Tekst og foto: Jan-Erik Østlie • jan.erik@lomedia.no

– Den sentrale faren som ligger i veksten til de høyreradikale partiene i Europa nå, er at dette kan komme til å svekke det liberale demokratiet, sier Øyvind Strømmen, forfatter av den nye boka «Hat. Fortellinger om ytre høyre.»

Hat og kulturell angst

– Hvor kommer ytre høyres hat fra?

– Vi kan ikke snakke om ytre høyre i dag uten å snakke om rasisme, sier Strømmen, som mener mye av hatet nettopp kommer fra rasismen.

Men misnøye og reaksjonære ideer er også ingredienser. Folk som på en eller annen måte har sluttet seg til ytrehøyrepartier, er gjerne mennesker som ikke har tiltro til det demokratiske systemet, som ikke har tiltro til de etablerte partiene, og føler at de har blitt svikta. Strømmen mener også det ligger mye kulturell angst i bunn av budskapet til ytre høyre – en kulturell angst som ofte slår over i det hatefulle. Og kulturell angst handler om frykten for et samfunn som de mener er i forfall, som styrer mot stupet. Til dette leverer ytrehøyrepartiene en alternativ framtidsvisjon.

Fire trender

I boka ser Strømmen på fire trender han mener er dominerende. For det første at i flere land har ytre høyre blitt en del av den etablerte politikken, det har skjedd en normalisering. For det andre har vi som alltid i Europa fått en import av ideer fra et stadig mer polarisert og splittet USA. For det tredje har vi fått en større grad av forbrødring der ulike miljøer har funnet sammen i mistro mot etablissementet og i troen på konspirasjonsteoretiske fortellinger. Stikkord her er koronapandemien som spilte ytre høyre sterkere. Og sist, men ikke minst, handler det mye om forestillingen om at samfunnet står foran et sammenbrudd som det haster med å få stanset.

Tyskland

Hvem skulle ha trodd at en oppblomstring av ytre høyre skulle være mulig i for eksempel Tyskland, et land med en mørk historie på dette området. Men nå har altså partiet Alternativ für Deutschland (AfD) vokst seg svært og sterkt. Strømmen syns det er vanskelig å svare på hvorfor dette har skjedd, men forteller at undersøkelser viser at en god del av AfDs velgere stemmer vel så mye imot de andre partiene, som de stemmer for AfD.

Det er lenge siden andre verdenskrig, noe av vaksinen kan ha forsvunnet, og en del av de historiske erfaringene er rett og slett glemt. Men AfD har ennå ikke blitt normalisert i den forstand at andre partier i Tyskland vil ha noe særlig med dem å gjøre. Og sjøl om det finnes stemmer i konservative partier som har lefla med ideen, så har de i Tyskland stort sett blitt møtt med ganske hard kritikk, forteller Strømmen.

Normaliseringen

Et skummelt og nærliggende eksempel på en normaliseringsprosess er Sverigedemokraterna (SD) som i mange år har jobbet hardt for å bli politisk stuereine. I dag er SD et støtteparti til den svenske regjeringen, noe som var utenkelig for bare kort tid siden. Og Strømmen mener partiet i tillegg har blitt mer høyreradikalt, ikke mindre. Strømmen påstår også at terskelen for konservative partier i Europa til å samarbeide med ytre høyre har blitt lavere.

Forbrødringen

Strømmen peker på et annet fenomen som har vokst fram i Europa den siste tiden, nemlig at ytrehøyrepartiene har fått en slags familiefølelse. I dag møtes de og utveksler ideer, senest i Madrid for relativt kort tid siden.

– En ting som har gitt fart til utviklingen av de høyreradikale bevegelsene i Europa, er koronapandemien. Ikke koronaen i seg sjøl, men misnøyen med en del av smitteverntiltakene, sier Strømmen.

Her kastet ytre høyre seg virkelig på den folkelige misnøyen. Og fikk med seg både gamle hippier og folk i andre alternative bevegelser.

MER STUEREINT: Strømmen har skrevet sin fjerde bok om ytre høyre. Den første kom i 2011. Forfatteren mener terskelen for konservative partier i Europa til å samarbeide med ytre høyre er blitt lavere på disse årene.

Jan-Erik Østlie

Importen fra USA

Strømmen mener at den politiske utviklingen i USA ikke må undervurderes.

– Den er ganske vesentlig for forståelsen av dagens ytre høyre i Europa, sier han, og mener at Trumps to valgseire har fungert som en vitamininnsprøytning for ytre høyre i Europa, sjøl om Trump ikke er så populær her.

– Fungerer det legitimerende for ytre høyres ideer at en sånn figur som Trump har dukket opp?

– Det er nok en del av bildet, sier Strømmen.

Han trekker også fram skepsisen til statsmakta, en særegen import fra USAs ytre høyre.

Sosiale medier er en mulighet

Det fins en del som gir sosiale medier og internettet skylda for oppblomstringen av Europas ytre høyre. Strømmen er ikke helt med på det. Han mener sosiale medier er viktige i den forstand at de har gitt ytre høyre en mulighet til å nå velgere som de har slitt med å nå i mange år gjennom de redaktørstyrte mediene. Og at de har vært gode på det. I tillegg gjør algoritmene det sånn at det polariserende innholdet vinner fram på sosiale medier.

– Går det an å drive kamp mot ytre høyre på sosiale medier?

– Ja, i høyeste grad. Det skjer jo også. Og det er de som har lyktes med det. Det tyske valget er interessant i den sammenheng. AfD gjorde et veldig godt valg i Tyskland, men et annet parti som gjorde det samme, var Die Linke, som er et radikalt venstresideparti. De har i veldig stor grad brukt sosiale medier, sier Strømmen, som mener at sosiale medier også er et verktøy og en mulighet for andre enn ytre høyre.

En advarsel

Han har skrevet tre bøker om ytre høyre tidligere. De kom i 2011, 2013 og 2014. Her har mye utviklet seg, og nye trender dukket opp.

– Er boka en advarsel?

– Ja, det er den. Ytre høyre er i vekst, i alle fall om man ser de lange linjene. Det har konsekvenser. Jeg så en anmelder som stussa over at jeg bare hadde snakket med folk jeg var enig med. Det har jeg ikke gjort. At jeg ikke har snakket med folk på ytre høyre, er et bevisst valg, fordi jeg ikke syns de nødvendigvis har så mye interessant å fortelle meg om det jeg faktisk jobber med. Å forstå ytre høyre lar seg utmerket gjøre ved å se på hva de skriver og hva de sier, uten å gi dem et mikrofonstativ, sier Øyvind Strømmen.

Res Publica