Da Kriminalomsorgen Innlandet på Kongsvinger utlyste to lederstillinger våren 2020, bestemte Joar Haug seg for å søke. På dette tidspunktet var han 61 år, operativ førstebetjent (vaktleder) og med erfaring som både assisterende fengselsleder og fungerende fengselsleder fra samme fengsel. Haug hadde lang fartstid fra kriminalomsorgen og relevant etterutdanning. NFF-medlemmet var også tillitsvalgt og en nøkkelperson i arbeidet med oppbygningen av Kongsvinger fengsel fra å være et lite til å bli et stort fengsel.
– Jeg regnet med at jeg hadde en god sjanse, sier Joar Haug til LO-Aktuelt, om hva han tenkte om mulighetene for en ny lederjobb i fengselet våren 2020.
Ble forbigått i stillhet
Vi møter Joar Haug hjemme på Skarnes i Sør-Odal kommune. Han har blitt 64 år og pensjonerte seg fra kriminalomsorgen våren 2022. Ved siden av å være pensjonert fengselsbetjent, jobber Haug i dag 50 prosent som bussjåfør med kjøring av skoleelever.
Våren 2020 regnet Joar Haug med å bli innkalt til intervju. Det varte og det rakk, og fem kandidater ble innkalt. Ansettelsene ble etter hvert klare, og Haug ble forbigått i all stillhet.
– Klart jeg ble litt lei meg, men jeg aksepterte det og la saken fra meg. Jeg tenkte at jeg kunne gå av med pensjon og gjøre noe annet mer spennende, sier han.
Klaget inn arbeidsgiver til nemda
Men Tom Svarva, daværende leder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) Kongsvinger fengsel, var godt informert om Joar Haugs jobbsøknad. Svarva reagerte da Haug ikke ble innkalt til intervju.
– Joar var en av de bedre kvalifiserte kandidatene til stillingen, sier Svarva som i dag er regiontillitsvalgt i NFF region øst.
Svarva tok saken videre til forbundsledelsen i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund. Asle Aase, forbundsleder i NFF, sier at da forbundet hørte om saken, tenkte de at det var noe som skurret. Forbundet kjente godt til Joar Haug fordi han hadde vært tillitsvalgt, og hadde lang fartstid i kriminalomsorgen.
– Dette var egentlig ikke en vanskelig sak. Joar Haug burde vært innkalt til intervju. Han hadde en rimelig rett til å fortelle om sine ambisjoner og hva han kunne tilføre i stillingen, sier Asle Aase til LO-Aktuelt.
Forbundet koblet inn LOs juridiske avdeling for å se om arbeidsgiver hadde brutt lov eller regelverk knyttet til diskriminering. Kriminalomsorgen Innlandet ble klaget inn for Diskrimineringsnemda august 2021.
Ikke personlig egnet
I Diskrimineringsnemda er det vanlig å ha skriftlige forhandlinger. I avslutningsfasen kan også partene få tilbud om en muntlig forhandling. Da kan medlemmene av nemda stille spørsmål til partene i saken. I de muntlige forhandlingene beklaget arbeidsgiveren overfor Joar Haug at det hadde vært en dårlig saksbehandling underveis.
I sammendraget fra nemda stiller Kriminalomsorgen Innlandet spørsmål ved Joar Haugs personlige egnethet til lederstillingen. De mener at han ikke er diskriminert på grunn av sin alder. De skriver at han «oppfyller formelle kompetansekrav», men at han ikke er en av «de beste kandidatene når det gjelder personlig egnethet.»
– Jeg har ikke spurt hva de mente med det. Hadde jeg vært 20 år yngre hadde jeg kanskje reflektert mer over den påstanden. Men det gikk ikke så inn på meg, sier Haug.
Ble diskriminert på grunn av alder
I Diskrimineringsnemdas enstemmige vedtak fra mars 2022 heter det at de andre søkerne som ble innkalt til intervju, i hovedsak var langt yngre enn Joar Haug. De som ble innstilt til stillingene, var alle i begynnelsen av 40-årene.
HAR FORSATT MYE Å GI: Joar Haug er i dag 64 år, pensjonert fengselsbetjent og jobber 50 prosent som bussjåfør med skolekjøring. Snømåkeformen er det heller ikke noe å si på.
Sissel M. Rasmussen
Nemda konkluderer med at Kriminalomsorgen Innlandet diskriminerte Joar Haug på grunn av alder, og arbeidsgiveren måtte betale en oppreisning til fengselsbetjenten på 45.000 kroner.
– Yes! Der fikk de den, tenkte Haug da vedtaket kom.
«Prinsipiell avgjørelse»
Pengene er ikke det viktigste for Joar Haug. Da avgjørelsen fra Diskrimineringsnemda ble kjent, feiret han med to glass akevitt foran et bål ved hytta si. Han fikk e-poster og gratulasjoner fra fengselsbetjenter over hele landet.
– Avgjørelsen er viktig for de som kommer etter meg. Det blir også lettere for tillitsvalgte å ha fokus på aldersdiskriminering, sier han.
Da han valgte å gå av med pensjon for snart et år siden, gjorde kollegene stas på ham. Inne i Kongsvinger fengsel er det nå et skilt som viser navnet på en uteplass som heter «Haugs plass».
Forbundsleder Asle Aase var bisitter under de muntlige forhandlingene i Diskrimineringsnemda.
– Det var viktig at forbundet tok denne saken, og at vi vant frem. Dette en prinsipiell avgjørelse, sier Aase.
Har lagt seg flate
Jan Korsvold, enhetsleder ved Kriminalomsorgen Innlandet, var også enhetsleder da saken med Joar Haug var oppe i Diskrimineringsnemda. Korsvold sier at saken med Haug har fått en konklusjon i nemda, som ledelsen har akseptert og tatt til etterretning.
– Dette var ikke bra jobbet fra vår side, og det har vi lagt oss helt flate for. Dette skal aldri skje igjen, sier Korsvold til LO-Aktuelt.
Hardt arbeid å få jobb som senior
Kari Østerud er direktør for Senter for seniorpolitikk. Det er et kompetansesenter som jobber for god seniorpolitikk i arbeidslivet. Hun forteller at diskriminering av eldre i arbeidslivet som oftest skjer på en av tre ulike måter. Mange opplever, som Joar Haug, at de ikke blir kalt inn til jobbintervju. Det er en vanskelig port å passere, sier Østerud.
– Forskning viser at det er ganske hardt arbeid å være senior og jobbsøker, sier hun.
Andre blir diskriminert når arbeidsplassen skal innføre nye måter å jobbe på. Da får ofte ikke de eldre være med på selve prosessen med implementering og omstilling. Dermed går de glipp av mye læring, sier Østerud.
– Det kan bli en slags selvoppfyllende profeti. At man går ut på dato fordi man har blitt plassert på tørkeloftet og ikke har fått lov til å være med på utviklingsprosessen, sier hun.
Betalt for å slutte
Eldre arbeidstakere er også utsatt for diskriminering i forbindelse med omstilling og nedbemanning. I noen bransjer er det vanlig å tilby de eldre gavepensjon, tidligpensjon eller sluttpakker, forklarer Østerud.
– I stedet for å kartlegge kompetansen deres, er det enklere å bare betale folk for å slutte. Selv om dette pakkes inn i en slags frivillighet, oppleves det nok ikke så veldig frivillig for den som får et sånt tilbud, sier hun.
Vi har lett for å tillegge eldre arbeidstakere negative egenskaper som de ikke nødvendigvis har, tror hun. Som at eldre er dårligere til å omstille seg eller blir fortere slitne enn yngre.
– Det finnes mye forskning som tar livet av disse mytene. Men de sitter ganske godt plantet i oss, sier hun.
Mangler kunnskap
For å bekjempe aldersdiskriminering på jobb trengs det mer kunnskap, mener hun. Også blant tillitsvalgte.
– Bare to av hundre bedrifter inkluderer alder i sitt arbeid med mangfold. Derfor er mitt råd til tillitsvalgte å sørge for å få kunnskap om alderisme og arbeid. Sånn at man ikke tar beslutninger basert på myter og stereotypi, oppfordrer hun.
Vil endre loven
I dag har arbeidsgiver plikt til å jobbe mot diskriminering på bakgrunn av etnisitet, kjønn og funksjonsevne, men ikke alder. Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon ønsker derfor en endring i loven.
– Vi ønsker at loven skal endres, slik at arbeidsgivere får en plikt til å jobbe aktivt også mot diskriminering som skjer på bakgrunn av alder. Vi mener det er viktig, ikke minst for å skape en bevissthet hos arbeidsgivere om at eldre ikke er annenrangs arbeidstakere, skriver Thon i en epost til LO-Aktuelt.
martin.slordal@lomedia.no
cathrine@lomedia.no
