Noen elsker debatter, andre hater dem. Vil du bli bedre til å diskutere, kan du lytte til den drevne debattlederen Sigrid Sollund.
Sollund har vært debattleder i NRK-programmet Dagsnytt 18 i nesten 20 år, men også vært innom Politisk kvarter, Søndagsavisa, Ukeslutt med mer.
Nylig ga hun ut boka «Vinn diskusjonen. Debatteknikk og samtalekunst», som handler om både opphetede debatter og hverdagslige samtaler. Her hevder hun at uenighet og small talk har det til felles at de begge kan skape stress.
Derfor er bokas fremste misjon å hjelpe folk med å senke skuldrene, få gjennomslag og kvitte seg med frykten for kleine samtaler. Eller som det står på bokas omslagsside: Lei av aldri å få gjennomslag? Av kjedelige diskusjoner i lunsjen? Eller gruer du deg til småprat med folk du ikke kjenner?
Dette er spørsmål både fagbevegelsens tillitsvalgte og folk flest ofte konfronteres med.
ERFAREN: Sigrid Sollund har ledet utallige debatter og har gode tips til hvordan du kan komme gjennom uten å tape ansikt.
Jan-Erik Østlie
Kanskje endrer du mening
Men må alle diskusjoner vinnes? Og hva vil det eventuelt si å vinne en debatt?
– En diskusjon trenger ikke munne ut i en seierherre hvor en av debattantene står igjen som taper. Jeg prøver å nyansere dette i boka. Ser vi litt bredere på det, kan du vinne en diskusjon hvis du tilegner deg ny kunnskap, ser verden fra et annet ståsted og forstår at det fins flere oppfatninger enn dine egne. Det gjør ditt sinn større, og kanskje skifter eller justerer du din mening. Noe som heller ikke trenger å være noen ulempe, sier Sollund.
Hun peker på at det er veldig mange som unngår diskusjoner fordi de er redde for å tape, miste ansikt, bli ydmyket eller avslørt. Hun skiller mellom å overtale og overbevise. Hvis du i en debatt har gode argumenter, og klarer å legge dem fram på en måte som overbeviser den andre om at du har rett, vil hun si det er en seier.
Viktig å lytte
Hersketeknikker anser hun som en ufin måte å oppføre seg på. Sollund vil heller at en diskusjon skal være opplysende og utvidende. Det er ingen boksekamp der debattantene bør ty til skitne triks.
Sollund trekker fram debattanten som er raus med sin meddebattant og for eksempel innrømmer at den andre også har viktige poenger. Torbjørn Røe Isaksen, den tidligere statsråden for Høyre i flere departementer, nevnes i boka som et eksempel på en sånn.
– Han kaller det at han er utstudert nyansert, sier Sollund, som legger til at det kan anes en viss kynisme i dette, men at det uavhengig av det, kan være tillitvekkende.
Det viser jo at du har forstått mer av sakskomplekset enn dine egne talepunkter. Og at du lytter.
– Å lytte til hverandre i en diskusjon blir aldri feil, sier hun.
Noe annet hun mener er viktig, er å være tydelig på hvor du sjøl vil i en debatt. Du kan ikke bare stille opp i en debatt for å forsvare deg. Da er du lite overbevisende.
Colourbox.com
Kontroller følelsene
Sollund mener det er viktig å være godt forberedt. For eksempel å spille gjennom i hodet hva du tror kan komme til å skje. Politikere gjør ofte dette når de skal ut i viktige utspørringer.
Skjønt, det er en del spontane diskusjoner som bare oppstår, enten det er i middagsselskaper eller ved lunsjbordet på jobben. Vi diskuterer hele tiden gjennom dagen uten å tenke over det, mener hun. Derfor kan vi komme opp i situasjoner vi ikke kan forberede oss på. Da kan det etter hennes mening være lurt å lytte ekstra godt, ta et skritt tilbake, ikke nødvendigvis gå i forsvarsposisjon, men heller ikke buse fram, eller gå til angrep og bli aggressiv.
– Det er lett å bli følelsesstyrt, er det lurt å kontrollere følelsene?
– Det er som regel lurt å prøve, i hvert fall, men det er ikke alltid det går. Noen trekker seg litt tilbake, blir veldig redde, mens andre blir lei seg. Vi er jo mennesker, det er lov å vise følelser. Det verste er de som prøver å bruke følelser bevisst, de som begynner å gråte eller noe sånt, for å prøve å oppnå ett eller annet. Det tror jeg ikke fungerer så godt.
Kjenn motstanderen
Sollund mener det også kan være lurt å finne ut litt om hvem det er du skal diskutere med. Ikke minst hva som er viktig for den andre. Og det kan være smart å vite mest mulig om den andre parten for å skjønne hva du skal vektlegge i dine argumenter.
Andre ganger skal du bli enig med den du diskuterer med, noe som ofte gjelder tillitsvalgte i en forhandlingssituasjon. Da må dine argumenter også virke bra for den andre.
Med eller uten publikum
Og så fins det ulike diskusjonsarenaer. Noen ganger er partene aleine, andre ganger har de tilhørere – enten i en sal med publikum eller lyttere som i Dagsnytt 18.
– Gjør dette stor forskjell?
– Det er en helt essensiell forskjell. Når du har publikum, er det dem du skal overbevise. Hvis du og jeg har en diskusjon oss imellom, vil jeg prøve å overbevise deg, og da forholder vi oss til hverandre på en helt annen måte enn hvis vi skal prøve å overbevise noen andre. Og skal vi prøve å overbevise noen andre, er det smart å prøve å gjøre avstanden så stor som mulig mellom deg og den du diskuterer med, fordi du skal prøve å få folk over på ditt lag. Men hvis vi diskuterer oss imellom, vil jeg prøve å minske den avstanden for å få deg over på mitt lag, forteller hun.
Og skulle du ha litt sceneskrekk og bli ekstra stresset av publikum og deres reaksjoner, kan det ifølge Sollund være et godt triks å plassere et menneske i salen som er vennlig innstilt til deg og kan gi deg et smil når du trenger det.
– Noen får veldig energi av publikum, mens de som er litt mer introverte og reserverte, har en ulempe, sier hun.
Avbrytelser og distraksjoner
Å bli avbrutt er en annen gjenganger i diskusjoner. Da kan du ifølge Sollund miste autoritet, miste tråden i resonnementet ditt. Hennes råd er å påpeke det. Hvis det da ikke opphører, virker det i hvert fall mye mer uhøflig neste gang det skjer. Og den som avbryter, taper ansikt.
Noe helt annet er andre distraksjoner som kan dukke opp like før du skal ut i en diskusjon, som kan føre til at du mister konsentrasjonen. Sollunds råd er å vende fokuset mot den som snakker, tvinge tanken bort fra deg og ditt, men hun innrømmer at det slett ikke er lett. En gang før den gravide debattlederen skulle på sending, fikk hun vite at hun hadde tvillinger i magen.
– Jeg tror ikke jeg hørte et eneste ord som ble sagt i den sendingen.
– Men du kom igjennom?
– Ja, men det var nok ikke den skarpeste sendingen jeg har hatt.
Uenighet er ikke farlig
Når det gjelder debattklima, så er kanskje dagens USA skrekkeksemplet.
– Hva med den opplysende debatten du tar til orde for, har den livets rett?
– Vi er ikke USA, og jeg tror ikke vi kommer dit med det første heller. Men vi må være på vakt. Denne boka er et innlegg for at vi ikke skal gå i den retningen. Uenighet er ikke farlig, uenighet betyr ikke at den andre hater deg. Å lytte til hverandres meninger er en måte å vise respekt på, sier Sigrid Sollund.
