Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

Ragnhild Heyerdahl

ragnhild@lomedia.no

LO-kongressen har staket ut kursen for de fire neste årene fram til 2029. Etter fem dager med debatt har delegatene funnet løsninger på de store stridsspørsmålene på kongressen.

Dette er de viktigste vedtakene kort oppsummert:

Valg av ny LO-ledelse

Kine Asper Vistnes går fra å være nestleder i Fellesforbundet til å bli ny LO-leder. 48-årige Vistnes var valgkomiteens eneste kandidat etter at Styrkes Frode Alfheim trakk sitt kandidatur. 

Utskiftningene på toppen var rekordstor. Are Tomasgard fra Forbundet Styrke og Trude Tinnlund fra Fellesforbundet er de eneste som bidrar til kontinuitet i ledelsen. Sju av ni personer er nye i LO-ledelsen og dermed uten erfaring fra å lede organisasjonen med over én million medlemmer.

Valgkomiteens innstilling, som ble vedtatt av kongressen, betyr også at LO-ledelsen utvides og vil bestå av ni og ikke åtte personer som i forrige kongressperiode.

Det ble stilt et benkeforslag mot Frode Engen fra Arbeidsmandsforbundet som LO-sekretær, men Markus Hansen fra EL og IT Forbundet – som inntil nylig satt i ledelsen i partiet Rødt – tapte kampen.

LO-KONGRESS: Peggy Hessen Følsvik (t.v) har vært LO-leder siden 2021. Etter kongressen tar Kine Asper Vistnes over klubba og toppjobben i LO.

Brian Cliff Olguin

Kompromiss om AFP

Et av de store stridstemaene på LO-kongressen var avtalefestet pensjon (AFP). Her sto LOs to største forbund, Fagforbundet og Fellesforbundet, for hver sin linje.

Per i dag er AFP en kvalifiseringsordning. Det innebærer at man må oppfylle visse kriterier for å kunne ta ut AFP fra 62 år. Om man ikke oppfyller kriteriene, får man ingenting. Fellesforbundet har ønsket å bygge videre på denne ordningen, men gjøre det enklere å kvalifisere.

Fagforbundet på sin side ønsket en ordning der AFP-pensjonen avhenger av hvor lenge man har jobbet i en virksomhet med tariffavtale. Jo flere år i en AFP-bedrift, dess større opptjening.

LO-kongressen landet til slutt på et kompromiss. I vedtaket heter det at «LO vil (...) styrke AFP-ordningen gjennom at arbeidstakere i tariffbundne virksomheter opparbeider rett til AFP, basert på antall år i virksomheten.» Det er dette Fagforbundet har kalt en opptjeningsordning.

Samtidig kommer vedtaket Fellesforbundet i møte. «Arbeidstakere som har fylt femti år skal opprettholde rettigheter som følger av dagens ordning. De vil også kunne motta AFP etter dagens ordning hvis de har minst 18 års opptjening i tariffbundet virksomhet samlet og har minimum 7 år mellom 50 og 62 år», står det i vedtaket. Det er uklart om dette er ment som en overgangsordning eller ikke.

LO ønsker også å gi mulighet for AFP til uføre, basert på opptjening fram til de blir uføre.

Brian Cliff Olguin

Flertall for Israel-boikott

Et overveldende flertall på LO-kongressen stemte for en skjerpet politikk mot Israel.

LO-ledelsen ville ha kulturell, akademisk og sportslig boikott av israelske aktører som støtter opp under okkupasjonen, men de ønsket ikke økonomisk boikott. De ble nedstemt på kongressen. 240 av delegatene stemte for økonomisk boikott. 69 stemte mot.

Uttalelsen går dermed lenger enn det LO-ledelsen ønsket seg. 

Hvis okkupasjonen av palestinske områder ikke opphører innen september i år, som FNs generalforsamling har krevd, bør Norge ta initiativ til en internasjonal boikott, heter det i vedtaket.

LO bruker også ordet «folkemord» om det som den palestinske sivilbefolkningen blir utsatt for. Mindretallet i redaksjonskomiteen ville heller ikke bruke ordet folkemord, men heller formuleringen «ufattelige lidelser».

Vedtaket innebærer at LO vil arbeide for at dette er noe regjeringen skal følge opp. Ap-leder Jonas Gahr Støre har understreket at partiet hans er uenig.

Håvard Sæbø

LO sa nei til strømforslag

I forkant av LO-kongressen var det ventet debatt om kraft- og energipolitikk. Delegater fra Fellesforbundet forsøkte å få LO-kongressen med på å skjerpe kraftpolitikken, men fikk ikke støtte.

Forslaget som lå på bordet, hadde som sitt viktigste budskap at kraftproduksjonen må opp. Opposisjonen var opptatt av å sikre større politisk kontroll over krafta. Fellesforbundet reiste forslag om å ta strømmen av børs, reforhandle kabelavtalene, elektrifisere sokkelen med havvind, og ikke innføre EUs fornybardirektiv. Alle disse forslagene led nederlag. Komiteen gikk heller ikke inn for at LO skal jobbe for å få Norge ut av Acer, EUs energibyrå.

Redaksjonskomiteens forslag til handlingsprogram og politisk uttalelse, fikk flertall. «Økt krafttilgang vil gi forutsigbare og konkurransedyktige kraftpriser som er avgjørende for husholdninger, næringsliv samt offentlige og private virksomheter», heter det i vedtaket.

Her er noen av formuleringene i det nye handlingsprogrammet: 

• LO mener at det må utvikles konkrete tiltak for å sikre forutsigbare og konkurransedyktige kraftpriser til bedriftene.

• Det må utredes om et statlig strømkjøpsselskap kan være et virkemiddel.

• LO mener det må være et mål at Norge gjenetablerer konkurransedyktige kraftpriser.

• LO mener at erstatning av de to eldste danmarkskablene bør inngå i en helhetsvurdering knyttet til realisering av havvindparker med forbindelser til Norge og utlandet.

Penger til Rødt – mindre til Sp

LO har tradisjon for å gi penger til rødgrønne partier på venstresiden.

LO-sekretariatet hadde innstilt på å gi til sammen 29 millioner kroner til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, men ingenting til Rødt. Et klart flertall i salen gikk til slutt inn for å gi 1,5 millioner kroner til partiet. Det er første gang siden LO-kongressen i 2013 at Rødt får valgkampstøtte fra LO.

Sekretariatet hadde også innstilt på å gi Senterpartiet 3 millioner kroner, men kongressen valgte å halvere dette beløpet – fra 3 millioner kroner til 1,5 millioner kroner.

Beløpet på 29 millioner kroner til de rødgrønne fordeler seg dermed slik:

Ap: 20 millioner kroner

SV: 6 millioner kroner

Sp: 1,5 millioner kroner

Rødt: 1,5 millioner kroner

Jan-Erik Østlie

Oljekompromiss ligger fast

Ett av de store stridstemaene på forrige LO-kongress var om LO skal jobbe for at deler av olje- og gassressursene skal bli liggende urørt. En samlet kongress vedtok et kompromiss. De ble enige om at oljeressursene som skal bygges ut, må være «økonomisk og klimamessig bærekraftige» og at «det vil medføre at deler av ressursene på norsk sokkel vil ligge urørt».

I forkant av årets kongress sa Norsk Tjenestemannslag (NTL) at de ønsket et mer offensivt LO i klimapolitikken. Fellesorganisasjonen (FO) sendte inn et forslag om at all leting etter nye olje- og gassforekomster på norsk sokkel må opphøre umiddelbart og at eksisterende produksjon må reduseres.

Men etter at redaksjonskomiteen hadde jobbet med en tekst som flest mulig av delegatene kunne enes om, inneholdt den ingen slike formuleringer. Kompromisset fra forrige kongress ble stående.