JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Folk går fortsatt på jobb i Afghanistan – men får ikke lønn

Folk går fortsatt på jobb i Afghanistan – men får ikke lønn

JORDMØDRE: Kvinner under utdanning i Paktia-provinsen. Det er uvisst hvilke forhold disse kommende jordmødrene vil jobbe under.

JORDMØDRE: Kvinner under utdanning i Paktia-provinsen. Det er uvisst hvilke forhold disse kommende jordmødrene vil jobbe under.

Afghanistankomiteen

Helsepersonell og offentlig ansatte har ikke fått lønn på månedsvis. Enkelte familier ser seg nødt til å selge barna sine. Denne vinteren i Afghanistan er brutal.

anne.siri@lomedia.no

– Bekymringen ligger ikke i framtida, den er her og nå. Helsearbeidere og offentlig ansatte har ikke fått lønn på månedsvis, forteller Habib Wakeelzad på telefon fra Kabul.

Wakeelzad er lege og leder for helseprogrammet i den norske Afghanistankomiteen. Organisasjonen har over 800 lokalt ansatte.

Han forteller at arbeidsfolk er frustrerte, at de fortsatt går på arbeidet og utfører noen av pliktene sine, men at de gjerne bare jobber en kort økt før de drar igjen.

– Pasienter får fortsatt helsehjelp, men ikke som før. Sykehusene mangler medisiner og medisinsk utstyr, og de går tomme for gass og diesel og generatorene fungerer ikke, fortsetter Wakeelzad.

LEGE: Habib Wakeelzad jobber for den norske Afghanistankomiteen. Fra Kabul rapporterer han om en beintøff hverdag for afghanere flest.

LEGE: Habib Wakeelzad jobber for den norske Afghanistankomiteen. Fra Kabul rapporterer han om en beintøff hverdag for afghanere flest.

Afghanistankomiteen

Tørke og matmangel

Den afghanske vinteren kan være brutal, den tenker ikke på dem som fryser. Pandemien har rammet landet hardt, det samme har tørken. Afghanistan er et jordbruksland og tørke gir lite vann og dårlige avlinger. Matmangelen er stor. Da Taliban tok makten 15. august i fjor, innførte det internasjonale samfunnet harde økonomiske sanksjoner for å utøve press mot det nye regimet. Ifølge FN er landet helt avhengig av bistandsmidler.  

– Hvis ikke det internasjonale samfunnet stopper sanksjonene og finner en umiddelbar løsning på bankkrisen i Afghanistan, vil flere mennesker dø av sult denne vinteren enn under tjue år med krig og konflikt, skrev flere menneskeretts- og solidaritetsorganisasjoner i en kronikk i Bistandsaktuelt i desember.

Barn til salgs

Fram til august hadde mange vanlige mennesker fortsatt sparepenger. Nå er det så godt som tomt. Folk selger ting de eier på gata, og i noen tilfeller det som enda verre er: enkelte familier selger barna sine for å overleve.

– Før har vi sett tvangsekteskap og barneekteskap, men at familier selger barn for å overleve er noe nytt her, forteller Habib Wakeelzad. 

Legen forteller også om en stigende selvmordsrate. Både yngre og eldre velger å ta livet sitt.

FN beskriver situasjonen som en av verdens raskest voksende humanitære kriser, og kom nylig med sin mest omfattende appell for ett enkelt land noen gang: det trengs over 4,4 milliarder dollar for å unngå en humanitær katastrofe i år. FN sier disse pengene vil «gå rett i lomma på sykepleiere og helsepersonell», så helsevesenet kan opprettholdes. Organisasjonen ber også om penger til å hjelpe afghanske flyktninger i fem naboland.

SMIL: Nyutdannede farmasøyter og bioingeniører i Paktia-provinsen i januar 2021. Om smilene er like store i år, er uvisst.

SMIL: Nyutdannede farmasøyter og bioingeniører i Paktia-provinsen i januar 2021. Om smilene er like store i år, er uvisst.

Afghanistankomiteen

Penger til helse

Habib Wakeelzad er også tilknyttet det offentlige helsevesenet og forteller at han som lege hjelper venner og familier når det trengs.

Som leder for Afghanistankomiteens helseprogram, reiser han mye rundt i deler av landet. Nylig deltok han i en avgangsseremoni for nyutdannede jordmødre og sykepleiere. Det er uvisst hvilket arbeidsliv disse unge menneskene begir seg ut i.

anne.siri@lomedia.no

Forfulgte fagforeningsfolk i eksil i Frankrike

Afghanistans fagforening NUAWE har gått fra å være bannlyst til å aksepteres av regjeringa til å bli forfulgt igjen. Noen av dem lever nå i eksil i Frankrike.

– Å gi oppmerksomhet til de evakuerte fører til flere trusler mot familiene som fortsatt er igjen i landet, sier Jeroen Beirnaert. Han er direktør for menneskerettigheter og faglige rettigheter i International Trade Union Confederation (ITUC).

ITUC har siden Taliban overtok makten i Afghanistan vært svært forsiktig med å dele informasjon om situasjonen for fagforeningsfolk i landet. Som mange andre sivilsamfunnsaktører er de nå under sterkt press og i mange tilfeller forfulgt. Ifølge Jeroen Beirnaert har ikke situasjonen blitt bedre.

– Samtidig som dette er sensitive opplysninger, er det viktig at verden får kjennskap til de enorme menneskerettighetsbruddene i landet, fortsetter Beirnaert, som holder til i Brussel.

På plass i Frankrike

Den første gruppen av afghanske fagforeningsfolk, de som hadde pass, kom til Frankrike tidlig i fjor høst. Blant disse var tre personer i ledelsen i National Union of Afghanistan Workers and Employees (NUAWE). Siden august har både ITUC og fransk fagbevegelse, med støtte fra det franske utenriksdepartementet, jobbet for å evakuere afghanske fagforeningsfolk, inkludert familiemedlemmer. Beirnaert beskriver denne prosessen som svært komplisert, og det jobbes fortsatt med å evakuere flere.

Var bannlyst

NUAWEs historie strekker seg tilbake til 1960-tallet. Organisasjonen var bannlyst under Taliban-regimet mellom 1996 og 2001, og i disse årene opererte de i eksil fra Pakistan. Med Talibans fall ble NUAWE igjen gradvis akseptert som en legitim samfunnsaktør som kunne utfordre regjeringa i alt fra likestillingsspørsmål til arbeiderrettigheter. Fordi de inntok en mer synlig og kritisk samfunnsrolle kom de også mer på kant med myndighetene, og begynte etter hvert å motta trusler. I 2016, to år etter at Ashraf Ghani ble president, opplevde NUAWE at bankkontoer ble fryst og bygninger konfiskert. De har også en svært aktiv kvinnelig visepresident som de siste årene har reist rundt i landet og snakket om kvinners rettigheter og arbeidsliv, noe som bidro til at NUAWE var i en svært farlig situasjon da Taliban tok makten i fjor.

Skal igjen operere i eksil

Nå er NUAWE igjen klar for å operere i eksil. Organisasjonen har i dag under 200.000 medlemmer, hovedsakelig statlig ansatte, men også ansatte i privat sektor. I mars planlegges det en konferanse for NUAWE i Frankrike, der også internasjonal fagbevegelse skal informeres om situasjonen i Afghanistan. Jeroen Beirnaert sier videre at at ITUC ikke har noen dialog med Taliban og at de heller ikke ønsker det mens det pågår menneskerettighetsbrudd i så stor skala.

anne.siri@lomedia.no

14.01.2022