Bygging i naturreservatet vil være med på å undergrave respekten for vern og lovverk, mener Torbjørn Dahl.
– Hvis det blir utbygging her, betyr det at menneskelige behov nok en gang settes foran naturens egenverdi, sier han. Dahl er leder for Lågendeltaets venner, og snakker pedagogisk og tydelig.
Det bygges firefelts E6 gjennom Innlandet, og det skal skje mest mulig «strakaste vei’n», som det heter i refrenget i DDEs landeplage «E6». Ny E6 med en fartsgrense på 110 kilometer i timen skal ifølge utbygger Nye Veier øke trafikksikkerhet og forbedre fremkommelighet, og også stimulere til «vekst og utvikling». Flere veier i Innlandet er allerede ferdigbygd, og flere står for tur, blant annet de 43 kilometerene mellom Moelv og Øyer. Bilistene vil spare ni minutter langs denne strekningen sammenlignet med i dag.
LÅGENDELTAET: Utsikt oppover dalen fra Lillehammer og nordover mot Øyer. Når snøen forsvinner vil sandbankene komme til syne.
Sissel M. Rasmussen
Det er her Lågendeltaet ligger, naturreservatet som Torbjørn Dahl snakker om. Dahl har topplua på og er klar for å guide en tur til stridens kjerneområde. Han leder en organisasjon med noen hundre medlemmer som kjemper for at vernebestemmelsen fra 1990 skal hindre utbyggingen. Skjønt, allerede skjærer fire bruer gjennom naturreservatet, men disse ble bygd i 1984, altså seks år før Lågendeltaet fikk vern som naturreservat. Miljødirektoratet har gitt naturreservater den strengeste formen for vern av natur.
Kampen nå står om hvorvidt ei femte bru skal bygges tvers gjennom deltaet.
Fuglenes rasteplass
Torbjørn Dahl, Hilde Rindal og Øyvin Aamodt myser mot sola der de står nede ved Hovemoen gård. Herfra ser de over deltaet til Tråsethstranda på andre siden, og det er tvers over her at den omstridte traseen og den femte brua planlegges. Nå ser vi hvitt, flatt landskap, men så fort snøen forsvinner kommer sandbankene og småøyene til syne, noe som er typisk for et elvedelta. Her lever beveren, og området er særlig viktig som rasteplass for trekkfugler på vei nordover etter en vinter i sør. Knekkand er observert her, en art som står på den såkalte rødlista som «sterkt truet».
SIER NEI Hilde Rindal og Torbjørn Dahl vil bevare naturreservatet. – Hvilken verdi har vernet natur? spør Dahl, som er leder av Lågendeltaets venner.
Sissel M. Rasmussen
Lågendeltaet naturreservat starter rett sør for Lillehammer og strekker seg langs strandlinja hele veien til et godt stykke nord for Fåberg. Fredningen fra 1990 innebærer at et viktig og spesielt våtmarksområde skal bevares i naturlig tilstand, med vegetasjon og dyreliv
– Det er vanskelig å be fuglene om å skifte landingsplass, påpeker Øyvin Aamodt med en viss sarkasme i stemmen.
Han sitter i Lillehammer kommunestyre for partiet Rødt og beskriver byggeplanene som det rene vanvidd i samfunnsutviklingen. Aamodt mener vi tjener oss rike på å ødelegge naturen.
KAMP: Øyvin Aamodt kjemper imot. Han sitter i kommunestyret for Rødt i Lillehammer.
Privat
– Hva vitenskapen forteller oss er det ingen tvil om, sier han, og sikter til den ferskeste delrapporten fra FNs klimapanel, som kom i starten av mars.
Panelet slår fast at kutt i utslipp ikke vil være nok for å unngå de mest dramatiske klimaendringene, men at også ødelegging av natur må stanses og at ødelagt natur må repareres.
LO-leder vil ha vei
Lågendeltaets venner mener E6 kan bygges på en annen måte. De ønsker utredning av det såkalte nullalternativet, noe som i korte trekk betyr bruk av dagens veitrasé, og at en lager forbikjøringsfelt med midtdeler. Da vil det ikke være behov for noen bro i reservatet.
Knut Arne Vassdokken er leder i LO i Sør-Gudbrandsdalen, sitter i kommunestyret for Arbeiderpartiet og leder planutvalget i Lillehammer kommune. Han sier at det nevnte nullalternativet allerede er utredet og skrinlagt, og ser ikke ett godt argument for å endre på E6-planene.
– Om vi blir tvunget til å ta et steg tilbake i prosessen nå, blir det ingen utbygging. E6 er nødvendig, fastslår Vassdokken.
JA-MANN: Knut Arne Vassdokken er leder i Sør-Gudbrandsdalen LO. Han ønsker utbyggingen hjertelig velkommen.
Privat
Vassdokken peker på at det var Stortinget som først vedtok veiutbyggingen, før Lillehammer kommunestyre sa ja. Nå prøver de lokalt å finne den beste løsningen, sier han.
– Ny vei er viktig for de mange i Oslo-området med hytter her. De vil komme seg tryggere og raskere fram, sier Vassdokken.
Reiseliv og offentlig sektor sysselsetter flest folk i området. Vassdokken sier han har tro på at en ny vei kan bidra til å skape nye industrier, uten å spesifisere hva det kan være. Han påpeker samtidig at ny E6 blir en «nasjonal transportkorridor» forbi Lillehammer.
– Hva sier dere til kritikerne av at veien skal gå gjennom et vernet område?
– Det de sier, er ikke riktig. Deltaet er menneskeskapt, og det er lite fugl i området. At de prøver å forhindre nødvendig utbygging av E6 med at dette er inngrep i urørt natur, er uhørt, fortsetter Vassdokken.
– Noen vil hevde at LO er en viktig samfunnsaktør som kan bidra til å skyve samfunnsutviklingen i en «grønnere» retning, der effektivisering og spart tid ikke nødvendigvis alltid er et gode. Hva sier du til det?
– LO er en viktig samfunnsaktør, punktum. At vi bygger ut og skaper vekst er det viktigste. Hvis natur må vike, så må den vike, menneskeliv er viktigere enn alt annet, fastslår han.
– Ikke bygge i verneområder
– Vi lever i en naturkrise og hensynet til natur er kanskje viktigere enn noen gang før, står det i en e-post fra kommunikasjonsavdelingen i Klima- og miljødepartementet til LO-aktuelt, signert minister Espen Barth Eide fra Arbeiderpartiet.
RESERVAT: I naturreservatet finnes flere ulike fuglearter. Beveren holder også til her.
Sissel M. Rasmussen
Når et område er vernet etter naturmangfoldloven, er vernet ment å være varig. Det skal være svært strengt å få unntak fra vernet, og det kan bare skje ved vesentlige samfunnsinteresser eller sikkerhetshensyn. Områdevern sikrer nasjonalt mål om bevaring av natur for kommende generasjoner, skriver de videre. De sier også at regjeringen ifølge Nasjonal transportplan ikke vil planlegge samferdselsprosjekter gjennom verneområder i årene framover.
Lille Amazonas
Helt urørt av mennesker er Lågendeltaet naturreservat ikke. Hilde Rindal er en av dem som padler kajakk her når vannet er fritt for is. Men i perioden mellom 15. april og 15. mai er det strengere regler for ferdsel, det er den mest sårbare perioden for trekkfuglene.
110 KM/T: Ny firefelts E6 fra Moelv og nordover mot Øyer skal skjære gjennom reservatet. Strekningen er på 43 kilometer og tidsbesparelsen for bilister vil være på ni minutter.
Nye veier AS
Da Lågendeltaets venner ble stiftet for et par år siden, følte Rindal at hun endelig fikk kanalisert engasjementet sitt. Hun mener motstanderne av utbyggingen, inkludert henne selv, kom altfor sent på banen. Ei ny bru gjennom deltaet vil endre området fullstendig, tror hun. Rindal sier hun blir trist når hun tenker på det som kanskje skal skje.
– Lillehamringene vender seg oftest mot fjellet, og derfor er det også vanskelig å få folk til å engasjere seg for Lågendeltaet. Dette er en skjult perle for de fleste, det er mange som ikke kjenner til lagunene her. Det er en oase som jeg kaller for lille Amazonas, forteller hun.
Elvedelta er viktige for mange plante- og dyrearter, men mange delta er ifølge Miljødirektoratet så sterkt berørt av inngrep at de ikke lenger er naturlige økosystem.
Død laks og andre varer
– Bedriftene her trenger kompetanse, huggu og hender. Og infrastruktur! sier Jon Kristiansen og gestikulerer entusiastisk.
HASTER MED NY VEI: Jon Kristiansen leder NHO Innlandet og mener ny vei er viktig for Gudbrandsdalen og Norge. Her står han med Mjøsbrua i bakgrunnen. .
Sissel M. Rasmussen
Regiondirektøren for NHO Innlandet står på en parkeringsplass på nordsiden av Mjøsbrua og prater om hvordan nye E6 både skal utvide og knytte sammen bo- og arbeidsmarkedet i Mjøsregionene, altså stedene som omkranser Mjøsa. Om noen minutter må han sette seg i bilen igjen for å delta i et nytt Teams-møte. Det er travle dager.
Som mange av landets øvrige regioner mangler også Innlandets bransjer arbeidskraft. Reiselivet, bygg- og anleggsbransjen og deler av industrien trenger folk. I fjor lyste Nav Innlandet ut 30.000 ledige stillinger, det var ifølge Kristiansen 40 prosent flere enn i «normalåret» 2019.
– Hva mener du om at veien skal bygges gjennom et naturreservat?
– Det er et krevende område å bygge vei i, men jeg stoler på at myndighetene finner gode løsninger. Jeg er mest opptatt av framdriften.
Kristiansen beskriver Innlandet som et stort veikryss med trafikk fra alle himmelretninger. Våpen og andre varer skal ut i verden fra Raufoss Industripark på Toten, sjømaten fra Trøndelag og Vestlandet likeså. Transporten skal skje fortere enn før, for verdier skal skapes og næringer utvikles.
– En død laks har det veldig travelt! sier Kristiansen, før han løper videre til neste avtale.
Søker unntak fra vern
Forslaget til reguleringsplan for veistrekningen er nå ute til annen gangs offentlig høring, med høringsfrist i slutten av mars. Ny trasé for E6 gjennom naturreservatet krever unntak fra fredningsbestemmelsene, noe utbygger Nye Veier har søkt Statsforvalteren i Innlandet om. Sier Statsforvalteren «ja», er Lågendeltaets venner klare til å sende inn en klage til Miljødirektoratet. Deres avgørelse er endelig, og det eneste som da kan gjøres er å gå til sivilt søksmål mot staten.
– Alle oppgraderinger av dagens E6 forbi Lillehammer vil komme i konflikt med reservatet og viktige naturverdier, skriver Christian Altmann i en e-post.
STRIDENS KJERNE: Her er den planlagte nye brua over Lågendeltaet, fra området rundt Hovemoen gård (t.h. i bildet), over til Traasethstranda på andre siden av elvedeltaet.
Illustrasjon: Nye Veier
Han er kommunikasjonsdirektør i Nye Veier, og skriver videre at selskapet har laget en «kompensasjonsplan» for å bøte på skadene. De skal rense forurenset veivann,sørge for støyskjerming og minimere lysforurensing. Brua skal heller ikke ha objekter som stikker opp, forklarer Altmann. Videre har de sammen med Statsforvalteren gått inn for å verne et areal nord for Lågendeltaet som såkalt kompensasjonsareal. Rykkhustjønning naturreservat er også i trekkrute for fugl.
Skape verdier
Altmann sier at de erkjenner at det meste av menneskelig aktivitet kan ha negative konsekvenser for klima og naturmangfold, men at de jobber for at negative konsekvenser skal bli færrest mulig.
– Ut fra et klimaperspektiv kan en si at økt mobilitet er et onde, men ut fra et verdiskapingsperspektiv kan en kanskje si at det er positivt, fortsetter Altmann.
Han mener at det finnes en sammenheng mellom infrastruktur og arbeidsplasser og vekst, der kortere pendleravstand skal gi et mer sammenhengende bo- og arbeidsmarked.
Han ramser opp stikkord som flere arbeidsplasser og høyere sysselsetting, og mer skatt til kommunene, samt at selve anleggsfasen også skaper arbeidsplasser.
Høster kritikk
Selskapet har siden de ble opprettet av Stortinget i 2016 rukket å få en god del kritikk for veiprosjektene sine, blant annet for at de bygger ut i et forrykende tempo til tross for motstand, og for at veiene beslaglegger mye natur. Naturvernforbundet er en høylytt kritiker særlig av en fartsgrense på 110 kilometer i timen, som de hevder krever ekstra store arealinngrep. For da må siktlinjene være lange, med slake svinger og stigninger i landskapet. Nye Veier selv svarer at de planlegger vei for 110 kilometer, men at det er opp til andre myndigheter å sette skilt med fartsgrense.
Gir ikke opp
Sola står fortsatt høyt på himmelen. Torbjørn Dahl i Lågendeltaets venner retter på topplua og sukker litt, men har slett ikke gitt opp kampen for reservatet. I verste fall går de rettens vei.
MOTORVEI: Akkurat her, der høyspentlinjene går over Lågendeltaet, skal den nye motorveibrua etter planen komme..
Sissel M. Rasmussen
– Området brukes til menneskelig rekreasjon, men hovedpoenget her er selve vernevedtaket. Hvor mye er vernet natur verdt og kan vi egentlig se på at naturen taper nok en gang?
anne.siri@lomedia.no
