martin@lomedia.no
De var kalde, blaute og tomme. Tømmerhoggerne i vinterskogen trengte næring så fort som mulig etter endt arbeidsdag. De hadde ikke krefter til å kokkelere i timevis. En kickstart med sukker og fett var riktig medisin for en sliten skogsarbeiderkropp.
Martin Guttormsen Slørdal
Ved Misterdammen i Rendalen kan du skue inn mot Sølen i Rendalsfjella. Paul Tage Halberg og Magnar Øien bor i Rendalen. Begge to jobbet i skogen da de var barn og unge voksne, Magnar i Rendalen og Paul Tage på Finnskogen. Rettene de serverer, er det få som lager i dag. Kostholdseksperter ville muligens ristet på hodet over innholdet.
VOKSTE OPP MED TØMMERHOGST: Både Magnar Øien og Paul Tage Halberg vokste opp med skogsarbeid i familien. De er frykter at tømmerhogstkosten kan gå i glemmeboka.
Martin Guttormsen Slørdal
På koia disker de to karene opp med «nakne poiker» og «råjokk», retter som gikk sin seiersgang blant sultne tømmerhoggere helt fram til den moderne industrialiseringen av skogbruket skjøt fart på 70-tallet.
FETT OG SUKKER: Det var hovedingrediensene i rettene til tømmerhoggerne før skogsmaskinene gjorde sitt inntog i skogsindustrien.
Martin Guttormsen Slørdal
KOIEMUNK: Denne retten er vanlig også i dag og populær blant både barn og vokse. Pannekaker med bacon.
Martin Guttormsen Slørdal
Halberg er forfatter og historiker og har skrevet boka «Den stolte sliter», som tar for seg skog- og landarbeidernes historie fra begynnelsen av 1900-tallet.
TUNGT ARBEID: Skogsarbeid var noe av det tyngste arbeidet som kunne oppdrives på begynnelsen av 1900-tallet. For å klare jobben trengte en skogsarbeider like mange kalorier per dag som en toppidrettsutøver. Her kapper en tømmerhogger ved Elverum opp en grantre med svans.
Kjell Søgård/ Norsk Skogmuseum
På en arbeidsdag kunne en skogsarbeider forbruke opp mot 7.000 kilokalorier. Det tilsvarer 14 store sjokoladeplater. Såpass måtte en tømmerhogger ha for at han skulle klare å holde seg på beina gjennom arbeidsdagen.
– Dette er det motsatte av slankekost, sier Paul Tage Halberg.
KOMMER DET NOEN GJESTER?: Paul Tage speider etter styret i Sølen landskapsvernområde som skal smake på rettene.
Martin Guttormsen Slørdal
SURMYSSMØR: Lages av den sure mysen som blir igjen etter produksjon av skjørost og pultost. Dette er en tidkrevende ost å lage, og den er vanskelig å få tak i dag. Osten ble brukt både i tørstedrikker som råjokk, og i duppa på retten nakne poiker.
Martin Guttormsen Slørdal
Fortsatt finnes det noen som husker oppskriftene. Paul Tage og Magnar ønsker at rettene skal lages og serveres. Da kan vi få en smak av fortiden. En historie som forteller om stolte, sultne skogsarbeideres slit og arbeidsinnsats i de norske skogene.
BYGGET PÅ 50-TALLET: Disse koiene hevet standarden for de som jobbet i skogen. Her var det både gode tørkemuligheter av klær og lettere å lage mat.
Martin Guttormsen Slørdal
LJØRKOIE: Denne koia er fra begynnelsen av 1900-tallet og har huset mange slitne skogsarbeidere. Den har et åpent ildsted midt i koia.
Martin Guttormsen Slørdal
Nakne poiker
Melklubb kokt i en suppe av vann, surprim* og sukker. Melklubb som ble kokt i denne suppen føltes glatt i munnen på grunn av sukkerlaken, og det er nok opphavet til navnet på retten.
* Surprim er et tradisjonelt, norsk meieriprodukt laget av sur myse, som kokes til en tykk, syrlig graut eller hard, brun ost, også kjent som surost eller myssmør.
Råjokk
Rå havregryn med litt vann og mye sukker over. Bruk gjerne litt surprim også.
Koiemunk
Lag ei røre bestående av fleskefett, mel og vann, eventuelt melk.Tilsett gjerne surprim og litt natron. Rør sammen og stek i panna som pannekaker. Husk mye sukker på toppen. En klassiker på skogen!
