Under tariffoppgjøret i 2018 ble LO og NHO enige om en ny AFP-modell som senere har fått navnet reformert AFP. Detaljene var ikke helt på plass, men skulle utredes videre. Modellen skulle etter planen innføres fra 2023.
Dette har ikke skjedd. Nå begynner det å haste. Siste frist for å få den nye modellen vedtatt, er i forbindelse med tariffoppgjøret våren 2024.
Hvorfor var det behov for en reformert AFP?
Dagens AFP i privat sektor er tilpasset pensjonsreformen. I 2008 ble hele pensjonssystemet kraftig endret. Reformen tok hensyn til at folk lever lenger. Det ble derfor behov for at alle jobber lenger.
Det skal lønne seg å jobbe lengst mulig, de som sluttet tidlig i arbeidslivet, fikk dårligere pensjon. I stedet for at man får full pensjonsopptjening ut fra de 40 årene i arbeidslivet med høyest inntekt, teller nå alle år som grunnlag for pensjon.
Gammel AFP var en pensjonsordning for de mellom 62 og 67 år. Nå ble AFP-en en tilleggsytelse som du kan starte fra du er 62 år, og som varer livet ut. En kan motta AFP ved siden av full jobb.
I 2008 ble det også sagt at ordningen skulle evalueres etter ti år. Det var grunnen til at AFP ble et viktig tema i tariffoppgjøret ti år seinere, i 2018.
Håvard Sæbø
Hva er den største forskjellen mellom opprinnelig AFP og den nye?
Dagens AFP er en kvalifiseringsordning. For å være kvalifisert til AFP må du være i jobb i en AFP-bedrift i sju av de siste ni årene før en fyller 62 år. Dette kravet er absolutt.
Hvis du selv velger å bytte jobb, hvis jobben blir lagt ned, du blir overført til et annet firma uten AFP-ordning eller om du blir uføretrygdet, mister du retten til AFP. Det skjer selv om du har arbeidet i en AFP-bedrift i alle år før du slutter i jobben. Det holder ikke at en er ansatt i bedriften for å få AFP, en må faktisk utføre arbeid. LO og NHO er enige om at en reformert AFP skal gjøre noe med dette.
I stedet for en kvalifiseringsordning, skal AFP bli en opptjeningsordning. Det betyr at de som betaler inn til ordningen, også får rett til AFP-pensjon etter hvilke rettigheter de har opptjent.
Hvis en arbeider 20 år i en AFP-bedrift, vil en få AFP-pensjon selv om en avslutter arbeidslivet i en bedrift som ikke er med i AFP-ordningen.
Hva skjedde under tariffoppgjøret i 2018?
Oppgjøret i 2018 som skulle reformere AFP, fikk en annen utforming enn et vanlig tariffoppgjør. De overordnede prinsippene skulle være samordnet, de skulle altså gjelde for alle deler av LO og NHO-området. Etter at dette var klart, skulle forbundene forhandle om spesielle krav innen sine bransjer.
Men LO og NHO ble ikke helt enige. Det de ble enige om, var at AFP trengte å utredes mer.
I mai 2021 kom en felles rapport som skisserer det som kalles reformert AFP. Rapporten tok utgangspunkt i at reformert AFP skulle innføres fra 2023.
Slik har det altså ikke blitt, og nå begynner det å haste.
Hvorfor haster det å innføre reformen?
Høyresida har sagt at de ikke vil bidra med mer penger til AFP. Dagens rødgrønne regjering har lovet at de vil «gå i forhandlinger med partene med sikte på en omlegging av ordningen med avtalefestet pensjon, og om statens bidrag.»
Hvis det rødgrønne flertallet forsvinner ved stortingsvalget i 2025 uten at en reformert AFP er på plass, er det stor fare for at hele AFP-ordningen kan forsvinne.
Da LO-kongressen behandlet pensjon, vedtok den at en ny AFP må avtales i et samordnet hovedoppgjør, og at det må skje i denne stortingsperioden. Da er tariffoppgjøret 2024 siste sjanse.
Erlend Angelo
Hvorfor spiller Fellesforbundet en avgjørende rolle?
Resultatet av frontfagsforhandlingene bestemmer lønnsutviklingen i Norge. Det er Fellesforbundet og Norsk Industri som blir enige. Hvis AFP skal inn i et samordnet hovedoppgjør, må Fellesforbundet og Norsk Industri gi fra seg grepet om disse forhandlingene og overlate det til LO og NHO.
Det skjedde i 2018. Men siden det ikke ble noe endelig AFP-resultat i disse forhandlingene, er terskelen høy i Fellesforbundet til å gi fra seg kontroll over oppgjøret.
20. oktober åpner Fellesforbundets landsmøte. Det har kommet inn bunkevis med forslag om å avvise forslaget til reformert AFP. Forbundsledelsen vil også komme med et eget forslag til reformert AFP.
Hvis landsmøtet vedtar nei til samordnet oppgjør, vil hele AFP-prosessen stoppe opp. Men det er svært uvanlig at landsmøtet behandler oppgjørsformen.
Formelt sett er det LOs representantskap i februar som vedtar om det blir et samordnet eller forbundsvist oppgjør. Men Fellesforbundets innstilling veier alltid tungt.
Hvordan få til samme regler i privat og offentlig sektor?
Ansatte i offentlig sektor venter også utålmodig på innholdet i en reformert AFP. De kommer ikke videre før privat sektor har forhandlet seg fram til en løsning.
Et viktig mål med pensjonsreformen er å samordne pensjonsordningene i offentlig og privat sektor. I dag er det to separate pensjonssystem. Det gjør at mange kvier seg for å bytte jobb mellom offentlig og privat sektor seint i livet.
Offentlig sektor har avtalt en AFP-ordning etter mønster fra privat AFP. Den skal gjelde for alle født fra 1963. De som er født i 1963, når AFP-alderen 62 år i 2025. Derfor må den reformerte AFP-en være på plass i 2025.
For LO-forbundene i offentlig sektor, som Fagforbundet og NTL, er det derfor svært viktig at tariffoppgjøret i 2024 finner en løsning på AFP, som de kan bruke i sine forhandlinger.
Hvorfor er opptjeningstid et viktig spørsmål i forhandlingene?
I dag er det slik at en får full AFP-pensjon eller ingenting. Hvis AFP blir en opptjeningsordning, får en først full pensjon etter et visst antall år. I utredningen fra 2021 er 40 års opptjening brukt som et regneeksempel. For å få en AFP-pensjon på samme nivå som i dag, må en 62-åring begynne i en AFP-bedrift som 22-åring.
Sannsynligvis vil reformert AFP bli slik at alle år teller. Da vil den som jobber mer enn 40 år, få mer enn dagens ordning. Men den som jobber færre år, vil få en lavere AFP-pensjon.
I debatten om reformert AFP har flere sagt at 40 år er for lang opptjeningstid. Kravet er for strengt. Mange forslag til Fellesforbundets landsmøte går ut på en kortere opptjeningstid enn 40 år.
Med en kortere opptjeningstid, for eksempel 30 år, og opptjening for alle årene, vil en 62-åring med 40 år i en AFP-bedrift, få 133 prosent av dagens AFP-nivå.
Lengden på opptjeningsperioden er ikke bestemt, men skal avgjøres i forhandlingene mellom LO og NHO.
Eirik Dahl Viggen
Hva bestemmer størrelsen på AFP-utbetalingene?
I dag er grunnlaget for utbetalingen av AFP det samme som i folketrygden. I en reformert AFP vil pensjonsgrunnlaget avgjøres av inntekten en har i løpet av yrkeslivet i AFP-bedrifter.
Hvem finansierer AFP?
Det er vanlig å si at AFP blir finansiert fra tre kilder: den enkelte arbeidstaker, bedriften og staten.
Arbeidstakernes bidrag er at de ved tariffoppgjør gjennom årene har godtatt en lavere lønnsøkning.
Pensjon er utsatt lønn. I stedet for at hver enkelt arbeidstaker setter av penger når lønninga kommer, blir pengene betalt inn til en pensjonsordning.
Bedriftene betaler 2/3 av AFP-kostnadene, men prinsipielt er det de ansattes penger de bruker. I stedet for at arbeidsgiveren betaler inn på lønnskontoen, betales det inn på kontoen til pensjonsordningen.
1/3 av utgiftene betales av staten. I 2023 var statens bidrag til AFP-ordningen 3,6 milliarder kroner.
En viktig begrunnelse for at staten bidrar, er at AFP fører til at det blir færre uføre. Statens utgifter til uføretrygden går ned.
Fram til AFP ble innført i 1988, var det svært mange som avsluttet yrkeslivet som uføre. Ved å ta ut AFP i stedet, slipper arbeidstakerne en lang og komplisert prosess for å få uføretrygd.
Er det forskjell mellom bransjene om hvem som får AFP?
I finans og forsikring og de store industribedriftene er det mange i aldersgruppen som kvalifiserer seg til AFP. I disse næringene er det svært høy AFP-dekning. Mellom 85 og 97 prosent av bedriftene har AFP.
I den andre enden finner en varehandel, serveringsvirksomhet og vektere. Her er under 10 prosent av de ansatte i alderen 53 til 62 år. I disse bransjene varierer det også hvor stor andel av bedriftene som har AFP.
Det viser en undersøkelse utført av selskapet Actecan. Den var bestilt av de to LO-forbundene Norsk Arbeidsmandsforbund og Handel og Kontor, samt NHO Service og Handel.
torgny@lomedia.no
