Tekst og foto: Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

– Du sier vi spiser mindre brød?

– Ja.

– Hva skyldes det?

– Hadde jeg visst det, kunne det hende jeg hadde vært en veldig populær mann i Bakehuset, sier Roar Bakkejord.

– Matpakkegenerasjonen er borte. Folk spiser andre typer produkter. Mer varm mat i kantina, mener han.

Bakkejord er hovedtillitsvalgt på Bakehuset for Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN). Snart skal han ut i lokale lønnsforhandlinger.

Lønnsoppgjøret i gang

Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør. Det betyr at det kun forhandles om lønn. LO og NHO kom ikke til enighet innen fristen 18. mars, og møtes nå hos Riksmekleren. LO krever økt kjøpekraft og at lavtlønte prioriteres.

I alle lønnsoppgjørene siden 1990 har LO fått gjennomslag for et tillegg til de lavest lønte. Baker- og konditorbransjen er én av bransjene som gjerne har fått et ekstra lavlønnstillegg.

Små marginer

Bakerne var de første i norsk næringsmiddelindustri til å organisere seg, helt tilbake til slutten av 1800-tallet. I starten jobbet de under beinharde forhold. De to viktigste kampsakene var nattarbeid og søndagsarbeid. Lønna har alltid vært lav.

Roar Bakkejord begynte som sjåfør ved Bakehuset i 1997.

– Var dere en lavlønnsbransje da?

– Det husker jeg ikke, men lønna vår har hatt en sakte og sikker nedadgående kurve i flere år.

– Hvor rettferdig syns du det er?

– Under koronapandemien ble vi ansett å ha en samfunnskritisk funksjon, så jeg syns ikke lønna harmonerer med de fine ordene vi hørte da. Det er en viktig jobb, vi er med å lage mat til folk sånn at mange har brød på spisebordet hver dag. Og det er et yrke med ugunstige arbeidstider. Det er ikke mange bakere som jobber fra åtte til fire.

– Hvorfor er det sånn?

– Det vi ofte får høre er at bransjen har små marginer, at lønnsomheten er lav.

– Er det sant eller bare vanlig prat fra arbeidsgiver?

– Det er vanskelig å påstå at det bare er tull. Det stemmer nok det, altså, sier Bakkejord.

Ønsker ingen lavlønnsbransjer

Forbundsleder Anne Berit Aker Hansen bekrefter at baker- og konditorbransjen har vært en lavlønnsbransje de siste årene.

I de siste oppgjørene mellom LO og NHO har det vært gitt lavlønnstillegg til alle overenskomster som har et gjennomsnittlig lønnsnivå som er lavere enn 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

90 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er nå 544.140 kroner. 

– Det er et mål for NNN at vi ikke skal ha lavlønnsbransjer i det hele tatt, forteller hun.

I de fleste av NNNs bransjer fins det bedrifter med ansatte som ligger eller har ligget under lavlønnsgrensa. Lønnsspennet er stort. Det gjelder også i store bransjer som kjøttindustrien og bryggeri og mineralvann.

Ved forrige mellomoppgjør ble det nedsatt et utvalg bestående av NHO og LO som skulle komme med forslag til endringer i lavlønnsordningen.

Forbundsleder i NNN, Anne Berit Aker Hansen, ser for seg tre realistiske ordninger. Enten at beregningene skjer på individnivå, på bedriftsnivå eller bransjenivå som nå. Hun ønsker ikke å kommentere dette noe nærmere før forslagene foreligger.  

Vil ha mest mulig sentralt

Bakkejord legger ikke skjul på at han har forventninger til årets lønnsoppgjør. Bakerne må ha reallønnsvekst, og tilleggene må gis sentralt. Sentrale lønnstillegg er tillegg som alle i bedrifter med tariffavtale får etter lønnsoppgjøret.

– Hvorfor sentralt?

– Fordi vi er for dårlige på lokale lønnsforhandlinger i bransjen. Et utvalgsarbeid NNN har gjort sammen med NHO Mat og Drikke viser at det er for lite lokale lønnsforhandlinger i bransjen. Og det er nok hovedårsaken til at bransjen sakker akterut, forteller han.

Problemet er ikke at de som har lokale forhandlinger, som regel de største i bransjen, ikke får noe, men at en god del av de mindre bakeriene ikke har lokale forhandlinger i det hele tatt.

Mange som har lokale forhandlinger, ender også opp med lite eller ingenting ekstra. Da blir de sentrale tilleggene det eneste de får.

På Bakehuset slurves det imidlertid ikke med de lokale forhandlingene.

– Det er behagelig å jobbe i et firma hvor HR-direktøren ringer like før sommeren og sier at nå må vi ikke glemme at vi skal ha lokale forhandlinger, sier Bakkejord.

SJÅFØRENE: Roar Bakkejord og Ole Johnny Zotterman, begge to sjåfører, har store forventninger til årets lønnsoppgjør. Begge representerer de en av NNNs to lavlønnsbransjer.

Jan-Erik Østlie

You’ll never walk alone

Av 370 yrker er bakerne på en 40. bunnplass med ei månedslønn på litt over 41.000 kroner. Lønnsveksten fra 2023 til 2024 lå på bare tre prosent, altså langt unna oppgjørets ramme og mange andre yrkesgruppers vekst. Bakkejord klarer ikke å forklare dette for bakerne beklagelige faktum.

– Er det gleden over faget som får bakerne til å stå i det tross lav lønn?

– Jeg møter utrolig mange bakere som er veldig stolte av yrket sitt, sier han.

– Hva gjør den dårlige lønna med rekrutteringen?

– Rekrutteringa er vel ikke all verden. Så hvis det ikke skjer noe nå, kan vi risikere på sikt at vi står litt tomme, rett og slett, tomme for de faglærte bakerne. Det er jo penger vi lever av, dessverre, sier han.

Og understreker samtidig at han er svært fornøyd med den forhandlingshjelpen han får fra forbundet sentralt.

– Det er det fine med NNN, du er aldri aleine, sier han.

Forventer reallønnsøkning

Ole Johnny Zotterman er skiftleder i transporten hos Bakehuset på Økern. Her har han vært siden 2001. Han forteller at lønningene har stått stille i mange år, nå forventer han reallønnsøkning.

– Nå må lønna opp. Ellers slutter folk, sier han.

Martin Fredriksen er utdannet prosessoperatør og nestleder i klubben. Tidligere har han jobbet både hos Tiedemann og Mills, så næringsmiddelindustrien kan han. Også han forventer reallønnsøkning nå.

– Vi jobber til alle tider på døgnet, også når andre har fri. Jo, vi får tillegg for det, men også de kunne vært bedre. For det er ikke billig å leve, sier han.

– På tide med en streik?

– Ja, men ikke sikkert det ville ha hjulpet, mener Fredriksen.