JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Når folk er sikkerhetspolitikk

FRAFLYTTING:

Når folk er sikkerhetspolitikk

Sissel M. Rasmussen

Norske myndigheter vil at folk skal bo i Vardø, en by som ligger 28 kilometer fra Russland. Men hvem skal bli værende her når videregående-linjer legges ned og arbeidsplasser forsvinner?

– Vardø blir til en død hytteplass hvis videregående legges ned, sier Lilli Onseid (16).

Førsteklassingen sitter i kantina, hvor elevene kan komme og spise gratis grøt før skoledagen starter. Hun skryter av miljøet. Her er det ingen kunstige skiller mellom dem som går studiespesialisering og dem på yrkesfag. Elevene føler at de blir hørt når de foreslår ting. Vardø har færrest elever som slutter blant alle de videregående skolene i Finnmark, men det hjelper visst lite når søkertallene likevel er lave og fylkeskommunen ikke får kronene til å strekke til. I vinter demonstrerte unge vardøværinger igjen mot nedleggelse. Hva skjer når en skole trues med nedlegging? Jo, sannsynligvis vil flere folk flytte vekk og færre vil ønske seg hit.

– Her må det bo folk

– Vi bor på tuppen, og her må det fortsette å bo folk, sier Onseid.

Lilli Onseid er vararepresentant i elevrådet og har så mye engasjement at hun deltar på alle møtene selv om hun ikke må. Hva hun mener med «tuppen», ser du fort ved å ta en titt på norgeskartet. Vardø er Vest-Europas østligste by med Barentshavet rett utenfor. Omtrent uansett hvor du står i byen kan du se fire digre, hvite kupler, det såkalte Globus-anlegget. Radaranlegget er USAs og Natos viktige «ører» inn mot militær aktivitet på den tungt bevæpnede Kolahalvøya, halvøya som ligger lengst nordvest i Russland.

– Vi bombes først hvis Norge blir bomba, tror Onseid.

GOD PLASS: Lilli Onseid har seks klassekamerater og trives med det. Såpass lave elevtall gjør det derimot dyrt å drifte skole og nå legges flere linjer ned.

GOD PLASS: Lilli Onseid har seks klassekamerater og trives med det. Såpass lave elevtall gjør det derimot dyrt å drifte skole og nå legges flere linjer ned.

Sissel M. Rasmussen

Hun har støtte fra statsminister Jonas Gahr Støre i at det må bo folk her. Ved flere anledninger har han sagt at synkende befolkning i nord, og særlig i Finnmark, utfordrer norsk sikkerhetspolitikk.

– Et stadig mer folketomt Finnmark er dumt og bekymringsfullt for folk i Finnmark. Det skjønner jeg, og det hører jeg. Men det er også et alvorlig varsko for hele Norge, for der slutter Norge, og der begynner Russland.

Dette sa statsministeren i en tale da han besøkte Troms sist vinter, ifølge NRK.

Taktisk flyging mot byen

Vardø ligger bare 28 kilometer fra Russland, og russerne har drevet med taktisk flyging mot byen, uten at det virker som folk flest i det daglige bekymrer seg for bomberegn fra naboen i øst. De vet selvsagt at militærfamilier fra USA bor i byen for å oppgradere radaranlegget, men snakker ikke så mye om det.

NABO: Russland ligger bare noen kilometer unna Vardø. Flere frykter at radaranlegget i byen gjør den til et utsatt mål.

NABO: Russland ligger bare noen kilometer unna Vardø. Flere frykter at radaranlegget i byen gjør den til et utsatt mål.

Sissel M. Rasmussen

Byen er fylt opp av fargerike trehus, mange av dem preget av hard vind og mye vær. Nede ved havet ligger det storslåtte heksemonumentet til minne om 91 lokale ofre som ble brent som hekser på 1600-tallet. I Vardø var det byttehandel av fisk og korn mellom nordmenn og russere, pomorhandel. Under andre verdenskrig fostret kommunen mange partisanere som kjempet mot nazistene på Sovjetunionens side. Etter jernteppets fall på tidlig 1990-tall tok kontakten over landegrensene seg opp, men tidene forandret seg altså igjen.

Arbeid og grønt skifte

Vardø kommune har nå under 1900 innbyggere. Folketallet er mer enn halvert siden slutten av 1970-tallet, og folk fortsetter å flytte. Bjørn Johansen er regionleder for LO Troms og Finnmark og sitter på fylkestinget for Arbeiderpartiet. Han sier det er beklagelig, men vanskelig å berge videregående-linjer når budsjettet er så stramt. Johansen vil ha flere helårlige arbeidsplasser for å unngå at folk «renner ut» fra regionen. Han mener Finnmark er nøkkelen til det grønne skiftet, noe Vardø-ordfører Ørjan Jensen er skjønt enig i. Jensen er landets første og eneste ordfører fra Miljøpartiet De Grønne, og fra det romslige kontoret sitt i Vardø rådhus foreslår han å bygge vindmøller langs de lange, slake veistrekningene i området, så en slipper å sprenge i fjell og ødelegge mer natur enn nødvendig. Når oljekrana skrus igjen for godt, vil sentrale politikere komme løpende mot nord, tror Jensen. Han tror også at folketallet vil øke igjen.

Vardø har hatt både rekefabrikk og fiskebruk. Fiske er fortsatt en viktig næring her, men da den såkalte leveringsplikten av fangsten forsvant, forsvant også mange arbeidsplasser på land.

GRØNN: Norges første og eneste ordfører fra Miljøpartiet De Grønne, er Ørjan Jensen. Her foran Vardø rådhus.

GRØNN: Norges første og eneste ordfører fra Miljøpartiet De Grønne, er Ørjan Jensen. Her foran Vardø rådhus.

Sissel M. Rasmussen

– Må være forutsigbart

Gratis barnehage, billigere flybilletter, lengre ferier. Forslagene har vært mange fra ulike hold til hvordan en skal få folk til å ville bli på et sted som Vardø. Senterpartiets Bengt Fasteraune er medlem av Stortingets utenriks- og forsvarskomité. Han mener litt gunstigere ordninger kan være vel og bra, men stedene må også framstå som attraktive i seg selv. Forutsigbarhet er også viktig.

– Vi kan ikke hvert år ha den samme, evige diskusjonen om hvilke linjer som skal bestå eller forsvinne fra en skole. Dette må være forutsigbart og i Finnmark er det være riktig at skolene behandles noe ulikt hvis vi også vil ha folk på de minste stedene, sier han.

Å sette av midler på for eksempel forsvarsbudsjettet for å opprettholde en skole som Vardø videregående, tror Fasteraune riktig nok er vanskelig.

– Rasering av skoletilbudet

– Vi lever i en kystkultur hvor folk er kjent for å være åpne, noe vi også ser i de imøtekommende ungdommene våre, sier Nina Merete Stene.

Hun har vært lærer ved Vardø videregående skole i 19 år. Stene har omskolert seg flere ganger og undervist i ulike fag etter behov. Nå er hun sosiallærer og faglærer i psykologi. Som tillitsvalgt ved skolen og hovedtillitsvalgt for Skolenes landsforbund i Finnmark, engasjerer hun seg stort i skolesaken. Dårlig økonomi og lave søkertall gjør ifølge fylkeskommunen at mange skoler i Troms og Finnmark kutter i linjer. Fem linjer fjernes fra Vardø videregående, to av dem får starte opp for ett år til fordi Vardø kommune selv stilte med 1,6 millioner kroner. Stene kaller det som skjer for en rasering av skoletilbudet. Studieforberedende klasser må ha ti elever for å få støtte, mens yrkesfag må fylle sju plasser. Små steder som Vardø og Tana lider særlig under denne politikken, som Stene mener er lite distriktsvennlig.

– Det koster å drive skole her, sier hun.

SKOLEPOLITIKK: Nina Merete Stene er lærer ved Vardø videregående og hovedtillitsvalgt for Skolenes landsforbund i Finnmark.

SKOLEPOLITIKK: Nina Merete Stene er lærer ved Vardø videregående og hovedtillitsvalgt for Skolenes landsforbund i Finnmark.

Sissel M. Rasmussen

Stene mener det betyr mye for ungdommene med et trygt og stabilt skoletilbud, også for «borteboerne» som tilbringer ukene på hybel i Vardø. De følges opp tett og blir blant annet vekket om morgenen, hvis de vil.

Et fat med ferske kanelsnurrer bæres inn i kantina av en elev på baker- og konditorfag-linja. Linja legges ned nå til sommeren, og det betyr at det ikke lenger finnes baker- og konditorfag i hele Finnmark.

SISTE BOLLER: Kantineansvarlig og renholder Hilde Røtvold og miljøarbeider og vaktmester Morten Wilhelmsen nyter noen av de siste kanelbollene som ble laget på baker- og konditorfaglinja. Nå legges linja ned.

SISTE BOLLER: Kantineansvarlig og renholder Hilde Røtvold og miljøarbeider og vaktmester Morten Wilhelmsen nyter noen av de siste kanelbollene som ble laget på baker- og konditorfaglinja. Nå legges linja ned.

Sissel M. Rasmussen

Planen for høsten

Til høsten blir Lilli Onseid andreklassing, og hun får fortsette med fagkombinasjonen hun ønsket, nemlig tysk og realfag. Om hun blir elev i Vardø også sisteåret, det vet hun ikke ennå. Linja er nemlig vedtatt nedlagt fra høsten 2023. Men nå er det sommerferie.

anne.siri@lomedia.no

10.06.2022