre fullt utviklet innen 2032.
Alt i alt ligger Norge an til å bruke 3,3 prosent av BNP i 2025, ifølge regjeringen. Fram mot 2036 legger regjeringen opp til om lag 4.600 flere vernepliktige totalt og 4 600 flere ansatte.
