jan.erik@lomedia.no
– Påstår du at det var tidligere statsminister Kåre Willoch som drepte kelneren?
– Ikke han alene, men da han fjernet hotell-loven som Nygaardsvold-regjeringen innførte i 1935, liberaliserte han bransjen og gjorde den mer uregulert, sier Andreas Tharaldsen.
Han er forfatter av boka «Hvem drepte kelneren?». Boka er ikke en kriminalroman, men ei sakprosabok om servitøryrket – et fag i forfall.
En røff bransje
Tharaldsen ramlet inn i servitørbransjen via en sommerjobb i hjembyen Kirkenes. Planen var å studere i Oslo, og han flyttet til hovedstaden i 2014 og organiserte seg i Fellesforbundet samme år.
Han har jobbet på utallige restauranter, hoteller, skjenke- og spisesteder i Oslo, og har gjennom årene møtt folk som så på servitørjobben som et fag. Ja, et skikkelig respektabelt yrke med en lang historie.
Men nå er servitørjobben blitt et yrke i faglig forfall. Det orket han ikke lenger å se på. Han ville finne ut hva som med årene hadde skjedd.
– Jeg ville skrive ei bok for å presentere hva dette yrket er på godt og vondt, og hva god service er, sier han.
Mener regjeringen må gjøre mer
Det handler ikke bare om å få fagligheten inn i yrket igjen. Det handler også om høyere lønn, flere faste stillinger, flere tariffavtaler og en høyere organisasjonsgrad.
Tharaldsen har vært tillitsvalgt i flere år, og har en drøm om å endre bransjen.
I dag er servitøryrket et av de lavest lønnede yrkene i landet. Bare 10 prosent av servitørene er fagorganiserte.
– Det må vi få gjort noe med, sier han.
For elendigheten i bransjen handler ikke bare om Willochs liberalisering. Tharaldsen er ikke særlig imponert av de rødgrønne politikerne, heller. Han syns de har gjort svært lite. Han mener blant annet det må stilles krav til hvem som skal få skjenkebevillinger.
Arbeidstilsynet
Tharaldsens bok er full av eksempler på restauranter Arbeidstilsynet har besøkt og ilagt svært store bøter fordi mye har vært uakseptabelt og utenfor regelverket. Påfallende mange av disse restaurantene har vært innehaver av Michelin-stjerner. Samtidig skjer få eller ingen forbedringer.
Tharaldsen tror at konsekvensene for restauranteierne når de bryter arbeidsmiljøloven, ikke er store nok. Bøtene, som han mener er for små, tas i tillegg igjen på de ansattes lønninger.
– Tenk om eierne hadde like stor respekt for Arbeidstilsynet som de har for Mattilsynet. Det må svi litt mer økonomisk når bruddene på arbeidsmiljøloven er gjentakende, sukker han.
For snille medier
Tharaldsen mener mediene generelt er for snille med hotelleiere som for eksempel Petter Stordalen og Olav Thon. Begge er mangemilliardærer med hoteller hvor servitørlønna fortsatt er lav.
Tharaldsen forteller at det var vanskelige tider under koronapandemien, men at det var de ansatte som tok de største byrdene. Nå har mange hoteller og restauranter kjempeoverskudd, de skrur opp prisene, men de ansatte får ikke høyere lønn likevel.
– I de lokale lønnsforhandlingene bør det nå være rom for mer, sier han.
– Må selge oss dyrere
– Hva må gjøres for å reise et fag i forfall?
– Til slutt handler det om å rekruttere arbeidstakere til bransjen. Dessuten bør prosentlønna inn igjen.
Prosentlønnsordningen innebar at servitørene fikk en viss prosent av omsetningen. Den ble svekket utover 90- og 2000-tallet, og etter tariffoppgjøret i 2016 fikk arbeidsgiverne ensidig rett til å si opp ordningen. På Plaza, som var et av de siste hotellene i Norge med prosentlønn på banketten, forsvant den under koronapandemien, forteller Tharaldsen.
– Vi som jobber i bransjen, må dessuten på nytt begynne å forstå at arbeidet vårt er verdt noe, vi må selge oss dyrere. Det er noe av poenget med boka jeg har skrevet, sier Andreas Tharaldsen.
Lavtlønnet yrke
I 1974 tjente en servitør 126 prosent av
gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
I 2023 tjente en servitør i snitt 402.500 kroner
i året, 74 prosent av hva en industriarbeider tjente.
Servitører er blant de lavest lønnede yrkene
i landet. Av 359 yrker i Norge ligger servitørene på 352. plass, ifølge Statistisk sentralbyrå.
Anders Tharaldsen:
Hvem drepte kelneren?
Res Publica 2024
Res Publica
